03.05.2007: Generisk bytte av legemidler i sykehus medfører mange risikomomenter og praktiske problemer. Hvis leger delegerer denne oppgaven til sykepleiere, må rutinene kvalitetssikres og formaliseres. Legemidler med samme virkestoff og ATC-nummer trenger slett ikke være bioekvivalente og byttbare . Journalplikten tilsier dessuten at alle bytter må dokumenteres. En nasjonal standard for god praksis på området er ønskelig. Økningen i offentlige legemiddelutgifter har ført til innsparingstiltak. Siden 1994 har norske sykehus hatt anledning til å kjøpe legemidler etter anbud. Gjennom...

19.04.2007: Leger i lederroller må ofte forholde seg til personer som ikke har medisinskfaglig kompetanse. Siden det å oppnå enighet om beslutninger og prioriteringer krever god kommunikasjon, kan det være vanskelig å oppnå reell enighet om grunnlaget for medisinske vurderinger innenfor helseledelse. Å argumentere ut fra medisinsk autoritet og ikke ut fra innhold kan lett oppfattes som eneste utvei. Men det finnes en mellomting: Kommuniser det som det er realistisk mulig å kommunisere og skap den tilliten som er nødvendig for at andre skal se på deg som ekspert. I denne kronikken utdyper vi hva dette...

29.03.2007: Medisinen og legene blir hyppig utfordret på faglig ståsted og grunnholdninger, og dette gjelder særlig det psykiatriske fagfeltet. Utsagn som at den medisinske sykdomsmodell er maskinell, og at den begrenser seg til å rette opp kroppens maskinfeil med kirurgiske eller kjemiske intervensjoner, er dessverre vanlige. Et overveiende reduksjonistisk syn på medisinen hos leger eller ellers i samfunnet vil rokke ved noe av det mest sentrale og positive ved den tradisjonelle legerollen. Et holistisk syn på medisinen behøver ikke å stå i motsetning til nytten av biologisk reduksjonisme eller...

15.03.2007: Det er et stort potensial for læring i de rundt 25 000 ferdigbehandlede sakene i Norsk Pasientskadeerstatning. Det er et tankekors at helsevesenet, både på makro- og mikroplan, så langt har vist beskjeden interesse for dette materialet. Hovedmålet med å opprette Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) var å styrke pasienters erstatningsrettslige vern. Med innføringen av pasientskadeloven 1.1. 2003 er all offentlig helsetjeneste dekket av denne ordningen. I tillegg er private tjenesteytere, som private sykehus og leger med avtale med det offentlige, også blitt en del av ordningen. Høsten 2006 la...

01.03.2007: Ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand gjøres det legeundersøkelse og tas blodprøver. Det blir gjort en foreløpig vurdering av påvirkning i henhold til veitrafikkloven. Blodprøven sendes fra politiet til Folkehelseinstituttet for analyse og fortolkning. Påtalemyndigheten vurderer deretter om det skal reises tiltale for overtredelse av veitrafikkloven, med ev. anmodning om sakkyndig uttalelse. Rettens avgjørelse er basert på resultatet av den kliniske legeundersøkelsen og på fortolkning av blodkonsentrasjonsnivåer av de påviste stoffene i siktedes blodprøve samt de øvrige opplysninger som...

01.03.2007: Sykdom er skrekken for toppidrettsutøvere under store mesterskap. Under vinterlekene i Torino 2006 var det gjort mye for å forebygge sykdom i den norske troppen, men likevel ble en del utøvere syke. I alt måtte åtte stå over en eller flere konkurranser, og fire-fem kan ha hatt redusert prestasjonsevne. I bestrebelsene på å hindre sykdom og smitte ble det satt i verk tiltak som kan ha påvirket enkeltutøvere negativt. Dette bekreftes i intervjuer og i evalueringen blant trenere og utøvere. For de aller fleste toppidrettsutøvere er de olympiske leker viktigere enn noe annet de er med på innen...

15.02.2007: Innføring av elektroniske pasientjournalsystemer har ført til diskusjon om hvordan pasientinformasjon kan og skal formidles mellom helsepersonell. Elektronisk pasientjournal, kombinert med sikre elektroniske kommunikasjonssystemer, gir nye muligheter for rask og effektiv formidling av informasjon til helsepersonell der de trenger det, når de trenger det. Taushetspliktreglene og helseregisterloven setter visse sperrer for hvem som lovlig kan få tilgang til journalsystemene. Passer eksisterende regelverk slik det er, eller er det behov for endringer? Kan det tenkes andre virkemidler enn...

01.02.2007: Det er vist at inflammasjon av nerveroten medvirker til smerter ved skiveprolaps og at pasienter kan ha symptomer på nerverotaffeksjon uten radiologiske tegn til kompresjon og omvendt. Antiinflammatorisk behandling med tumornekrosefaktor-α-hemmer (TNF -α-hemmer) og metylprednisolon har effekt hos enkelte pasienter med nerverotsmerter. Er det grunn til å endre praksis for håndtering av pasienter med isjias og lumbal prolaps? Lumbal skiveprolaps og nerverotsmerter er en utbredt rygglidelse (1). Tilstanden er ofte svært smertefull, men spontan bedring kan inntre allerede etter dager og uker...

18.01.2007: I forsking om helse og rus i ungdomsåra dukkar fattigdom, sosial ulikskap, forsømming og overgrep opp som viktige bakgrunnsfaktorar for både helseproblem og alkoholproblem. Sambandet mellom fattigdom og dårleg helse er overbevisande dokumentert frå heile verda. Sosial ulikskap synest å vere ein viktig negativ helsefaktor i USA og Europa, medan låg inntekt slår sterkast ut i utviklingsland. Alkoholbruk, derimot, er knytt til høg inntekt og utdanning. Ungdom frå heimar der foreldra har høg utdanning og høg inntekt drikk mest alkohol. At forsømming eller overgrep mot barn fører til helseskade og...

04.01.2007: Samfunnet og helsetjenesten har begrensede ressurser, og noen helsetiltak må derfor nedprioriteres. En veiledende grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for et leveår, vil kunne bidra til å mer helse fra knappe budsjetter. Forfatterne argumenterer i denne kronikken for at det bør settes en eksplisitt grense for hva samfunnet skal være villig til å betale for helsegevinster. De siste ti år har helsetjenesten i Norge hatt en sterkere økning i ressurstilgangen enn helsetjenesten i de øvrige nordiske land, men svakere enn i USA (fig 1) (1). Likevel er mange oppgaver uløste i...

04.01.2007: De norske forskningsetikkomiteene har lagt etisk skjønn til grunn for sine avgjørelser. Det er viktig å opprettholde denne tradisjonen og bremse utviklingen mot større vekt på kontroll og sanksjoner. I kronikken drøfter jeg hva skjønnsutøvelse vil si og belyser forholdet mellom etikk og juss. Egne komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) ble opprettet i 1985 (1). Nå har vi også fått kliniske etikkomiteer på sykehus (2). At etikk slik er blitt et komitéanliggende, er ikke spesielt for Norge – ei heller for medisin og helsefag. Behovet for etisk kvalitetssikring synes stort i...

14.12.2006: Møtet med pasienten krever kunnskap, men også evne til innlevelse og intuisjon. Mellom lege og pasient formidles det mye mer enn vi vanligvis er i stand til å innrømme eller forstå. Det som utspiller seg i det første møtet med pasienten kan vise vei når vi skal hjelpe ham eller henne med ord og dialog. Kronikken behandler betydningen av det viktige første møtet mellom lege og pasient, sett fra en psykiaters synsvinkel. Når en pasient henvises til en psykiater, ber henvisende instans som regel om «noe» på vegne av pasienten og opplyser hva som er galt og gjerne hvilken behandling som ønskes...

14.12.2006: I Oslo markerte Norsk psykoanalytisk forening 150-årsdagen for Sigmund Freud 6. mai 2006 med offentlige forelesninger i en fullsatt Gamle Festsal. I Wien, Berlin og London feires jubileumsåret med utstillinger og sammenkomster året til ende. Freuds hovedverk Die Traumdeutung utkom i november 1900. Det nye hundreåret skulle preges av radikale teorier om psyken og av psykoanalysen. I dag er dette en omfattende behandlingsform der pasient og analytiker møtes flere timer hver uke på forskjellige ukedager. Pasienten, som ligger på en divan, prøver å tenke høyt, assosiere fritt, mens...

29.11.2006: I 1967 uttalte den daværende amerikanske helsedirektør, William H. Stewart (f. 1921): «It is time to close the book on infectious diseases and shift all national attention to the new dimensions of health: Chronic diseases.» En mer uheldig uttalelse er det vanskelig å komme over selv i de tykkeste sitatbøker. I de 30 år som er gått, er flere enn 30 nye sykdomsfremkallende mikrober oppdaget. Blant disse står hivviruset uten tvil i en særstilling som årsak til en av de alvorligste pandemier i menneskehetens historie. Aidsepidemiens faser Fase 1 1981 – 83 Den første rapport om en ny epidemi...

16.11.2006: Det finnes eksempler på at plagiering er avslørt i arbeidet med systematiske oversikter. Når personene som har fusket ikke utsettes for sanksjoner, er det lite trolig at problemet vil forsvinne. I denne kronikken belyser vi problemstillinger knyttet til avsløring og håndtering av plagiering med utgangspunkt i et konkret tilfelle, der vi selv ble trukket inn. Med Sudbø-saken friskt i minne kunne vi nylig lese i BMJ om en ny avsløring av vitenskapelig fusk begått av den internasjonalt anerkjente kroatiske professoren Asim Kurjak (1). I 1990 utførte I. Chalmers & C.J. Howell en systematisk...

16.11.2006: Mange yrkesaktive mennesker blir slitne, får dermed redusert funksjonsevne og faller ut av arbeidslivet. Det er viktig å forstå årsaksfaktorer og å finne tiltak som kan forebygge og behandle slike utbrenthetstilstander. Psykologisk behandling er derfor etterspurt, bl.a. fra trygdeetat og næringsliv. For noen av pasientene kan lang tids psykoterapi være nødvendig. I effektivitetens tidsalder presenteres vi for behandlingsmodeller som med enkle teknikker og kjappe råd skal få de slitne tilbake i funksjon. Slike tiltak kan være grensesetting, fysisk trening, avslapningsteknikker og oppfordring...

02.11.2006: Kvalitetsindikatorer benyttes i Norge og mange andre land for å belyse kvaliteten i sykehus. Det må stilles strenge krav ved utviklingen av kvalitetsindikatorer, slik at de er gyldige, pålitelige og anvendbare. Det er grunn til å stille spørsmål om dette alltid oppfylles. For å bidra til at arbeidet på dette området kan styrkes i Norge, har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten igangsatt et prosjekt som tar sikte på å oppsummere internasjonal forskning og erfaring med utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i sykehus. I denne kronikken beskriver vi noen internasjonale utviklingstrekk...

19.10.2006: I dag er tuberkulose et av verdens største helseproblemer, og globalt sett har sykdommens epidemiologi endret seg dramatisk de siste tiår. Hva sier nyere forskning oss om tuberkulosens epidemiologi i Norge? Rundt en tredel av verdens befolkning er smittet med Mycobacterium tuberculosis, og det er 50 millioner nye infeksjoner og over to millioner dødsfall hvert år (1). De aller fleste dødsfall skjer i utviklingsland, der kombinert infeksjon med hiv og M tuberculosis er en stor og vanskelig utfordring, siden de to infeksjonene driver hverandre til et særlig alvorlig forløp. Utvikling av...

21.09.2006: Pasientens familiehistorie vil trolig spille en viktig rolle som diagnostisk og prognostisk redskap i morgendagens medisin. Informasjon om sykdomsbelastningen i pasientens slekt kan bringe klinikeren på sporet av arvelig sykdom og arvelige risikofaktorer. Familieanamnesen kan utgjøre et supplement til diagnostiske tester, kliniske funn og opplysninger om livsstil og når man skal vurdere en pasients risiko for sykdom. Pasienter foretar dessuten vurderinger om egen sårbarhet for sykdom med bakgrunn i sin familiehistorie, og det er vesentlig for klinikeren å ta disse i betraktning ved...

07.09.2006: Ifølge de nyeste dataene over testikkelkreft fra Kreftregisteret ligger Norge på verdenstoppen når det gjelder insidens. De viser også at forekomsten av denne kreftformen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste tiårene i den vestlige verden. Det er uklart hva som er årsak til denne økningen, som muligens også gjelder for urogenitale misdannelser og nedsatt sædkvalitet. Det er imidlertid mye som tyder på at grunnlaget for disse tilstandene legges allerede i fosterlivet, og at det er både genetiske og miljømessige årsaksfaktorer. Miljøets mulige betydning må tas på alvor, og myndighetene...

24.08.2006: Sosial- og helsedirektoratet har utgitt nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Retningslinjene anbefaler måling av hemoglobinnivå ved første kontroll og i uke 28, som grunnlag for vurdering av om det skal gis jerntilskudd. Vi mener slike målinger ikke avslører jernmangel. Daglig jerninntak fra kosten hos gravide er 10 – 12 mg og dekker ikke behovet. Om lag 30 % av fertile kvinner har dessuten lave eller tomme jernlagre. Serum-ferritinnivået, målt tidlig i svangerskapet, er en egnet indikator på jernstatus, og konsentrasjonsmåling bør etter vår mening fortsatt brukes som grunnlag for...

24.08.2006: Gaza, juli 2006. Det er vanskelig å sove. Middelhavsnatten er stille og glødende varm, lakenet klamt av svette. Den evinnelige duren fra en israelsk drone (ubemannet overvåkingsfly) stiger til en høy hvining, som om den stuper mot målet. Så forsvinner lyden. Stillhet. Bombedrønnet som følger revner nattens tilsynelatende fred. Sengen rister, huset vakler. Jeg springer ut på verandaen i fjerde etasje i Røde Halvmånes gjestehus og ser den enorme svarte røyksoppen som kvartaler unna stiger mot nattehimmelen. Menn i nattøy kommer forsiktig ut i den mørklagte gaten og ser mot røyken. Minuttet etter...

24.08.2006: Gaza, juli 2006. Det er vanskelig å sove. Middelhavsnatten er stille og glødende varm, lakenet klamt av svette. Den evinnelige duren fra en israelsk drone (ubemannet overvåkingsfly) stiger til en høy hvining, som om den stuper mot målet. Så forsvinner lyden. Stillhet. Bombedrønnet som følger revner nattens tilsynelatende fred. Sengen rister, huset vakler. Jeg springer ut på verandaen i fjerde etasje i Røde Halvmånes gjestehus og ser den enorme svarte røyksoppen som kvartaler unna stiger mot nattehimmelen. Menn i nattøy kommer forsiktig ut i den mørklagte gaten og ser mot røyken. Minuttet etter...

10.08.2006: Eldre i sykehjem har, i tillegg til behov for pleie og omsorg, også grunnleggende behov for bevegelse. Dette ivaretas best gjennom daglige gjøremål og aktiviteter. Vi vil i denne kronikken argumentere for at langtidsbeboere i sykehjem har ubrukte ressurser og at sykehjemmene har et ansvar for å vedlikeholde og ivareta disse. Eksemplene vi trekker frem, er hentet fra et pågående forskningsprosjekt som har som mål å vurdere effekten av økt daglig fysisk aktivitet for beboere i sykehjem. De er basert på observasjoner i sykehjemmene, samhandling med langtidsbeboere og ansatte samt samtaler og...

10.08.2006: Dette er en konsensusrapport som beskriver enighet mellom alle norske medisinsk-genetiske institusjoner som behandler arvelig tarmkreft. Det redegjøres for hva arvelig tarmkreft er, hvilke genetiske undergrupper som er kjent, indikasjon for henvisning til utredning, hvordan genetisk utredning gjøres og hvordan primærprofylakse og sekundærprofylakse iverksettes. Fremstillingen bygger på de internasjonale retningslinjer som følges. Deler av virksomheten er regulert gjennom bioteknologiloven. Både kunnskap, teknologi og ressurser er under endring uten at det vil endre de hovedprinsipper i...

22.06.2006: Som en del av en bredere revisjonsprosess arbeider Statens legemiddelverk med å oppdatere og tydeliggjøre regelverket for blåreseptordningen. Målet er bedre etterlevelse av refusjonsvilkårene og bedre kvalitet på forskrivningen samt frigjøring av offentlige midler. Men hva er egentlig galt med dagens system – og hvilke grep må gjøres for å få til forbedringer? Svaret avhenger til en viss grad av hvem man spør. Refusjonssystemet for legemidler har mange ulike brukere og interessenter. Det ligger i skjæringspunktet mellom pasienter, leger og helsevesen, apotek, legemiddelindustri, helse- og...

22.06.2006: Har legene gitt fra seg ansvaret for hvordan det går med pasienten? Pasienter forteller om utrygghet, om mange ulike leger som sier forskjellige ting, og om en følelse av ikke å bli møtt skikkelig. Møtet mellom pasient og lege er det viktigste på sykehuset, men er blitt salderingspost i jaget etter effektivitet og pasientflyt. Vi trenger en tydeligere legerolle. Riktignok er det legen som bestemmer den medisinske behandlingen, men pasientene forteller om mange forskjellige leger som sier mange forskjellige ting, om sykepleiere som prøver å forklare etterpå, om utskrivning til uvisshet og om...

08.06.2006: Vi har arbeidet med menneskerettighetsspørsmål knyttet til bruken av tvang i norsk psykisk helsevern, og vi har inntrykk av at mange opplever seg krenket i møtet med psykiatrien. Er tilsynsmyndighetene reelle beskyttere av pasientenes interesser og grunnleggende rettigheter? Finnes det nok kunnskap om menneskerettighetene hos myndighetene og i de psykiatriske institusjonene? Får den enkelte ansatte opplæring og støtte i fastholde grunnleggende etiske og menneskerettslige prinsipper i tvangssituasjoner? Det er lite dokumentasjon om krenkelser av menneskerettigheter i Norge. Noe av forklaringen...

25.05.2006: Barn av foreldre med rus- eller psykiske problemer er «usynlige» ved at de ofte overses av hjelpeinstansene. Samtidig peker forskning mot at disse barna både er alvorlig belastet og har høyere risiko for rus, utagering, internaliserende psykisk lidelse og uheldig «overtilpasning». Kronikken presenterer en strategi for implementering som prøves ut for et manualbasert forebyggende gruppetilbud til disse barna i Nord-Trøndelag. Tonje, 11 år: «Mamma har psykiske problemer. Hun tåler ikke at jeg har egne meninger og sier henne imot. Da blir hun sint, og sier at alt blir kaos inni hodet hennes. Hvis...

25.05.2006: Ifølge Rikstrygdeverket er mentale lidelser årsak til 30 % av uføretrygdene i 2004. Vi mener dette er et underestimat, og anfører fem argumenter for påstanden. Vi tror at det eksisterer et forebyggingspotensial for uføretrygding gjennom bedret diagnostisering og behandling. Ved utgangen av 2004 var det ca. 310 000 uføretrygdede i Norge. Det utgjør 12 % av populasjonen i alderen 18 – 67 år (1). Til tross for en økning i antall uføretrygdede, er det ikke noe som tyder på at folkehelsen blir dårligere, snarere tvert imot. Selv om flere enn før søker hjelp for mentale lidelser, er det heller ikke...