14.08.2003: Bruken av lupin i mat har auka sterkt det siste tiåret, det har også allergien mot denne belgfrukta i erteblomstfamilien. Lupin er eit døme på det vi kan kalle «snikande» allergen – allergen som er nye og ukjende i Noreg, og som er skjult i maten. Yrkesallergi med luftvegssymptom ved handtering av lupinmjøl er rapportert. Viktigare er truleg kryssreaksjonen med peanøtter, som ser ut til å vere klinisk relevant med omsyn til matallergi. Det er ein kontrast mellom samfunnet si strenge haldning når det gjeld genmodifisert mat, og det at vi utan innvendingar aksepterer allergen som lupin. Allergen...

26.06.2003: Legeforeningens forskningsinstitutt arrangerte i november 2001 et seminar der den amerikanske sosiologen Donald Light var invitert til å snakke om «den nye legerollen». Light har skrevet mye om leger, og utmerker seg blant annet ved å være atskillig mer konstruktiv i sin kritikk enn mange av sine amerikanske kolleger. Flere av hans artikler inneholder nyttig informasjon for leger som ønsker å vite mer om hva som egentlig foregår i samfunnet rundt dem og hvorfor. Dessuten har Light betydelig internasjonal erfaring. Han har bl.a. vært brukt som rådgiver i forbindelse med helsetjenestereformer i...

26.06.2003: Var Robin Hood virkelig nyttig for folkehelsen? Den britiske økonomen Richard Wilkinson hevder at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innflytelse på helsen i alle samfunnslag. Det er en besnærende tanke at jevnere fordeling vil gi en helsegevinst både for fattig og rik, og mang en moderne Robin Hood har trykt Wilkinsons resultater til sitt bryst. Men hypotesen er også omstridt, og undersøkelsene den baserer seg på, blir kritisert for ikke å holde mål. Nyere forskning forsøker å belyse spørsmålet ytterligere. Robin Hood var en av vår barndoms helter. Fra sitt revir i Sherwood-skogen...

26.06.2003: En rekke av spesialforeningene i Legeforeningen har sine egne tidsskrifter eller medlemsblad. Mange har en klar faglig profil med artikler som både i form og innhold grenser opp mot det som publiseres i Tidsskriftet. Den økende strømmen av medisinsk informasjon gjør det imidlertid stadig vanskeligere å finne frem til det som er relevant. Både Tidsskriftet og publikasjonene fra spesialforeningene har derfor en viktig sorteringsoppgave, der de må søke å skreddersy innholdet for sine respektive lesergrupper. For å unngå unødig dobbeltarbeid og dobbeltpublisering, er det viktig å samarbeide. Et...

26.06.2003: Etter tre år i konsentrasjonsleirer lærte den østerrikske psykiater Viktor E. Frankl at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening, hevdet han. Frankl betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet. I en samtid som ofte blir karakterisert som meningstapets og kjedsomhetens tid kan Frankls teorier få fornyet aktualitet...

12.06.2003: Forskning de siste 15 årene viser at matvarer med utvalgte probiotiske melkesyrebakterier kan, som en del av det vanlige kostholdet, ha helsefremmende funksjon hos mennesker. Artikkelen sammenfatter resultater fra sentrale humane studier med probiotiske melkesyrebakterier. Dokumentasjonen viser at en styrking av den naturlige tarmmikrofloraen kan medvirke til å forebygge og lindre lettere fordøyelsesbesvær som skyldes tarminfeksjoner, antibiotikabruk eller en uregelmessig og stresset livsstil. Det er i dag bred vitenskapelig aksept for at utvalgte probiotiske stammer kan forkorte varighet av...

28.05.2003: Journalistikk i tabloidformat blir ofte tynne beskrivelser. Her problematiseres en slik tynn beskrivelse, for å anskueliggjøre hvilke etiske og helsepolitiske problemstillinger en slik fortelling ikke rommer. Å overse disse problemstillingene tjener journalistikken dårlig. Det kan også diskuteres hvor mye heder forskere som bidrar til den tynne historien høster, og hvilke interesser journalistene og forskerne i fellesskap fremmer. Da domsavsigelsen i Fosamax-saken forelå i november 1997, stod følgende å lese på lederplass i Dagbladet (1): «For vår del undres vi også over dem blant våre...

15.05.2003: Bidragene om medisinsk filosofi i Tidsskriftet gjennom de senere år har gått inn for at det biologisk-deterministiske menneskesynet bør erstattes av en humanistisk medisin, men har dessverre ikke tatt opp det underliggende livssynsproblem som også omfatter virkelighetsoppfatning og etikk. Livssynet påvirker møtet mellom lege og pasient og synet på mange medisinske verdispørsmål. Fordi vår verdifulle humanistiske livssynstradisjon nå i stor utstrekning er blitt sekularisert under krysspresset fra dagens ikke-kristne livssyn, svekkes den som basis for medisinen. Derfor trenger vi nå å...

30.04.2003: En systematisk faglig vurdering av de metoder som benyttes og som innføres i norsk helsevesen blir stadig viktigere. En uavhengig metodevurdering bør være én av forutsetningene for å treffe gode beslutninger både for ledelse og utøvere av klinisk praksis, og beslutningstakere i det sentrale helsevesen. Siden etableringen av SMM i 1998, har senteret gjennomført ca. 25 metodevurderinger, halvparten på forespørsel fra sentrale helsemyndigheter, halvparten på problemstillinger fremmet av fagmiljøene. Over 150 fageksperter har deltatt i SMMs utredninger, og fått en innføring i kritisk vurdering av...

10.04.2003: Seksuelt misbruk av barn har siden Rind-studien ble publisert i USA i 1998, fått enda større oppmerksomhet. Vitenskap, etikk og forskerens troverdighet ble på nytt et høyaktuelt emne. Når pedofile sympatier med stor sannsynlighet påvirker forsk-ningsresultatene i en studie og vrir dem i retning av å bagatel-lisere skadevirkningene av seksuelt misbruk av barn, er det urovekkende. Publikasjonen av Rind-studien i Psycho-logical Bulletin i 1998 (1) satte året etter spørsmålet i overskriften på dagsordenen i USA. Konklusjonene til de tre forskerne vakte et ramaskrik over hele det amerikanske...

03.04.2003: I denne artikkelen presenteres den franske Perruche-saken og dens moralske implikasjoner. Ekteparet Perruche fikk i 1983 en døv, svaksynt og mentalt tilbakestående sønn som følge av en oversett rubellainfeksjon i svangerskapet. Foreldrene gikk til sak og ble i 2000 tilkjent økonomisk erstatning av det franske rettssystemet. En diskursetisk analyse av saken viser at leger bør være talspersoner for at livets verdighet holdes utenfor rettslige avgjørelser. Nicolas Perruche ble født døv, svaksynt og mentalt tilbakestående i 1983. Årsaken var at moren hadde røde hunder under svangerskapet. Legene...

20.03.2003: Med ny og utradisjonell «tematisk» instituttstruktur skal Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) være med på å skape morgendagens medisin gjennom utdanning av gode leger og fremtidsrettet forskning – og ved å delta i byggingen av nytt universitetssykehus. Landets yngste medisinske fakultet ble etablert i Trondheim i 1975. Som ungdom-mer flest, har fakultetet gjennomgått store forandringer både faglig og organisatorisk. De første 18 årene var vi et «høstingsbruk» med klinisk og paraklinisk undervisning etter fullført preklinikk i Bergen...

06.03.2003: Dette innlegget tar for seg to ganske forskjellige terapitradisjoner som ofte likevel refereres til under ett. Alternative behandlinger av kreft kan defineres som ikke-dokumenterte terapier anbefalt som behandling av selve kreftsykdommen, ofte som et alternativ til annen konvensjonell behandling av kreft. Komplementær behandling, på den annen side, brukes som støttebehandling samt for å øke pasientenes følelse av velvære og opplevd livskvalitet. Det blir ikke hevdet at slik behandling har kurerende effekt på selve sykdommen. Målsettingen med denne artikkelen har vært helt kort å beskrive noen...

20.02.2003: Hvorfor trenger vi begrepet sykdom? Det tradisjonelle svaret på dette spørsmålet er at sykdomsbegrepet er grunnleggende for å tildele rettigheter, frita fra plikter, for vitenskapelig å identi-fisere og klassifisere enkeltsykdommer og for helsepolitisk å definere og avgrense helse-vesenets anliggender. Men er det slik – trenger vi sykdomsbegrepet? Det er hovedspørsmålet i denne kronikken, som drøfter viktige og vektige argumenter mot at begrepet har noen relevans for det moderne helsevesen. Jeg ønsker å vise at sykdom er et bevaringsverdig begrep. Det kan ha praktisk og teoretisk relevans, men...

06.02.2003: Rekrutteringskrisen i akademisk medisin var et sentralt tema i Tidsskriftet og andre medier for noen år siden. Utfordringene med å rekruttere leger til forskning ble dokumentert som store, og flere forslag til tiltak og handlingsplaner ble fremlagt. Her fremlegges nye tall for leger i stipendiatstillinger som viser at den negative utviklingen dessverre har fortsatt. For fem år siden beskrev Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) i sitt tidsskrift Forskningspolitikk at det i det medisinske fagområdet ikke bare var leger i de faste vitenskapelige stillingene (1)...

23.01.2003: Leger og andre terapeuter inviteres ofte til å være «advokat» for pasienter i familiekonflikter og andre typer konflikter. Denne rollen er vanskelig. Mange konsekvenser er i liten grad erkjent blant behandlere. I rollen som behandler bør empati avgrenses både mot paternalisme og maternalisme. Foreldrefiendtlighetssyndromet er en lite påaktet psykisk skadeeffekt for barn som gjennomlever konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Det er viktig at behandlere avstår fra overidentifiserende demonisering av den ene part i konflikter. Vi etterlyser terapeutisk tenkning basert på dialogisk og...

09.01.2003: Mennesket har et høyt utviklet verbalspråk med stor evne til presis og effektiv kategorisering av kunnskap. Men det verbale språket er alltid en oversettelse av noe annet. Det symboliserer noe som først eksisterer i ikke-verbal form. I utvikling av mennesket som art og i utvikling av enkeltmennesket har sansing og danning av indre bilder en primær rolle. Dette gjelder også for våre daglige opplevelser og ikke minst i forbindelse med traumatiske hendelser. Bildespråket er grunnleggende forskjellig fra det verbale, og mennesker har til alle tider uttrykt seg gjennom bilder. Ordene kan ikke helt...

09.01.2003: Det er ingen ny erkjennelse at medisinske sannheter ofte har kort levetid. Men dette faktum krever uopphørlig refleksjon over holdbarheten av og det teoretiske grunnlaget for aktuell praksis. I det moderne samfunn finnes en allment utbredt skepsis til muligheten for å finne den ene riktige medisinske behandling eller det svar som vil motstå enhver kritikk, og i akademiske sammenhenger er oppfordringer om å «søke sannheten» sjeldnere enn før. I den postmoderne holdning ligger en skepsis til sannhetsbegrepet som sådant. Medisinen har en lang tradisjon for å leve med usikkerhet, men en holdning...

10.12.2002: Basert på et eksamensessay for mastergraden i medisinsk antropologi ved Brunel University, London (48) «Antropologien handler om de andre, men den handler også i stor grad om oss selv. Antropologiske studier kan gi oss et speil, et vindu, et motbilde eller er kontrast som gjør det mulig for oss å reflektere over vår egen tilværelse på en ny måte» (1) «Den økende intellektualisering og rasjonalisering betyr [...] at det altså prinsipielt ikke finnes noen hemmelighetsfulle uberegnelige makter som griper inn, men at man – i prinsippet – kan styre alle ting ved beregning» (2) Risiko som begrep og...

30.11.2002: I de senere år har mangelfull kommunikasjon i lege-pasient-interaksjonen fått en god del oppmerksomhet i medisin og samfunnsfag, som i Kringlen & Finset (1), Helman (2) og Gannik & Launsø (3). Utgangspunktet for diskusjonene er gjerne empiriske undersøkelser som viser at profesjonelle perspektiver på sykdom er forskjellige fra perspektiver som pasienter har. Dette har en viktig etisk dimensjon fordi behandling av en lang rekke sykdommer, i større eller mindre grad, baseres på antakelser om hvilke oppfatninger pasienter har (2, 4). Å behandle en pasient på en etisk holdbar måte, å gi ham den...

30.11.2002: Som student, for ikke så mange år siden, var jeg med på en kirurgisk forelesning om medfødte hjertelidelser. Mot slutten av en interessant leksjon spurte jeg om personer som vokser opp takket være avansert hjertekirurgi, har økt risiko for selv å få barn med hjertefeil. Noe unnvikende svarte professoren at det er en markant økning av slike defekter blant barn av hjerteopererte. I spontan nysgjerrighet spurte jeg hvordan han forholdt seg til at hans kirurgiske behandling produserte flere barn med hjertefeil. Professoren tok da to lange skritt opp i auditoriet, og til min overraskelse ble...

20.11.2002: I 1999 lanserte Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME) i USA det såkalte «Outcome Project» (1) som fikk umiddelbar tilslutning fra American Board of Medical Specialties (ABMS), paraplyorganisasjonen for spesialitetskomiteene i USA. Det som skiller den amerikanske modellen fra andre målstyrte utdanninger, som bl.a. den svenske (2), er formen på målformuleringene og den systematiske formative evalueringen (regelmessig evaluering for å bedømme progresjon i kompetanseutviklingen) som er lagt inn i utdanningsløpet. Det amerikanske opplegget definerer seks kompetanseområder som...

10.11.2002: 1990-årene brakte store endringer i norsk og europeisk legemiddelpolitikk. Norge valgte å tilpasse seg deler av EUs regelverk på legemiddelområdet fra 1994 og ble fullt integrert fra 2000. Antall nye markedsføringstillatelser er nå 150 – 200 per år, mot 20 – 50 for ti år siden. Hverdagen er uten tvil blitt mer komplisert for forskriverne og mer forvirrende for pasientene. Felles lovgivning innen EU skulle sikre ensartet informasjon om en legemiddelsubstans uavhengig av land og produsent. Isteden erfarer vi at det minste tegn på harmonisering blir motarbeidet av legemiddelindustrien...

10.11.2002: The question is not, as for Hamlet, to be or not to be, but to belong or not to belong. Marcel Proust (1) Magesmerter, depresjon, svimmelhet og angst er blant de hyppigst forekommende helseplager en primærlege i Norge møter. Det går ikke en eneste arbeidsdag i allmennpraksis uten at minst én pasient har fremlagt minst et av disse symptomene. Og ikke sjelden angir våre pasienter at disse plagene representerer et betydelig problem for dem og at de begrenser deres utfoldelse, arbeidskraft og livsglede på avgjørende måter. Magesmerter, depresjon, svimmelhet og angst tilhører også den gruppen av...

30.10.2002: Bruken av pasientregister eller databasar i det norske helsevesenet er komen for å bli og vil utan tvil auke. Dette er trenden både nasjonalt og internasjonalt og sannsynlegvis vil stadig fleire pasientgrupper få sin database. Det er både positive og negative sider ved denne utviklinga, og problemet har allmenn interesse. Pasientregister føyer seg godt inn i den aktuelle politiske modellen med auka vekt på dokumentasjon av effekt og helseøkonomisk nytte, betre kvalitet og betre pasientinformasjon, forutan auka vekt på forsking. Det er ei utfordring å forvalte denne informasjonsmengda...

20.10.2002: Omarbeidet prøveforelesning for den filosofiske doktorgrad, oppgitt emne, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, 25.10. 2001 Denne morgenen er en vanlig morgen i denne livsperioden for Ester. Hun er sløv, omtåket, sliten, stiv og har sterke smerter. Det var umulig å stå opp med en gang. Hun måtte ligge litt, komme til seg selv og overtale kroppen til å fungere: «Jeg var så stiv og kroppen ville ikke lystre. Jeg kan ikke gjøre noen bevegelser automatisk, jeg må bevisst snu meg i den rette stillingen i sengen, jeg må ta kontroll over kroppen, planlegge bevegelsene og forsøke å bli...

10.10.2002: Vi har tidligere beskrevet hvordan idégrunnlaget i det helsefremmende arbeidet har utviklet seg fra opplysningsarbeid til empowerment (1). I denne artikkelen vil vi se nærmere på «empowerment» og vise eksempler på hvordan dette har vært forsøkt anvendt i praktiske prosjekter i regi av Avdeling for helsefremmende arbeid i tidligere Statens helseundersøkelser. Utfordringene for det helsefremmende arbeid er i endring i takt med store og raske samfunnsendringer og produksjon av ny kunnskap. Ifølge Freudenberg og medarbeidere (2) er det fire grunnleggende utfordringer i det helsefremmende arbeidet...

30.09.2002: Det er mange oppfatninger om årsakene til schizofreni. Slik er det både blant fagfolk og legfolk, deriblant politikere og byråkrater. De sistnevnte har stor innflytelse på lover, forskrifter og pengestrøm og vil derfor indirekte påvirke behandlingsoppleggene for våre pasienter. Psykotiske pasienter uttrykker i liten grad behov for behandling, og de vegrer seg ofte for å oppsøke helsevesenet. Like fullt kan psykoser være alvorlige tilstander fordi de ubehandlet i mange tilfeller kan føre til betydelig kronisk helsesvikt og/eller selvbeskadigelse og noen ganger til skade på andre personer...

20.09.2002: Tverrfaglig samarbeid kan være vanskelig og utfordrende (1). Innenfor helsevesenet er det tradisjon å samarbeide tverrfaglig mellom ulike helseprofesjoner (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) og personer med sosialfaglig og/eller pedagogisk bakgrunn. I et prosjekt med målsetting om å lage en informasjonsvideo for pårørende har vi samarbeidet med personer fra kultursektoren. Vi vil beskrive erfaringer vedrørende kompetanseutvikling og arbeidsform i prosjektet. På bakgrunn av disse erfaringer har vi videreutviklet en teoretisk modell om tverrfaglig samarbeid (2). Målsettingen med...

10.09.2002: For nesten 50 år siden holdt Roald Opsahl et viktig foredrag om «sigarettkreften», og det ble også tatt inn i Tidsskriftet. Han uttalte blant annet «at man avventer resultatet av det kjempeeksperimentet som befolkningen til dels i blind uvitenhet kaster seg ut i med sine sigaretter» (1). Resultatene av dette gigantiske medisinske og sosiale eksperimentet har vi nå fått. Mest dramatisk er det at ca. 8 000 norske kvinner og menn dør hvert år av aktiv og passiv røyking. Hvem har ansvaret for dette? Tre hovedaktører peker seg ut. Tobakksindustrien som produserer, selger og tjener penger på et...