20.05.2000: Utvalget skal vurdere hva som inngår i begrepet terminal sedering og om dette er det beste navnet å bruke på en slik behandling. De skal drøfte om terminal sedering kan være vanskelig å skille fra eutanasi og assistert selvmord og hvordan dette skillet kan gjøres tydelig. Hvilke pasienter er målgruppen for slik behandling og hva er indikasjonene for å sette den i gang? Skal for eksempel eksistensiell problematikk være grunnlag for å vurdere terminal sedering eller bare somatiske smerter? Hvilke diagnostiske og terapeutiske prosedyrer bør være gjennomført før terminal sedering vurderes brukt...

20.05.2000: Klinikere rekrutteres nå fra hele verden via Internett til å delta i forskning for å rette på dette. Den første artikkelen fra forskergruppen stod i Lancet i fjor. Man valgte kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som eksempel og gjennomgikk 21 lærebøker om klinisk undersøkelse utgitt mellom 1957 og 1998 for å finne hvilke kliniske tegn som ble oppgitt å ha sammenheng med denne tilstanden (1). I alt 40 ulike tegn ble omtalt, men ikke for noen var graden av sammenheng med den kliniske tilstand oppgitt. En gjennomgang av de medisinske databasene Medline for 1966–98 og Embase for 1980–98 gav bare...

20.05.2000: Dr. John Parboosingh, leder for all medisinsk Internett-basert videreutdanning i Canada listet opp fem krav til medisinsk utdanning over Internett: Den må møte pasienters behov, involvere leger og medarbeidere på samme arbeidsplass, baseres på en-til-en-tilbakemeldinger til bruker, være helt integrert i arbeidsdagen og på arbeidsstedet, og det må være dokumentert at den virker. Det vil bli stadig mer vanlig at leger bygger opp sitt eget læringsprogram i samråd med spesialistforeningene og kolleger på arbeidsplassen. Mange i USA og Canada snakker nå om at det snart vil være unødvendig å reise...

30.04.2000: – Vi har brukt DNA-mikromatriser til å studere aktiviteten i mer enn 8 000 gener i ca. 70 brystkreftsvulster. Det viser seg at hver enkelt svulst har et unikt genportrett, avhengig av hvilke gener som er skrudd av eller på. Man kan finne ut om vekststimulerende gener er overaktive eller om veksthemmende gener er slått av. Nettopp genene som styrer celle- og tumorveksten er av terapeutisk interesse, sier professor Anne-Lise Børresen-Dale ved Det Norske Radiumhospital. Differensiert diagnostikk Bruken av DNA-mikromatriser (eng. DNA microarrays) som et molekylærgenetisk diagnostisk verktøy var et...

30.04.2000: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) samarbeider med Det Norske Radiumhospital om å videreutvikle DNA-mikromatriseteknologi, såkalt genetisk profilering, til biomedisinske forskningsformål (1, 2). – Målet er at de to sentrene skal kunne betjene andre forskningsmiljøer. Dette forutsetter at vi utvikler effektive datavitenskapelige analysemetoder og infrastrukturer, sier Astrid Lægreid, førsteamanuensis ved Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk ved NTNU. Tverrfaglig satsing Hun samarbeider med blant annet Ola Myklebost ved Avdeling for tumorbiologi ved Radiumhospitalet...

30.04.2000: I 1999 fikk Produkt- og Elektrisitetstilsynet innmeldt 302 ulykker og nestenulykker med elektromedisinsk utstyr. Dette er en fordobling fra året før. 145 uhell, dvs. nesten halvparten av tilfellene, oppstod ved bruk av nye, datastyrte arbeidsstasjoner for anestesi ved Rikshospitalet og Haukeland Sykehus. Tilsynets gransking viser at fem av 14 innmeldte dødsfall skyldtes vedlikeholdssvikt eller feil bruk av elektromedisinsk utstyr. Reell utvikling Hans Lie, fagsjef for elektrisk utstyr i Produkt- og Elektrisitetstilsynet, sier at tilsynet normalt får rapportert 150–200 ulykkeshendelser hvert år...

30.04.2000: Rutinane blei endra for å hindre at dette kunne hende om att. Feilen kunne blitt forklart på ein for alle aktørane lukkeleg måte, familien inkludert, men då hadde samme hending kunne skje på nytt. Risikoteam rykker ut Hendinga blei skildra på ein konferanse om medisinske feil i London 21. mars. Doni Haas, sjukepleiar og leiar for Corporate Risk Management ved Martin Memorial Health System i Florida og anestesiolog Charles Vincent ved samme sjukehus framheva at dette arbeidet hadde vore umuleg dersom ikkje dei hadde hatt ein tradisjon med «blame-free» rapportering av feil og dersom...

30.04.2000: Internett har så avgjort stor nytteverdi for deg som barnelege når du skal holde foredrag, informere om en meget sjelden genetisk sykdom, når du lurer på hvordan man gir intravenøs ernæring til nyfødte ved de store nyfødtavdelingene ute i verden, når foreldrene til en av dine kronisk syke pasienter har med 50 sider utskrift fra Internett eller når en kollega på Vestlandet sender deg siste utkast til artikkelen dere skriver sammen på e-post for at den kan bli ferdig i morgen. Mine seks nyttigste Internett-sider: Metacrawler www.metacrawler.com Denne søkemotoren søker i basene til mange av de...

30.04.2000: – En åpen fulltekstversjon på Internett må kunne kalles en milepæl i Tidsskriftets 120-årige historie, sier redaktør Magne Nylenna. Han mener at den nye tjenesten har gjort Legeforeningens nettside www.legeforeningen.no til et av de mest innholdsrike og nyttige nettstedene for norske leger. Ingen passord Siden 1996 har Tidsskriftet hatt egne hjemmesider, der innholdsfortegnelsen og sammendrag av artikler har vært lagt ut. Noen få artikler har vært publisert i sin helhet. Nå blir alt det redaksjonelle stoffet tilgjengelig på nettet. – Hvorfor publiseres Tidsskriftet nå i fulltekst på Internett...

30.04.2000: De må ha satt fingeren på et ømt og forsømt punkt, legene i Bergen som tok initiativ til Filosofisk poliklinikk. For hvem kunne ha drømt om at det er mulig å samle et par hundre mennesker en onsdagskveld for å høre to filosofer samtale om hva et menneske er? Enten temaet har vært medisinens symbolske og religiøse betydning, fordeling av verdens helseressurser eller sjelelig feilernæring i legestudiet, har auditoriet på Haukeland Sykehus vært bemerkelsesverdig godt fylt opp. Skjønt, ikke nødvendigvis av leger, får vi vite av Edvin Schei, som ved rask opptelling kom frem til at kun 20 av 270...

30.04.2000: Det er konklusjonen i en studie i regi av Legeforeningens forskningsinstitutt fra 1997 (1). Studien var en del av legekårsundersøkelsen som omfattet over 9 000 leger. En del av undersøkelsen inneholdt 20 påstander om kvaliteten på kommunikasjonen mellom leger. Påstandene skulle fange opp graden av åpenhet og dialog, gjensidig aksept og oppmuntring etc. mellom kolleger. En tredel av legene som besvarte spørreskjemaet, var uenige i påstanden «flesteparten av mine kolleger vil åpent innrømme profesjonelle og personlige feil». Nesten like mange var enige i påstanden om at det sjelden blir satt ord...

10.04.2000: Foreløpig er fire kurs lagt ut på nettet som et prøveprosjekt (se ramme). – Dersom disse kursene blir positivt mottatt, vil Legeforeningen vurdere mulighetene for å utvikle liknende kurs for andre spesialiteter. Mange leger er allerede aktive Internett-brukere. Vi tror derfor det etter hvert vil bli naturlig å bruke nettet til kompetanseutvikling, sier Bjørn O. Hoftvedt i Pedagogisk avdeling, Legeforeningen. Enkeltkurs Tjenesten består av flere enkeltkurs, hver på 5–10 leksjoner. Hver leksjon vil bestå av tekst, figurer, eksempler og oppgaver og avsluttes med en test med nøkkelspørsmål fra...

10.04.2000: – Alle journalene er bevart. At varmen ikke ødela backuptapen, er nesten for godt til å være sant, sier Brynjar Reberg. Han er en av de tre legene som mistet praksisen sin da Klemetsrud helse- og sosialsenter på Søndre Nordstrand i Oslo brant ned til grunnen natt til 23. februar. 18 000 journaler berget Kl 0430 om morgenen ble Reberg og kollegene Signe Flottorp og Tron Torkildsen varslet av alarmsentralen om at arbeidsstedet stod i flammer. De var hjelpeløse tilskuere til at legekontorene med alt medisinsk utstyr gikk tapt i den eksplosive brannen. Brynjar Reberg forteller at røykdykkere og...

10.04.2000: I helsevesenet finnes det nå standardiserte meldinger for rekvisisjon og svar fra laboratorier og røntgen, resepter og diverse trygdemeldinger og legeregningsoppgjør fra Rikstrygdeverket. – Elektronisk formidling av prøvesvar fra sykehus og private laboratorier til primærleger har pågått i ca. ti år, forteller Arnstein Leonardsen ved Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH). – Prøvesvarformidlingen har ofte vært basert på proprietære teknologiske løsninger og utvekslingsformater. Slike løsninger erstattes nå av standardiserte (les EDIFACT-baserte) løsninger (tab 1). Det betyr at...

10.04.2000: Nossent er overlege ved Revmatologisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø. – Aller mest bruker jeg sykehusets eget intranett hvor jeg både kan få prøve- og røntgensvar, forteller han. Skal han anbefale nettsteder for kolleger, velger han disse: PubMed Ut i verden har jeg en klar favoritt, og det er PubMed: www.ncbi.nlm.nih.gov/PubMed/ Denne adressen bruker jeg daglig for å finne svar på mange av de spørsmålene som dukker opp ved en universitetsklinikk. Nettstedet har en rask søkemaskin og tillater nedlasting i tekstformat til lagring av en egen litteratur og referansedatabase. Adressen...

10.04.2000: Filmen er regissert av svenske Lasse Hallström og er bygd over John Irvings roman av samme navn. Det isolert beliggende barnehjemmet søkes av unge par og enslige kvinner som enten skal nedkomme eller ønsker svangerskapet avbrutt. Barn som vokser opp der, adopteres bort etter hvert som interesserte melder seg. I et dystert utseende hus formidles varme og kjærlighet fra de ansatte, spesielt fra legen Wilbur Larch som spilles av Michael Caine. Lille Homer Wells er et spesielt barn som blir forsøkt adoptert bort to ganger uten hell. Dr. Larch fatter en særlig interesse for den begavede gutten og...

10.04.2000: Rådet skal ikke uttale seg om prioritering i forhold til enkeltpasienter, men gi råd om hvordan både nye og etablerte behandlingstilbud og tjenester skal prioriteres i forhold til hverandre. Dette omfatter forebyggende tiltak, tiltak for kronisk syke, tiltak for døende og mennesker med uhelbredelige sykdommer og alternative behandlingsmetoder. Spørsmål knyttet til effektiv ressursutnyttelse for å sikre et likeverdig tilbud uavhengig av kjønn, pasientgruppe og geografisk bosted er også lagt til det nye rådet. Det skal også gi råd om fordeling av høyspesialiserte sykehustjenester. Ved innføring...

10.04.2000: Det klages over at leger er lite villige til å ta på seg lederoppgaver. Men gir den medisinske utdanning egentlig motivasjon for lederskap? Får studentene den innsikt i helsevesenets og sykehusenes styringsmekanismer som skal til å for se spennende utfordringer? Kan vi moralisere over studenter som ikke velger en vei vi ikke har vist dem? Hvis vi vil høste ledere, må vi så. Etter hvert fant vi flere furer der vi ønsket bedre avling. Det ble en uke til ettertanke for avgangskullet om det å være lege i en sammenheng. Ledelse er meningsfylt Kan behovet for helsetjenester i et samfunn noensinne...

10.04.2000: Til det siste kjempet foreningen mot den nye loven som legger til rette for at hvem som helst kan være eneeiere av apotek. Halmstrået var kravet om at farmasøytene skulle sikres en eierandel på minst 51 %, noe som ikke vant gehør blant de folkevalgte. – Vi mener at farmasøytisk eierskap vil bidra til at de faglige aspektene ved apotekdriften vil bli holdt høyere i hevd, sier Vibeke Lem Nordahl til Tidsskriftet. Monopoltendenser Frem til januar 2001 er Apotekerforeningen, som organiserer samtlige av landets apotek og er en av landets eldste arbeidsgiverforeninger med sine 119 år, nødt til å...

10.04.2000: Utprøvningen av nevronavigasjonssystemet SonoWand ved Nevrokirurgisk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim (RiT), er et konkret eksempel på at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) satser på medisinsk teknologi (1). Arbeidet med nevronavigasjonssystemet har vært et hovedprosjekt i flere år ved Kompetansesenter for 3D ultralyd ved RiT, og det er utviklet i samarbeid med NTNU og SINTEF Unimed. Intraoperativ avbildning Nevrokirurg og professor Geirmund Unsgård har det kliniske ansvaret for prosjektet. Han har testet nevronavigasjonssystemet ved nesten 100 nevrokirurgiske inngrep...

10.04.2000: Helseminister Tore Tønne var konsernsjef i Norway Seafoods, en jobb han har hatt siden 1998. Han er 52 år, utdannet både siviløkonom og jurist. Statsråden bor i Drammen. Tore Tønne er et ubeskrevet blad i helsevesen og helsepolitikk. Han har imidlertid bred erfaring fra andre områder av statsforvaltningen: Han var ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet fra 1983–88 der han tidligere var underdirektør. Fra 1993–97 var Tønne administrerende direktør i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Som ung var han aspirant i Utenriksdepartementet og var diplomat fra 1974–81. – Tønnes brede...

10.04.2000: Temaet skal drøftes på et møte i Legeforeningen 28.4. 2000 med sentrale fagfolk innen medisin og etikk. Reidun Førde, leder av Rådet for legeetikk, håper at initiativet fra Legeforeningen vil sette fart i prosessen med å utarbeide nasjonale retningslinjer for terminal sedering. Etikk sentralt – Mitt inntrykk er at forståelsen av terminal sedering spriker i fagmiljøene og at man har ulike oppfatninger om de etiske grenseoppgangene. Derfor må spørsmål om hva som er etisk akseptabelt stå sentralt i dette arbeidet, sier Førde. Rådslederen sier at det finnes mange gråsoner innen temaet eutanasi...

30.03.2000: Både i sin tidligere stilling som direktør ved Regionsykehuset i Trondheim og som helse- og sosialdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune, har Inge Romslo opplevd at dokumenter med pasientopplysninger havner på administrasjonens bord. Detaljert informasjon Problemet oppstår når leger sender henvendelser som hovedsakelig gjelder administrative og forvaltningsmessige disposisjoner, men hvor navn, adresse, fødselsnummer og diagnose ikke er sladdet. Det kan være originale brev eller kopier fra fagmiljøer og leger over hele landet. – Selv fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har fått henvendelser med...

30.03.2000: Svært mange ekstra dødsfall skal til før det ville avslørt at noe var galt. Det viser regnestykker som to engelske epidemiologer og en statistiker har gjort etter Shipman-saken (1). Med dagens totalmortalitet i England på 1,1% ville man forvente 11 dødsfall i en praksis med listestørrelse 1000 pasienter og 22 med 2000 pasienter. Først ved flere enn 21 dødsfall årlig i den minste praksisen (ti flere enn forventet), og 36 (15 flere enn forventet) i den største, ville det være rimelig å iverksette en nærmere etterforskning. Da har de brukt 99% konfidensintervall, som i England med om lag 9000...

30.03.2000: Årsaken var Regjeringens negative holdning til biobanker og EUs patentdirektiv. Jostein Holmen som er leder for helseundersøkelsen, opplyser at HUNT har vært i kontakt med Glaxo Wellcome et års tid med tanke på et forskningsprosjekt som i store trekk skulle studere sammenhenger mellom arv og miljø. – Legemiddelfirmaet ville gjerne ha satt i gang prosjektet i løpet av året, men vi trengte noe mer tid. Vår databank forvaltes av Statens institutt for folkehelse, og det er vanskelig for instituttet å inngå en så omfattende avtale med et firma før Regjeringens biobankutvalg har avgitt sin...

30.03.2000: Det foreslår et utvalg som har utredet ulike sider ved behandlingsreiser i utlandet i NOU 2000: 2. Behandlingsreiser i utlandet. Et offentlig ansvar? I utredningen konkluderes det med at reisene fungerer tilfredsstillende, men at det finnes et klart forbedringspotensial. Utvalget anbefaler at antall plasser for pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer utvides med 1200, antall plasser for revmatiske sykdommer utvides med 1000 plasser og at psoriasisprogrammet utvides med 200 plasser. Utvalget foreslår at nye grupper får delta i en prøveordning hvis det finnes en medisinsk begrunnet...

30.03.2000: I Stortingsmelding nr. 28 (1999–2000) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene oppfordres kommunene til å være tilbakeholdne med konkurranseutsetting av tjenester og i stedet satse på kommunal drift. Regjeringen mener at det er lettere å planlegge drift i kommunal enn i privat regi. At kommunen står for driften, vil dessuten skape ro og stabilitet for tjenestemottakere og ansatte, står det i meldingen. Det presiseres at rusmiddelmisbrukere har krav på et fullverdig helse- og omsorgstilbud og at det er behov for særskilt tilrettelagte tjenester for å nå denne gruppen. Det arbeides med en egen...

30.03.2000: PubMed www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/ Den amerikanske regjeringens beslutning i 1997 om å gjøre Medline og en rekke andre databaser gratis tilgjengelig via Internett gjennom brukergrensesnittene PubMed og Internet Grateful Med, har revolusjonert medisinsk informasjonstilgang og aktualisert problemet med «information overload». PubMed har et meget brukervennlig grensesnitt, og med funksjonen «related articles» skal det godt gjøres å overse det viktigste innen det området man søker i. En stadig tettere sammenkobling mellom PubMed og elektroniske tidsskrifter gjør funksjonaliteten stadig bedre. Det...

30.03.2000: Sjiraffen Georg som hater røyk, har lenge vært å finne på helsestasjoner og barselavdelinger. Nå har han også begynt på skolen. Georg er frontfigur i Kreftforeningens prosjekt Røykfritt småbarnsmiljø, der søkelyset settes på barn og passiv røyking. Prosjektet har pågått siden 1993. På barselavdelingen får alle nyfødte og deres foreldre en Georg-vaskevott med seg hjem, mens det er utviklet materiell som gjør det lettere for personalet på helsestasjonene å ta opp passiv røyking med foreldrene. Gjennom dette tilbudet er mange barn og foreldre blitt kjent med Georgs budskap: Frisk luft i lungene...

30.03.2000: President Hans Petter Aarseth bekrefter at det allerede har vært uforpliktende møter om pengestøtte til spesialistutdanningen med paraplyorganisasjonen til den farmasøytiske industrien i Norge, Legemiddelindustriforeningen (LMI). – Vi har diskutert hvilken form en eventuell industristøtte kan ha. Det er viktig for oss at slik støtte må gis uten føringer. Hvordan pengene skal brukes, må Legeforeningen ha styring med. Prinsippet om faglig uavhengighet står altså fast, sier han. Kollektiv ordning Legemiddelfirmaene bruker store deler av sine reklamebudsjetter til å betale kurs til overleger som...