04.10.2007: Tiltak mot en pandemi må settes i verk tidlig og holdes ved like over tid. Det viser to nye studier av spanskesyken. Selv om effekten av ikke-farmakologiske tiltak ved pandemier støttes av matematiske modeller, har man ikke systematisk undersøkt effekten av slike tiltak. I to nye studier har forskere analysert data for ikke-farmakologiske tiltak under spanskesyken i USA (1, 2). Byer som satte i verk tiltak tidlig, hadde lavere dødelighet enn andre byer, men virusspredningen tok seg opp igjen når man avsluttet tiltakene (1). – Det er ikke gjort tilsvarende studier i Norge. Men vi vet at det var...

04.10.2007: Probiotiske bakterier reduserer forekomsten av antibiotikaindusert diaré hos eldre pasienter. Rutinemessig bruk kan være kostnadseffektivt. Mye tyder på at probiotika kan være gunstig ved enkelte gastrointestinale plager. Det har imidlertid vært etterlyst store placebokontrollerte studier der type bakterier og dose for å oppnå effekt, har vært undersøkt. Engelske forskere har nå utført en randomisert, dobbeltblindet placebokontrollert studie av probiotikas forebyggende effekt på diaré forårsaket av antibiotikabruk (1). 135 sykehuspasienter med gjennomsnittsalder 74 år som ble behandlet med...

04.10.2007: Transkripsjonsfaktoren NF-kB har en viktig rolle i koordineringen mellom det uspesifikke og spesifikke immunforsvaret i tarmen. Mennesker og dyr møter et mangfold av partikler, antigener og mikroorganismer via tarmkanalen. Noen av disse partiklene går rett igjennom tarmsystemet, mens andre blir tatt opp av epitelceller og fagocytterende celler. I to artikler beskrives nå det komplekse samspillet mellom det medfødte uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret, og NF-kB er en viktig aktør i dette samspillet (1, 2). Forskerne viste i musemodeller at mangel på NF-kB førte til apoptose i...

04.10.2007: Svært høy mutasjonsrate hos Escherichia coli Evolusjon ved naturlig seleksjon skjer ved at adaptive mutasjoner stadig oppstår som følge av endringer i miljøet. Mutasjonshastighet og effekt på overlevelsesevne er avgjørende for organismens genetiske utvikling. Forskere har nå studert hvor raskt gunstige mutasjoner oppstår i E coli (Science 2007; 317: 813-5). Studien ble gjort under betingelser der konkurranse mellom kloner med ulike adaptive mutasjoner var minimal for å få et best mulig estimat for mutasjonsraten. De fant at adaptiv mutasjonsrate hos E coli var 1 000 ganger høyere enn tidligere...

20.09.2007: Hemmere av epidermal vekstfaktorreseptor kan være effektive medikamenter ved lungekreft, men svulstene blir etter hvert resistente. Tyrosinkinasehemmerne gefitinib og erlotinib brukes i behandlingen av lungekreft, men etter en initial respons utvikles resistens. I halvparten av tilfellene skyldes dette nye mutasjoner i genet for epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Det er nå også påvist en annen resistensmekanisme (1). Forskerne undersøkte celler resistente mot gefitinib og fant at de var karakterisert av at HER3- og Akt-proteinene fortsatt var aktivert. Ved å gjøre genomvide kopitallanalyser...

20.09.2007: Flere enkeltnukleotidpolymorfismer er forbundet med multippel sklerose. Det viser nye studier. Genetiske faktorer er viktige i sykdomsutviklingen ved multippel sklerose, med hittil har man bare sikkert kunnet vise at HLA-gener er forbundet med økt risiko for å få sykdommen. Amerikanske og engelske forskere har nå publisert en genomvid assosiasjonsstudie av 335 000 enkeltnukleotidpolymorfismer ved hjelp DNA-mikroarrayteknikk (1). Man søkte etter felles DNA-sekvensvarianter i 931 engelske og amerikanske familier der et barn hadde sykdommen. Initiale analyser utpekte 110 polymorfismer som ble...

20.09.2007: Bruk av glitazoner ved type 2-diabetes kan gi økt kardiovaskulær risiko. Det viser en ny metaanalyse. Glitazoner representerer en ny klasse antidiabetika. I en metaanalyse av 42 studier ble det nylig vist økt relativ risiko for hjerteinfarkt, angina pectoris eller plutselig død for pasienter som brukte rosiglitazon (1). Studien har vakt stor oppsikt og debatt. Nylig uttalte en rådgivningsgruppe for det amerikanske legemiddelverket (FDA) at rosiglitazon ikke bør fjernes fra markedet, men at det skal vedlegges en advarsel om risiko for hjerte- og karbivirkninger (2). – Glitazonene ga store...

20.09.2007: Hybridgen i lungekreft To gener kan fusjonere og danne et hybridgen med onkogene egenskaper. Slike hybridgener har til nå stort sett vært beskrevet ved hematologiske kreftformer. Nå har en japansk forskningsgruppe identifisert et slikt hybridgen i ikke-småcellet lungekreft (Nature 2007; 448: 561-6). En liten inversjon på kromosomarm 2p resulterte i et gen bestående av deler av EML4-genet og ALK-genet. Genproduktet viste seg å ha tyrosinkinasefunksjon. Den japanske gruppen fant fusjonsgenet ved å studere cDNA fra en lungesvulst. Videre analyserte de svulstvev fra 75 pasienter med denne...

20.09.2007: En enkel og praktisk inndeling av myelomatose er fortsatt nyttig når prognosen skal vurderes. Det viser en ny studie fra USA. I perioden 1970 – 95 fikk 276 pasienter diagnosen asymptomatisk myelomatose ved Mayo-klinikken i USA (1). Av dem utviklet 163 symptomatisk myelomatose eller amyloidose. Risikoen for progrediering var 10 % per år de første fem år, 3 % per år de neste fem, og bare 1 % per år de siste ti årene. – Det tidligste erkjennbare stadium av sykdommen kalles monoklonal gammopati av usikker signifikans. Det innebærer at pasienten har en populasjon av potensielle kreftceller...

20.09.2007: Transplantasjon av autologe myoblaster og fibroblaster gir gode resultater. En av årsakene til stressinkontinens er svekket feste og lukking av urinrøret og redusert innervasjon av bekkenbunnen. Forandringene oppstår oftest etter en fødsel og forverres med alderen. Stressinkontinens kan behandles operativt ved å stabilisere urethra. Nå foreligger resultatene fra en studie av en helt ny behandlingsform for stressinkontinens, der autologe myoblaster og fibroblaster injiseres periurethralt under veiledning av ultralyd (1). Cellene har stamcellepotensial slik at de kan utvikle seg til ferdige...

20.09.2007: Når forskere samarbeider, blir resultatet best – også innen humaniora og samfunnsvitenskap. Tidligere var det ikke uvanlig at en originalartikkel var forfattet av én person. Det er sjeldent i dag, ikke minst innenfor medisin og naturvitenskap. Men det er ikke opplagt at dette har gitt bedre kvalitet. Amerikanske forskere har nå studert utviklingen av kunnskapsproduksjon innenfor en rekke fagdisipliner (1). 19,9 millioner forskningsartikler publisert over 50 år og 2,1 millioner patentregistreringer i USA ble gjennomgått. Artiklene ble delt inn i tre hovedkategorier – det var naturvitenskap...

06.09.2007: Det er fortsatt uklart om alle nyfødte som veier under 1 500 g skal behandles mot Candida. I en randomisert multisenterstudie har man undersøkt nytten av profylaktisk behandling mot Candida ved fødselsvekt < 1 500 g (1). Studien omfattet 322 barn. De fikk enten 3 mg eller 6 mg flukonazol per kilo kroppsvekt eller placebo i 30 – 45 dager etter nedkomst. Det var signifikant færre som fikk påvist sopp i begge behandlingsgrupper sammenliknet med placebo. Det samme gjaldt forekomsten av invasiv soppinfeksjon. Hos dem som fikk behandling, var det ingen sammenheng mellom påvist soppvekst og klinisk...

06.09.2007: Befolkningsstudier har avslørt en felles genetisk faktor som gir økt risiko for overvekt. Genetiske faktorer spiller en betydelig rolle ved overvekt. Foreløpig er funnene inkonsistente når det gjelder kandidatgener forbundet med fedme. Engelske forskere har gjort helgenomsøk ved type 2-diabetes for å identifisere felles genetiske faktorer (1). Analyse av enkeltnukleotidpolymorfismer hos personer med type 2-diabetes og kontrollpersoner avslørte polymorfismer som hadde sterk sammenheng med diabetes. Analyse av en slik polymorfisme i FTO (fat mass and obesity associated)-genet viste at...

06.09.2007: Embolisering av symptomatiske uterusmyomer gir bedre effekt på kort sikt, men må vurderes mot behov for ny intervensjon. Effekt og sikkerhet ved embolisering av uterusmyomer versus kirurgisk behandling er uavklart. I en randomisert studie med 140 kvinner med symptomatiske myomer har man nå undersøkt effekt på livskvalitet (SF-36) etter embolisering sammenliknet med kirurgi (1). Det var ikke signifikante forskjeller i livskvalitet etter ett år, men kirurgigruppen hadde bedre symptomskår. Emboliseringsgruppen hadde kortere liggetid og kom raskere tilbake i jobb. – Studien etterlater sentrale...

06.09.2007: Undertrykkelse av emosjonell hukommelse kan betraktes som en dynamisk prosess som skjer i to faser og som involverer prefrontale regioner. Det er uavklart om hukommelsen kan manipuleres og undertrykkes. Amerikanske forskere har nå undersøkt om uønskede erindringer lar seg undertrykke og hvordan dette i så fall skjer (1). Deltakerne ble trent opp til å assosiere 40 par av ansikter og bilder. Så ble hjerneaktiviteten målt ved funksjonell MR mens deltakerne kun så ansiktet. I noen forsøk ble de bedt om å gjenkalle bildet som hørte til ansiktet, mens i andre forsøk skulle bildet utestenges fra...

06.09.2007: Kombinasjonsbehandling gir best resultater ved kronisk lymfatisk leukemi. Kronisk lymfatisk leukemi rammer 150 – 200 pasienter i Norge hvert år. Sykdommen kan ikke kureres, men stadig nye former for behandling er under utprøving. En sammenliknende studie av tre ulike behandlingsregimer viser at de fleste pasienter responderer best på en kombinasjon av fludarabin (en purinanalog) og cyklofosfamid (1). Nesten 800 pasienter ble randomisert til tre grupper: den første fikk omtalte behandling, den andre fludarabin alene, og den tredje klorambucil, som i likhet med cyklofosfamid er et alkylerende...

06.09.2007: Bruk av en ny type venestripper kan redusere forekomsten av hematomer etter varicekirurgi. Det viser en ny studie. En typisk komplikasjon etter stripping av symptomatiske åreknuter er smertefulle hematomer på låret. I en randomisert studie med 200 pasienter har tyske og østerrikske forskere undersøkt effekten av en elektrisk, koagulerende venestripper på postoperativ smerte i hvile og etter aktivitet, sammenliknet med konvensjonell stripping (1). I gruppen der man brukte elektrisk, koagulerende venestripper, hadde pasientene en signifikant lavere smerteskår etter 24 timer og etter aktivitet...

23.08.2007: Testing av antistoffer mot vevstransglutaminase i kombinasjon med typiske symptomer fanger opp alle cøliakitilfellene. Underdiagnostisering av cøliaki er et betydelig problem. Gullstandarden for å stille diagnosen er påvisning av totteatrofi i biopsi fra tynntarm. Mange som får påvist cøliaki, har tidligere vært undersøkt med gastroskopi uten at det er blitt tatt tynntarmsbiopsi. Hvordan bør pasienter som henvises til gastroskopi med tanke på cøliaki utredes? I en britisk studie var sensitiviteten 100 % for påvisning av sykdommen hos pasienter med vekttap, diaré eller anemi (høy risiko) samt...

23.08.2007: En kanadisk forskergruppe har nylig publisert krystallstrukturen til et membranprotein som er essensielt for bakterienes celleveggdanning. Dette kan være et viktig skritt for utvikling av nye antibiotika. Bakteriecelleveggen består av sukkerkjeder holdt sammen av peptider, og den beskytter bakteriene mot osmotisk stress. Den bygges opp av enzymene glykosyltransferase og transpeptidase. Disse enzymene er helt nødvendige for oppbyggingen av celleveggen og er således gode angrepspunkt for antibiotika. Betalaktamantibiotika hemmer transpeptidase, mens glykosyltransferase har vært vanskelig å...

23.08.2007: Fire proteiner samarbeider for å lage nye blodkar, slippe tumorceller ut i sirkulasjon og etablere metastaser ved brystkreft. Det viser en ny studie. De fleste som dør av kreft, dør på grunn av metastaser. Forskere har nå identifisert fire gener hvis produkter bidrar til brystkreftsvulsters metastasering til lunge (1). Genene er epirugulin, cyclooksygenase-2 (COX-2) og to metalloproteinaser. Den amerikanske forskningsgruppen har ved hjelp av muse- og cellemodeller funnet økt ekspresjon av en rekke gener i lungemetastaser. Nå har de studert hvilken effekt fire av disse genene har på tumorvekst...

23.08.2007: Epilepsi kontrollert av «ketogen diett» Behandlingsresistent epilepsi kan kontrolleres av en diett bestående av lite karbohydrater, men mekanismen har vært ukjent. Denne strenge dietten tvinger kroppen til å bruke fett som energikilde og fører til ketose. Forskere ved Harvard University har nylig belyst årsaksmekanismene, og deres funn tyder på at dietten regulerer elektriske signaler i et område av hjernen som kontrollerer generaliserte kramper (J Neurosci 2007; 27: 3618 – 25). Forskerne brukte musehjerner og fant at visse elektriske signaler ble redusert ved ketose. Denne effekten var...

23.08.2007: Profylaktisk bruk av acetylsalisylsyre kan redusere risikoen for kolorektalkreft, men det gjelder bare COX-2-positive svulster. I en nylig publisert studie fra USA har man funnet at den aldersjusterte insidensraten for kolorektalkreft gikk ned fra 56 til 37 per 100 000 personår blant personer som oppga at de regelmessig brukte acetylsalisylsyre, i motsetning til dem som ikke gjorde det (1). Likevel var begge ratene høyere enn i gruppen med COX-2-negative svulster, der den var 27 per 100 000 personår for både brukere og ikke-brukere. – Det er mer enn ti år siden vi fikk de første rapportene om...

23.08.2007: Acetylsalisylsyre kan forebygge preeklampsi, men effekten er for dårlig og mekanismene for lite kjent til at slik behandling kan anbefales i Norge. Årsaken til preeklampsi er ukjent. Én hypotese er at placentasvikt leder til økt plateaktivering gjennom en ubalanse mellom prostasyklin og tromboksan. Derfor har man tenkt seg at acetylsalisylsyre kan forebygge tilstanden. Resultater fra en metaanalyse med data fra over 30 000 gravide tyder på at behandling med acetylsalisylsyre reduserer forekomsten av preeklampsi med omkring 10 % (1). Men selv med så mange deltakere var det ikke mulig å...

23.08.2007: Stenter laget av et materiale som brytes ned, kan gi færre komplikasjoner på sikt. Men foreløpig fungerer de ikke godt nok. Implanterte stenter i koronararteriene er laget av metall. Disse forblir i arterieveggen, noe som krever behandling med medikamenter over lang tid og gir risiko for sen trombose. Stenten kan dessuten gi problemer ved senere kirurgiske inngrep i arteriene. I en ny studie er det for første gang brukt biologisk nedbrytbare stenter i en koronararterie hos mennesker (1). 63 pasienter fikk implantert magnesiumstenter, som løses opp etter 2 – 4 måneder. Alle implantasjonene var...

09.08.2007: Svangerskapsvarigheten kan være forskjellig i ulike folkeslag. Dette bør få konsekvenser for når fødselen skal settes i gang etter termin. Verdens helseorganisasjons definisjon av fødselstermin er basert på epidemiologiske studier i den hvite befolkningen. Imidlertid har andre studier vist at svangerskapets varighet varierer med etnisk opprinnelse. For kvinner av kaukasoid opprinnelse (hvite) er det høyere risiko for perinatal død når terminen er passert enn ved fødsel til termin. Nå har engelske forskere undersøkt sammenhengen mellom svangerskapslengde og perinatal dødelighet i ulike...

09.08.2007: Behandling med kortikosteroider reduserer ikke antall komplikasjoner hos barn med Kawasakis sykdom. Det viser en randomisert studie. Kawasakis sykdom er en form for vaskulitt hos barn. Årsaken er ukjent. Behandlingen består av immunglobulin og acetylsalisylsyre. En mulig tilleggseffekt av primær steroidbehandling i akuttfasen har lenge vært omdiskutert. I en studie ble 199 barn med Kawasakis sykdom randomisert til enten metylprednisolon (30 mg/kg intravenøst) eller placebo (1). Begge gruppene fikk i tillegg konvensjonell behandling med immunglobulin intravenøst og acetylsalisylsyre til de var...

09.08.2007: Proteinet langerin i langerhanscellene ser ut til å spille en viktig rolle i forsvaret mot hivinfeksjon. Langerhansceller ble første gang beskrevet i 1868. De har lange utløpere og er en del av immunforsvaret. Et nettverk av langerhansceller er spredd ut i slimhinnene analt, vaginalt og på forhuden. Proteinet langerin er en del av granulene i langerhanscellene. Ved cellestudier har man nå vist at ved å blokkere bindingen mellom hivproteinet gp120 og langerin øker overføringen av hiv til CD4-positive T-celler (1). Funnene tyder på at langerin i langerhanscellene binder seg til hiv via gp120, at...

09.08.2007: Hivpasienter har økt risiko for hjerteinfarkt etter lang tids bruk av proteasehemmere. Men effekten forsvinner når man justerer for kjente risikofaktorer. I en prospektiv studie med 23 000 hivpositive personer sammenliknet man forekomsten av hjerteinfarkt i to grupper som fikk antiretrovial behandling (1). Hos de som hadde brukt proteasehemmere i minst seks år, økte forekomsten fire ganger så mye som blant dem som fikk ikke-nukleosidreverstranskriptasehemmere (hhv. 6 og 1,5 per 1 000 pasientår). Det meste av effekten forsvant etter justering for lipidnivå og andre kjente risikofaktorer. –...

09.08.2007: Ved bipolar depresjon er det nok å ta medikamenter som stabiliserer stemningsleiet. Antidepressiver i tillegg gir liten nytte. Det viser en randomisert studie. Depressive episoder under forløpet av en bipolar lidelse er svært invalidiserende, men effekt og sikkerhet av adjuvant behandling med antidepressiver er lite studert. I en klinisk kontrollert studie har man sammenliknet behandling av bipolar depresjon med et stemningsstabiliserende medikament kombinert med et antidepressivt legemiddel eller placebo. Pasientene var representative for dem man møter i ordinær klinisk praksis ved...

09.08.2007: Behandling med protonpumpehemmere er forbundet med økt risiko for utvikling av pneumoni. Danske forskere har forsøkt å identifisere risikofaktorer for sammenhengen mellom bruk av protonpumpehemmere og økt risiko for pneumoni. En populasjonsbasert pasient-kontroll-studie fra Fyn omfattet 7 600 personer innlagt for pneumoni i perioden 2000 – 04 (1). Disse ble sammenliknet med 34 000 kontrollpersoner. Forskerne samlet data om bl.a. medikamentbruk, mikrobiologiske prøver og røntgenundersøkelser. Resultatene bekreftet at de som brukte protonpumpehemmere, hadde økt risiko for pneumoni (OR 1,5; 95 %...