04.01.2007: Nedsatt kroppstemperatur – økt livslengde? Kalorirestriksjon er vist å øke levetiden hos enkelte dyr, bl.a. gnagere. Nå har forskere vist at en slik effekt også kan oppnås ved å senke kroppstemperaturen (Science 2006; 314: 825 – 8). Transgene mus med overekspresjon av et protein i nevroner i lateral hypothalamus, hadde forhøyet temperatur i dette området. Proteinet frikobler oksidativ fosforylering, og varme utvikles. Den lokale temperaturøkningen førte til at kroppens kjernetemperatur sank med 0,3 – 0,5 °C. De transgene dyrene levde lenger enn villtypen; 12 % økt levetid for hanner og 20 %...

04.01.2007: Bilder og tekst som stimulerer til røyking, forekommer oftere i norske aviser og ukeblader enn stoff som informerer om helseskader av røyking. Norge var tidlig ute med tobakkslovgivning. Det har vært forbud mot direkte tobakksreklame siden 1973 og mot skjult eller indirekte tobakksreklame siden 1995. Likevel er andelen røykere høyere i Norge enn i Sverige og Finland, der man har mindre streng lovgivning. Internasjonal forskning har vist at massemedienes bruk av bilder og tekst om tobakk kan fremme eller hindre røyking, avhengig av hvilken vinkling stoffet har. I en norsk studie ble bilder og...

14.12.2006: Årlig CT av lungene til høyrisikopasienter avslører mange tilfeller av lungekreft som kan helbredes. I en flernasjonal studie ble over 31 000 symptomfrie personer med økt risiko for lungekreft i alderen 40 – 85 år undersøkt med CT (1). I tillegg ble det gjennomført over 27 000 årlige etterundersøkelser i opptil ti år. Den første undersøkelsen identifiserte ca. 4 200 personer med mistenkelig «flekk» på lungen, hvorav 405 viste seg å ha lungekreft. Ved de årlige kontrollene ble det funnet ytterligere 1 460 «flekker», og 74 personer fikk da påvist lungekreft. Samlet ble det påvist 484 tilfeller...

14.12.2006: Analyse av immunceller i kolorektalsvulster har en høyere prediktiv verdi enn de vanligst brukte histopatologiske metoder. Infiltrerende lymfocytter hemmer tumorvekst ved flere kreftformer. Lokal immunrespons i kolorektalsvulster synes dessuten å beskytte mot tidlig metastasering. Nå har forskerne bak dette funnet undersøkt forholdet mellom type, tetthet og lokalisering av immunceller og klinisk utfall ved kolorektalkreft (1). Genomisk analyse og in situ-immunfarging ble utført på svulster fra henholdsvis 75 og 415 pasienter. Uttrykk av gener relatert til ervervet immunitet var omvendt...

14.12.2006: Bruk av DNA fra foreldre kan hindre feilkilder ved genetiske studier av sykdomstilstander hos barn. Klumpfot er en relativt vanlig medfødt misdannelse med antatt multifaktoriell etiologi. Enkelte studier har vist at høyt folatinntak under svangerskapet kan beskytte mot utvikling av tilstanden. En gruppe forskere har gjennomført en genetisk epidemiologisk studie for å undersøke hvorvidt et gen som koder for et enzym i folatmetabolismen, påvirker risikoen for klumpfot (1). Forskerne tok prøver fra 375 pasienter og begge foreldrene – såkalte triader. Deretter undersøkte de hvordan fordelingene...

14.12.2006: Hvor skeptiske er deltakere i epidemiologiske studier til å avgi DNA-materiale? Deltakere i epidemiologiske studier blir ofte bedt om å avgi blodprøver eller annet biologisk materiale til genetiske analyser. Dette regnes som særlig følsomt og krever oftest eget samtykke. Men hvor skeptiske er befolkningen til bruk av genetisk materiale i forhold til andre helseopplysninger? Amerikanske epidemiologer har brukt data fra en studie om årsaker til hjerte- og karsykdommer til å belyse problemstillingen (1). Studien omfattet både helseopplysninger og blodprøver. Deltakerne hadde mulighet til å...

14.12.2006: Hos pasienter med kolorektalkreft uten spredning til lymfeknuter innebærer påvisning av mikrometastaser en dårligere prognose. Det viser ny metaanalyse. Pasienter med kolorektalkreft uten spredning til lymfeknutene (N0; stadium 2) skal etter dagens retningslinjer ikke ha adjuvant cellegiftbehandling, men slik behandling skal gis ved påvisning av spredning til lymfeknuter (N+; stadium 3). Hos pasienter i stadium 2 er den kliniske betydningen av mikrometastaser, påvist med immunhistokjemi eller revers transkriptasepolymerasekjedereaksjon (RT-PCR), usikker. I en metaanalyse har forskere sett på...

14.12.2006: Wegeners granulomatose er oppkalt etter en tysk lege som var nazist. Bør syndromet derfor endre navn? Wegeners granulomatose er karakterisert ved nekrotiserende vaskulitt, granulomatøse lesjoner i luftveiene og glomerulonefritt. Tilstanden er oppkalt etter den tyske patologen Friedrich Wegener (1907 – 90), som publiserte en artikkel om tilstanden i 1939. Nylig ble det i The Lancet publisert en artikkel om Wegeners granulomatose (1). Artikkelen hadde blitt sendt inn for vurdering allerede i 2000, men en av fagvurdererne påpekte at Wegener hadde vært mistenkt for krigsforbrytelser etter annen...

14.12.2006: CT eller ultralyd ved akutt appendisitt? Appendisitt er fortsatt en klinisk utfordring, og det kan være vanskelig å stille diagnosen. Både ultralyd og CT er tatt i bruk som hjelpemidler, men med varierende diagnostisk treffsikkerhet. Nå har kanadiske forskere gjort en metaanalyse som omfattet ca. 9 300 barn og 4 300 voksne (Radiology 2006; 241: 83 – 94). I studiene med barn fant man en sensitivitet på 88 % og spesifisitet på 94 % for diagnosen akutt appendisitt med ultralyd. De tilsvarende tallene var 94 % og 95 % ved CT. Hos voksne var sensitivitet og spesifisitet ved ultralyd henholdsvis 83...

29.11.2006: Kartlegging av enkeltnukleotidpolymorfisme ved myelomatose gir økt kunnskap om sykdommens patofysiologi. Myelomatose innebærer en malign proliferasjon av plasmaceller i beinmargen, og immunglobulinet som dannes av disse, er monoklonalt og kan detekteres ved immunelektroforese. Båndet representerer en monoklonal komponent og betegnes M-komponent. Plasmacellene i myelomatoselesjonene har et ustabilt genom, og både numeriske og strukturelle endringer er vanlige. Tilstedeværelse av M-komponent uten andre tegn på myelomatose betegnes «M-komponent av usikker betydning» (MUB) og kan av og til være...

29.11.2006: Herpesinfeksjon øker risikoen for hivsmitte Genital infeksjon med herpes simplex-virus type 2 (HSV-2) øker risikoen for hivsmitte – sannsynligvis pga. lettere tilgang for viruset via infiserte slimhinner. I en longitudinell studie blant homoseksuelle menn i USA har man nå kartlagt denne sammenhengen nærmere (Am J Epidemiol 2006; 164: 733 – 41). Alle deltakerne ble regelmessig testet for HSV-2 og hiv. Risikoen for hivinfeksjon var økt nesten fire ganger for menn som hadde sex med menn som nylig var infisert med HSV-2. I mindre grad gjaldt dette dem som hadde sex med menn som var smittet lengre...

29.11.2006: Høyaktiv antiretroviral terapi (HAART) ble innført i hivbehandlingen i 1996. Hvordan har dette påvirket behandlingsrespons, sykdomsutvikling og dødelighet? Disse spørsmålene er forsøkt besvart i en multinasjonal studie fra Europa og USA, basert på data fra over 20 000 hivinfiserte personer (1). Man vurderte behandlingens effekt på virusmengde, aidsutvikling og totaldødelighet i løpet av det første året. Resultatene er kanskje overraskende: Mens den virale responsen var signifikant bedret i årene 1995 – 2003, var det en økning på ca. 30 % i andelen som utviklet aids. De fleste av disse fikk...

29.11.2006: Protokollen for undersøkelse av vaktpostlymfeknuter påvirker den kirurgiske strategi. Det finnes ingen internasjonal konsensus for hvordan vaktpostlymfeknuter skal undersøkes av patologen for korrekt påvisning av mikrometastaser. I en prospektiv studie med 587 pasienter ble patologenes protokoller ved fire ulike institusjoner sammenliknet (1). Ved tre av sykehusene undersøkte man tre nivåer i vaktpostlymfeknuten, ved ett mer enn ti nivåer. Ved sykehuset der man brukte over ti snittnivåer, var det signifikant flere positive vaktpostlymfeknuter (67 % mot 32 – 43 %), og dette førte til...

29.11.2006: Mot slutten av svangerskapet blir en stor del av fosterkroppens blod resirkulert. Dette gjør det trolig mer sårbart for hypoksi. Intrauterin veksthemming er et vanlig klinisk problem i svangerskapsomsorgen. Nå har en norsk forskergruppe ved Seksjon for fostermedisin ved Haukeland Universitetssjukehus gjort nye funn som kan kaste lys over dette problemet. Ved hjelp av dopplermålinger vises det at fosteret vanligvis pumper bare en tredel av sitt kombinerte hjerteminuttvolum til morkaken. I de siste ukene av svangerskapet er dette nede i en femdel. Det innebærer at blod i stor grad resirkuleres...

29.11.2006: Hos pasienter med carotisstenose behandlet med endarterektomi var det lavere forekomst av død og slag enn hos dem som fikk stentbehandling. I en fransk multisenterstudie ble pasienter med symptomgivende stenose i a. carotis randomisert til stenting eller endarterektomi (1). Gruppene var sammenliknbare med henblikk på vanlige risikofaktorer, men det var signifikant flere med gjennomgått slag i endarterektomigruppen og flere med kontralateral okklusjon i den andre. Signifikant flere pasienter i stentgruppen fikk slag eller døde innen 30 dager etter inngrepet (9,6 % mot 3,9 %), og studien ble...

29.11.2006: Spanskesyken i 1918 – 19 tok livet av 50 millioner mennesker. Kan immunresponsen ha vært medvirkende til den høye dødeligheten? Spanskesyken var en pandemi. Hos mange av de rammede var det skade på lungene – med akutt fokal bronkiolitt og alveolitt med assosiert massivt lungeødem, blødninger og rask destruksjon av epitelet. Man vet lite om hvilken rolle immunforsvaret hadde i denne prosessen. I en ny studie har amerikanske forskere studert patologiske endringer og genekspresjon i lungene til mus infisert med rekonstruert 1918-influensavirus (1). Hos musene var det økt og akselerert aktivering...

16.11.2006: Lenalidomid gir god behandlingseffekt når lidelsen ledsages av delesjon i kromosom 5q31. Syndromet kjennetegnes ved alvorlig hypoproliferativ og refraktær anemi når sykdommen er forbundet med delesjon i kromosom 5q31. Tilstanden er sjelden, og pasientene blir ofte avhengig av gjentatte erytrocyttransfusjoner. Med tanke på å redusere transfusjonsbehovet er det gjennomført et behandlingsforsøk med thalidomidpreparatet lenalidomid (1). På forhånd hadde medikamentet vist seg lovende hos pasienter med dette cytogenetiske avviket. 112 av 148 pasienter (76 %; 95 % KI 68 – 82) fikk redusert behovet...

16.11.2006: Nytt genomisk verktøy kobler medikamenter og sykdom En studie utført i USA er første trinn på veien for å etablere en database som knytter molekylers egenskaper til behandling av sykdommer (Science 2006; 313: 1929 – 35). Forskerne studerte effekten av medikamenter på cellelinjers genomiske uttrykk og samlet disse i en database. De utviklet så en strategi for å koble gensignaturene for ulike medikamenter og sykdommer. Lik biologisk respons gir positiv koblingsskår og vice versa. For eksempel fant de en negativ kobling mellom de genomiske signaturene til Alzheimers sykdom og 4,5...

16.11.2006: Behandling for infertilitet synes å være forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser, men infertilitet i seg selv kan også være en risikofaktor. Barn født etter assistert befruktning har økt risiko for misdannelser i forhold til andre barn. Det er uklart om dette skyldes nedsatt fertilitet per se eller fertilitetsbehandlingen. I en dansk fødselskohortstudie ble forekomst av misdannelser hos barn, av subfertile foreldre, født uten infertilitetsbehandling, sammenliknet med forekomst hos barn født etter infertilitetsbehandling (1). 64 000 barn inngikk i studien. Levendefødte barn ble delt...

16.11.2006: Økte nivåer av antiangiogent protein er assosiert med utvikling av preeklampsi senere i svangerskapet. Endoglin og fms-likt tyrosinkinase-1 er antiangiogene proteiner som sammen med humant placentalaktogen har vært knyttet til utvikling av preeklampsi. Sammenhengen bekreftes i en amerikansk pasient-kontroll-studie av 72 kvinner som utviklet preeklampsi før uke 37 (1). De ble sammenliknet med fire andre grupper, hver med 120 kvinner, som besto av henholdsvis kvinner som utviklet preeklampsi etter 37. svangerskapsuke, hadde svangerskapshypertoni, var normotensive, men fikk barn med lavere...

16.11.2006: Ved asymptomatisk lyskebrokk synes tidlig operasjon å være likeverdig med observasjon og kan forhindre komplikasjoner hos dem som det senere blir helt nødvendig å operere. Lyskebrokk er blant de vanligste kirurgiske indikasjoner. En av tre pasienter med lyskebrokk har ingen eller små plager. Faren for postoperative komplikasjoner, inkludert kroniske smerter, holder liv i debatten om observasjon versus kirurgi. I en ny studie ble 160 menn med asymptomatisk lyskebrokk randomisert til operasjon eller observasjon (1). Resultatene viste ingen forskjell i smerte, generell helse, fysisk aktivitet...

16.11.2006: Mer mosjon og mindre mat reduserer risikoen for diabetes hos overvektige. I tillegg kan medikamentell behandling være aktuelt. Rosiglitazon brukes for å redusere blodsukkernivået ved type 2-diabetes. En ny studie viser at midlet kanskje også kan forebygge utvikling av sykdommen hos pasienter med høy risiko (1). Studien omfattet over 5 000 personer med nedsatt glukosetoleranse eller høyt fasteblodsukker. Behandlingsgruppen fikk 8 mg rosiglitazon daglig, og begge grupper fikk råd om fysisk aktivitet og kosthold. Etter tre år hadde over dobbelt så mange personer i placebogruppen utviklet diabetes...

16.11.2006: Gener som disponerer for multippel sklerose, samvirker ved utvikling av en multippel sklerose-liknende sykdom hos mus. Ved multippel sklerose inntrer flekkvise betennelsesreaksjoner i deler av sentralnervesystemet. HLA-molekyler «kontrollerer» immunresponser ved å binde og presentere peptider til T-cellene. Bestemte HLA-gener bidrar trolig til utvikling av sykdommen, men det er ukjent hva som utløser den patologiske immunresponsen. HLA-DR2 haplotypen som disponerer for multippel sklerose, inneholder tre gener som nesten alltid arves sammen. Derfor har det hittil ikke vært mulig å skille...

02.11.2006: Ved akutt nyresvikt hos kritisk syke pasienter benyttes kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon eller intermitterende dialyse. Hvilken behandling bør foretrekkes? Kritisk syke pasienter med akutt nyresvikt kan behandles med kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon istedenfor intermitterende dialyse. Teorien skulle tilsi at kontinuerlig fjerning av overskuddsvæske og metabolitter er best, men stemmer dette i praksis? Tidligere studier har gitt varierende resultater. Nå har franske leger samarbeidet om en randomisert, kontrollert multisenterstudie over fire år, med 360 pasienter (1)...

02.11.2006: En ny selektiv serotoninreopptakshemmer kan forsinke ejakulasjonen. Det viser en randomisert studie. Prematur ejakulasjon er en av de vanligste seksuelle dysfunksjoner hos menn. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) forsinker ejakulasjonen, men slike medikamenter har man foreløpig måttet bruke kontinuerlig. Nå foreligger en ny variant, dapoksetin, som kan brukes ved behov. I to randomiserte, dobbeltblinde studier vises det nå at medikamentet har en viss ejakulasjonsforsinkende effekt (1). De over 2 000 deltakerne tilfredsstilte DSM-IV-kriteriene for prematur ejakulasjon, med...

02.11.2006: Immunterapi med genetisk modifiserte lymfocytter ga klinisk regresjon av metastatisk melanom. Immunterapi ved hjelp av tumorreaktive T-celler har vært ansett som en lovende form for behandling av aggressive krefttyper, men få pasienter er blitt kurert. Nå har forskere utviklet immunterapien videre ved å modifisere normale lymfocytter genetisk, slik at de er i stand til å gjenkjenne og angripe melanomceller (1). Lymfocytter fra perifert blod til 17 pasienter med progressivt metastatisk melanom ble transdusert med gener for T-cellereseptor spesifikk for et melanomantigen. For flertallet av...

02.11.2006: Synaptisk langtidspotensering i hippocampus er nøkkelen til hukommelse og læring. Synaptisk langtidspotensering (LTP) i hippocampus er det mest sannsynlige substratet i hjernen for hukommelse og læring. Det pågår en intens forskning på mekanismer og sammenheng. En amerikansk forskergruppe har nå gitt viktige bidrag (1). – Å finne ut om synaptisk langtidspotensering skjer naturlig under læring er vanskelig, fordi man ikke vet hvor det eventuelt opptrer. Forskerne omgikk dette nålen-i-høystakken-problemet ved å benytte flere elektroder som de spredte utover i CA1 i hippocampus hos rotter...

02.11.2006: Svært få overlever hjertestans utenfor sykehus dersom spontan sirkulasjon ikke gjenoppstår, elektrosjokk ikke blir gitt eller hjertestansen ikke overværes av akuttmedisinsk kyndig. En kanadisk forskergruppe har prospektivt validert kliniske kriterier for å avslutte basal hjerte-lunge-redning utenfor sykehus ved hjertestans. 1 240 voksne pasienter med hjertestans fra Ontario ble inkludert over en toårsperiode. De tre kriteriene i den såkalte TOR-studien (Termination of resuscitation) hadde en positiv prediktiv verdi på 99,5 % og en spesifisitet på 90,2 % (1). Ved å tilføye variabelen...

02.11.2006: Helicobacter pylori ser ut til å unnslippe immunforsvaret ved å glykosylere vertens kolesterolmolekyler. H pylori har ved sin ureaseaktivitet evne til å skape et tilnærmet nøytralt mikromiljø lokalt i ventrikkelens slimlag. Bakterien oppnår dermed evnen til å leve og infisere dette slimlaget. Denne lokale «alkaliseringen» påvirker overflatecellene i ventrikkelmucosa. Tilstedeværelsen av bakterien i ventrikkelens slimlag gir også betennelse i slimhinnen, og når denne betennelsen affiserer den syreproduserende delen av slimhinnen, vil man se utvikling av kjertelatrofi og tap av syresekresjon...

02.11.2006: Flere mutasjoner i kreftutvikling enn tidligere antatt En systematisk genetisk analyse har avslørt mutasjoner i gener der det hittil ikke er påvist genetiske endringer i maligne svulster (Science 2006; 314: 268 – 74). Studien er utført av amerikanske forskere på brystkreft og kolorektalkreft. Resultatene tyder på at antall mutasjoner som skjer i løpet av kreftutviklingen, er langt høyere enn tidligere antatt. I gjennomsnitt var 90 gener mutert per tumor, men kun 11 antas å bidra i neoplasiutvikling. Dette antallet vil sannsynligvis øke når flere gener blir analysert. Det ble påvist store...