01.07.2011: En 61 år gammel kvinne fikk brystsmerter og forbigående synstap, deretter vansker med bruk av høyre arm og taleforstyrrelser. Tilbakevendende arteriovenøse tromboser gjorde henne i løpet av fem måneder til en dement og pleietrengende pasient. En 61 år gammel kvinne hadde migrene med visuell aura med siste anfall ca. ett år før den aktuelle innleggelsen. Fra 15-årsalderen røykte hun ca. 15 sigaretter daglig. En uke før den aktuelle innleggelsen fikk hun brystsmerter som strålte ut mellom skuldrene og synstap på høyre øye som varte i 5 – 10 minutter. To dager senere oppsøkte hun kiropraktor på...

01.07.2011: Bekymring for lite liv er en vanlig årsak til konsultasjoner i tredje trimester og er ofte en utfordring i svangerskapsomsorgen. Det finnes ingen enhetlig definisjon på lite liv. Barn i magen sparker og oppfører seg ulikt, slik at det er hver enkelt kvinnes subjektive oppfatning som er avgjørende. – Det er viktig at gravide blir kjent med barnet i magen slik at de kan reagere når aktiviteten endrer seg, sier lege Julie Victoria Holm Tveit. I sin avhandling Decreased fetal movements in late pregnancy – importance today? har Holm Tveit og medarbeidere vist at det er muligheter for...

01.07.2011: I 1933 skiftet islandsk psykiatri kurs. Mekaniske tvangsmidler ble tatt ut av bruk og brent. Flere somatiske terapiformer som ble introdusert på denne tiden, ble på Island avvist pga. mulige hjerneskader, høy dødelighet og frykt hos pasientene. Denne myke arven preger mye av dagens psykiatri på sagaøya. I april 2010 dro ansatte ved psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssykehus og Rådet for psykisk helse på studietur til Island for å se nærmere på et land som verken har egen lov om psykisk helsevern eller bruker beltesenger. Vi besøkte behandlingssteder i Reykjavik, helsedepartementet...

01.07.2011: Angiotensin II-antagonist påvirket ikke forekomsten av vaskulær sykdom og død ved atrieflimmer. Personer med atrieflimmer har økt risiko for akutte kardiovaskulære hendelser. Kan behandling med angiotensin II-antagonisten irbesartan redusere denne risikoen? I en ny multisenterstudie var om lag 9 000 pasienter med permanent atrieflimmer eller med minst to atrieflimmeranfall de siste seks månedene inkludert (1). I løpet av studieperioden var det ingen forskjeller i forekomsten av hjerneslag, hjerteinfarkt og død mellom pasienter randomisert til irbesartan eller placebo. Det samme gjaldt...

01.07.2011: I både medisinsk og allmenn litteratur benyttes ordene opioid og opiat ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Ordene «opioid» og «opiat» stammer fra ordet «opium». Opium er navnet på den melkehvite plantesaften (av gresk: opos = saft) som siver ut når man skjærer et snitt i en moden opiumsvalmue (fig 1). Hva er et opiat? Definisjonen på et opiat er et legemiddel fremstilt fra opium (1) –  (2). Vi skiller mellom naturlige og semisyntetiske opiater. De naturlige opiatene (morfin, kodein, tebain, noskapin og papaverin) er bestanddeler i plantesaften opium, mens de...

17.06.2011: Det er sol og sommer. Men får befolkningen nok vitaminer gjennom naturlige vitaminkilder? Dette spørsmålet har vært stilt mange ganger gjennom tidene, også i Tidsskriftet nr. 18/1938. I en artikkel (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1062 – 84) gjennomgås vitamin for vitamin med dets kilder og mengdeangivelser, mye testet ved dyreforsøk. Vitamininnholdet i friske og hermetiske næringsmidler. Av Gulbrand Lunde, Stavanger.

17.06.2011: Overlevende etter kreft er oftere arbeidsløse sammenliknet med den øvrige befolkningen. Det viser en ny Cochrane-analyse. Analysen omfattet randomiserte, kontrollerte studier (n = 14) og kontrollerte før- og-etter-studier (n = 4) med fokus på psykologiske, fysiske, medisinske eller multidisiplinære intervensjoner til kreftpasienter med henblikk på arbeidssituasjon. Det var i alt 1 652 deltakere (1). Eneste signifikante funn var at en multidisiplinær intervensjon med både fysiske og psykologiske komponenter førte til at en høyere andel kom tilbake til arbeid (OR 1,87; 95 % KI 1,07 – 3,27)...

17.06.2011: Pasienter med artrose i kne eller hofter har økt mortalitet sammenliknet med allmennbefolkningen. Det viser en ny studie fra England. Deltakerne ble rekruttert fra The Somerset and Avon Survey of Health, som er en populasjonsbasert kohortstudie med 28 000 personer over 35 år som er tilfeldig utvalgt fra 40 allmennpraksiser i Sørvest-England. Studien omfattet 1 163 pasienter som hadde radiologisk bekreftede symptomer på artrose i kne eller hofter (1). Deltakerne fylte ut spørreskjemaer og gjennomgikk en klinisk undersøkelse. Oppfølgingstiden var 14 år (median). Artrosepasientene hadde økt...

17.06.2011: Det er mykje å lære av rapporten til Sverre Rørtveit og medarbeidarar i Tidsskriftet nr. 7/2011 om influensapandemien i Austevoll (1). Rørtveit informerte innbyggjarane og førebygde spreiing av influensa. Sjølv om dei fleste e-postane og samtalane hans var med helsepersonell og publikum i kommunen, var det òg mykje kommunikasjon med statlege etatar. Vi i Folkehelseinstituttet vil saman med Fylkesmannen og Helsedirektoratet samordne informasjon og rapporteringsordningar betre neste gong. I juli 2009 varsla fleire mikrobiologiske laboratorium oss om at analysekapasiteten var sprengd. For å sikre...

17.06.2011: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 675 – 9 I litteraturlisten er korrekt gjengivelse av referanse 5 og referanse 15 som følger: 5. Folkehelseinstituttet. Statusrapport om ny influensa A (H1N1) versjon 2,23. Oktober 2009. www.fhi.no/dokumenter/0c20db9282.pdf (12.6.2010). 15. Folkehelseinstituttet. Statusrapport om ny influensa A (H1N1). 8. oktober 2009. www.fhi.no/dokumenter/afee12f0e5.pdf (20.5.2010).

17.06.2011: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 801 – 2 I Tidsskriftet nr. 8/2011 side 802 er det i referanse 1 feil årstall for publisert artikkel. Riktig referanse skulle vært: Flaatten K. Humanitært arbeid må telle. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 337.

17.06.2011: Evidensbasert medisin har med sine randomiserte studier og metaanalyser hatt enorm betydning for klinisk medisin. Vi har nå langt sikrere kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker – og om hva som til og med kan være skadelig. Men evidensbasert medisin er dessverre blitt vulgarisert til bare å handle om evidens og til systematisk nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap. Evidensbasert medisin har vist oss at ikke-medikamentelle behandlingsstrategier har bedre effekt enn sovemedisiner ved søvnforstyrrelser hos eldre (1), at rask reduksjon av blodtrykket ved akutt hjerneslag ikke har...

17.06.2011: Hypertensjon er en av de ti viktigste faktorer for den globale sykdomsbelastning og er estimert til å være årsak til mer en sju millioner dødsfall årlig. Det tilsvarer omtrent 13 % av årlige dødsfall på verdensbasis (1). Den tredje EUROASPIRE-undersøkelsen er en tversnittsstudie av forebyggende tiltak for pasienter med koronarsykdom. Sammenliknet med tidligere gjennomførte EUROASPIRE I og II konkluderer den med at det fortsatt bare er en tredel av pasientene som blir henvist til livsstilsprogrammer, mens medikamentforskrivingen øker (2). Både arv og livsstil er relatert til blodtrykksnivå...

17.06.2011: Alois Alzheimer (1864 – 1915) var tysk lege. Hans mest kjente pasient, Auguste Deter (1850 – 1906), var 51 år da hun utviklet det som senere skulle bli kalt Alzheimers sykdom eller Alzheimers demens. Tidligere brukte man begrepet «presenil demens» når pasienten var under 65 år. I dag betegnes denne pasientgruppen «yngre med demens». At man bruker 65 år som grense for å skille mellom yngre og eldre, er historisk betinget, ikke vitenskapelig. Helsepersonell i førstelinjetjenesten har ikke alltid nok kunnskap om at nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, personlighetsendringer og språkvansker kan...

17.06.2011: Permanent elektrisk stimulering av sakralnerverøtter, sakralnervestimulering (SNS), ble tatt i bruk i siste halvdel av 1970-årene av Brindley og medarbeidere som behandling av nevrogen urinretensjon (1). Vel ti år senere kom de første pasientseriene som viste positive resultater av behandlingen hos denne pasientgruppen (1, 2). Den første rapporten om effekt av sakralnervestimulering hos tre pasienter med analinkontinens kom i 1995 (3). Metoden ble tatt i bruk i 1999 ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som første sykehus i Norden. Sakralnervestimulering benyttes nå ved en rekke...

17.06.2011: En mann i 70-årene ble utredet for kronisk høyresidig hodepine. Bortsett fra et hengende øyelokk og lett anisokori, typisk for Horners syndrom, ble det ikke påvist nevrologiske utfall. Cerebral MR avdekket en tumor (pilhoder) i høyre sinus cavernosus. Sinus cavernosus (grønt omriss av venstre side) utgjør et venøst rom dannet av durale folder på hver sin side av kilebeinet og sella turcica, som ligger på øvre flate av dette. Et horisontalt segment av a. carotis interna med dets sympatiske pleksus i adventitia følges tett av n. abducens gjennom denne kanalen på hver sin side av hypofysen, der...

17.06.2011: Helsetjenesten har organisatoriske og kapasitetsmessige problemer med å gi rusmiddelavhengige nødvendig tilpasset behandling og oppfølging. Selvhjelpsgrupper er brukerbaserte, støttende fellesskap som kan supplere de offentlige tjenestene. Både forskning og helsepolitiske føringer oppfordrer til en større bruk av selvhjelpsgrupper. Da lov om sosiale tjenester kom i 1992, ble hovedansvaret for koordinering av tiltak for personer med rusmiddelproblemer knyttet til sosialkontoret. Henvisninger fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten måtte derfor i realiteten gå via sosialtjenesten i...

03.06.2011: Arvelige feil i gener som regulerer utvikling og aktivitet av immunceller kan ha betydning for om gravide utvikler svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning bidrar til økt sykelighet og dødelighet for både mor og foster. Det finnes ingen god behandling, bortsett fra forløsning. Det er en klar opphopning av svangerskapsforgiftning i visse familier. Mona Høysæter Fenstad har kartlagt områder i genomet som er assosiert med risiko for tilstanden. – Utgangspunktet for våre studier var en kohort av kvinner med og uten svangerskapsforgiftning i HUNT-biobanken (den andre helseundersøkelsen i...

03.06.2011: Risikoen for søvnproblemer er spesielt økt ved kronisk hodepine. Det viser forskning fra Trondheim. Artikkelens førsteforfatter er forskerlinjestudent. Sammenhengen mellom søvn og hodepine er ufullstendig kartlagt. Mens man i flere epidemiologiske studier har evaluert sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og uspesifikk hodepine, er det gjort få undersøkelser hvor søvnforstyrrelsene er blitt målt ved hjelp av validerte spørreskjemaer og hodepinediagnosen er stilt etter intervju med nevrolog. Forskere i Trondheim har nå studert sammenhengen mellom søvnproblemer og hodepinetype samt...

03.06.2011: Den europeiske fusidinresistente impetigoklonen av gule stafylokokkar er i minking. Det viser ein ny studie frå Austevoll. I starten av 2000-talet var det kraftige oppblomstringar av impetigo i dei skandinaviske landa og på dei britiske øyane. Mikrobiologiske studiar viste at impetigo på begge sider av Nordsjøen var relatert til ein ny fusidinresistent klon av gule stafylokokkar, som fekk nemninga «epidemic European fusidic acid-resistant impetigo clone» (EEFIC). For å følgje prevalensen av infeksjonssjukdommar og endringar i bakterielle årsaksfaktorar i populasjonar er det naudsynt med...

03.06.2011: Norske leger har lengre arbeidsuker enn de fleste andre yrkesgrupper (1, 2), men er også gjennomgående svært tilfredse i jobben (3). En sammenlikning av tyske og norske sykehusleger viste at de norske legene var statistisk signifikant mer fornøyde med arbeidstiden sin enn de tyske (4). Sykehusleger har i stor grad regulert arbeidstid som det er lett å måle objektivt, og det finnes en rekke studier der sykehuslegenes arbeidstid og arbeidstidsmønster er brukt som forklaringsvariabler, både når det gjelder pasientsikkerhet (5) og legenes egen helse og velvære (6, 7). I motsetning til...

03.06.2011: Normal aldring medfører flere endringer i nervesystemet. Samtidig med disse endringene ses det i høy alder en økning i forekomsten av nevrologisk sykdom (1). Dette medfører at nevrologisk undersøkelse av gamle og tolking av funnene kan by på store utfordringer. En korrekt nevrologisk diagnose forutsetter at man kan skille fysiologisk aldring fra patologiske forandringer i nervesystemet. Dersom fysiologiske forandringer oppfattes som patologiske, kan dette resultere i overdiagnostisering. Motsatt kan manglende kunnskap om normal aldring føre til underdiagnostisering. I begge tilfeller kan...

03.06.2011: I cellemembranen sitter mange ulike typer pumper som har evnen til å transportere kroppsegne og kroppsfremmede stoffer inn og ut av cellene. ABC (ATP-bindende kassett)-transportører finnes i både eukaryote og prokaryote celler. Hos mennesket er det påvist 49 ABC-gener, som deles inn i sju subfamilier og angis med bokstavene A–G (1). En av disse subfamiliene (ABCA) er omtalt i Tidsskriftet tidligere (2). Den har en sentral rolle i cellulær lipidtransport. Pumpeproteiner i cellemembranen har også farmakologisk betydning. Denne artikkelen omhandler de ABC-transportører som vi i dag vet har slik...

03.06.2011: I medisinen finnes både et verdinøytralt naturvitenskapelig og et verdiladet relasjonelt sykdomsbegrep. I denne kronikken drøftes praktisk bruk av verdiladede relasjonelle helse- og sykdomsbegreper i NAV-systemet. Jeg anvender den svenske filosofen Lennart Nordenfelts helsefilosofi, der menneskets evnedimensjon er sentral. Evnebaserte helse- og sykdomsbegreper bidrar til å skape rom for faglig og etisk refleksjon i møter mellom brukere/pasienter og NAV-systemets fagfolk. Som det ble påpekt i den medisinske Konsensusrapport til Trygderetten i 1994, finnes det to vesentlige og forskjellige...

03.06.2011: I Tidsskriftet nr. 9/1935 har Carl Schiøtz (1877 – 1938) en gjennomgang av fire store tabeller med vekt- og høydemålinger av kvinner (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 516 – 22). Han betoner sterkt nødvendigheten av å se vekten i forhold til høyden og «pointerer» at en vektundersøkelse er et ledd i en totalundersøkelse. Under drøfting av et tilfelle der vekten er 15 % over den gjennomsnittlige, er anbefalingen om å gå ned i vekt likevel ikke helsemessig begrunnet, men estetisk: «I almindelighet bør en kvinne av den vekt, om hun ønsker å bevare ungdomstypen, søke å komme ned til ialfall 71,5...»...

20.05.2011: Hva er viktig når man har brukket ryggen, fått livet snudd opp ned og ser for seg en fremtid som funksjonshemmet? Hvilke tenkemåter gir mening og retning for livet? Hvilke mål og normer stilles opp i helsevesen, velferdsordninger og politikk? I Norge har normalitet og inklusjon vært uomstridte mål og prinsipper i over førti år. Like fullt diskuterer man fremdeles gapet mellom idealer og realiteter. Fra tidlig i 1960-årene ble det i Norge arbeidet for å etablere en samlet offentlig politikk overfor funksjonshemmede, og for at denne skulle baseres på integrering og normalisering. I årtiene etter...

20.05.2011: Tidsskriftet nr. 14/1986 var et jubileumsnummer med mange artikler om Legeforeningens rolle i samfunnet, gratulasjoner fra ulike legemiddelfirmaer og en historisk gjennomgang av foreningens strukturer. Her vises Legeforeningens generalsekretærer i perioden 1886 – 1986 (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 1260).

20.05.2011: Andel dødsfall blant norske LAR-pasienter som kan tilskrives QTc-forlengelse og hjerterytmeforstyrrelser er ekstremt lav. Katinka Anchersen har i sin avhandling sett på dødelighet og helseproblemer knyttet til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Hun har bl.a. undersøkt dødeligheten før, under og etter LAR-behandling samt forekomsten av QTc-forlengelse blant LAR-pasienter og dødelighet som følge av dette. I internasjonale studier er metadonbehandling knyttet til forlenget QTc-tid på > 500 ms, noe som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall brå død. – Denne forekomsten er...

20.05.2011: Å opprettholde et høyt fysisk aktivitetsnivå fra ung voksenalder gir mindre vektøkning som middelaldrende. Risikoen for vektøkning er størst i overgangen fra ung voksen til middelaldrende. Det er dokumentert at et høyt fysisk aktivitetsnivå gir vekttap, men det er usikkert om vedvarende høyt aktivitetsnivå fra ung voksenalder beskytter mot vektøkning senere i livet. Det er bakgrunnen for en amerikansk studie, der man fulgte 3 554 kvinner og menn gjennom 20 år (1). Gjennomsnittsalderen ved studiestart var 25 år. Deltakerne ble inndelt i kategorier etter sitt fysiske aktivitetsnivå og ble...

20.05.2011: Storrøyking midt i livet dobler sannsynligheten for demens 20 år senere, ifølge en prospektiv studie med over 21 000 deltakere. En sammenheng mellom røyking og demens har vært kontroversiell. I en ny studie har man fulgt 21 123 amerikanere over 23 år (1). I løpet av studieperioden utviklet 5 367 av deltakerne demens. Etter korrigering for en rekke bakgrunnsfaktorer hadde storrøykere over 20 år tidligere mer enn dobbelt så stor risiko for demens (justert hasardratio 2,14). Liknende tall ble funnet både for Alzheimers demens og vaskulær demens. – Det er tidligere påvist en sammenheng mellom...