06.12.2016: Norsk forening for allmennmedisins strategidokument om overdiagnostikk er det første i sitt slag vedtatt av en nasjonal fagmedisinsk forening. Det representerer en milepæl i norsk fagkritisk medisinsk historie. Dokumentet munner ut i en utfordring til medisinske miljøer, helsemyndigheter, politikere og offentlighet. Helsevesenets ressurser og teknologi gir store muligheter til å forebygge og behandle sykdom. Brukt feil kan de samme ressursene skape sykdom og føre til redusert livskvalitet. Deler av medisinen i den vestlige verden ekspanderer på måter som ikke fremmer helse og som fører til...

22.11.2016: Hvordan kan samfunnsvitenskapen bidra med et konstruktivt og kritisk perspektiv i norsk forskning innen global helse? «Forskningen deres er så interessant. Hvis dere bare kunne gjøre det på vår måte», sa en norsk toppforsker i global helse til en antropologkollega av meg nylig. Slik implisitt kritikk av kvalitativ forskning er vanlig fra medisinsk og helsefaglig hold. Internasjonalt fikk debatten om kvalitativ forskning nytt liv da et utdrag fra et refusjonsbrev fra det prestisjetunge britiske tidsskriftet BMJ ble lagt ut på Twitter i fjor høst. «Takk for at dere sendte oss artikkelen deres»...

22.11.2016: Kroppsmasseindeks (BMI) brukes til å diagnostisere overvekt og fedme. Kurver for kjønns- og aldersjustert kroppsmasseindeks basert på tallmateriale fra Vekststudien i Bergen er tidligere publisert. Vi presenterer nå nye kurver for mageomkrets, mage-høyde-ratio, tricepshudfolder og subskapulære hudfolder. Dette er kroppsmål som i større grad enn kroppsmasseindeks beskriver fettmengde og fettfordeling i den norske barnebefolkningen. Overvekt og fedme hos barn og unge representerer en global helseutfordring (1). I Vekststudien i Bergen, hvor 8 299 barn fra Bergen ble målt i en tverrsnittsstudie i...

08.11.2016: De senere årene er sterkere cannabisprodukter blitt tilgjengelig på det illegale markedet, men hvilke helsemessige konsekvenser har egentlig dette for brukerne? Spørsmålet har i den senere tid dukket opp i mediene, og i et økende antall vitenskapelige artikler omtaler mange dette. Vi har derfor gått gjennom tilgjengelig litteratur for å undersøke om sterkere cannabis gir flere helseproblemer, og vi har oppsummert det vi vet om situasjonen i Norge. Cannabis er verdens mest brukte illegale rusmiddel, men det hersker uenighet om hvor farlig stoffet er. Fra planten Cannabis sativa kan det utvinnes...

11.10.2016: De nye antikoagulasjonsmidlene – som på engelsk betegnes «non-vitamin K oral anticoagulants» og på norsk forkortes NOAK eller DOAK – er i de senere år blitt tatt i bruk i stadig økende grad. I motsetning til warfarinbehandling, hvor nøye monitorering er påkrevd, foreligger det så langt ikke anbefalinger om monitorering av antikoagulasjonseffekten ved bruk av disse. Data tyder imidlertid på at serumkonsentrasjonsmålinger kan være et nyttig hjelpemiddel for å sikre tryggere pasientbehandling. I store multisenterstudier, kjent under akronymene RE-LY (dabigatran), ROCKET-AF (rivaroksaban) og...

11.10.2016: Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet. Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977 (1). Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord. I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er...

27.09.2016: Kreft hos barn skiller seg fra kreft hos voksne på mange måter. Det er en katastrofe når det rammer en familie – men overlevelsen er heldigvis høy ved de fleste krefttyper. Kreft hos barn er sjelden. Av 30 000 mennesker i Norge som får kreft hvert år, er kun 140 (0,5 %) under 15 år ved diagnose (1). Tar man med aldersgruppen 15 til 17 år, blir det nærmere 200 per år (0,7 %). Insidensen på rundt 15 per 100 000 barn under 15 år (1) er sammenlignbar med resten av Europa (2). Det har vært en lett, men signifikant insidensøkning i hele Europa mellom 1978 og 1997. Flest nye tilfeller oppstår i...

27.09.2016: Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak. Det foreligger ingen vedtatte standarder for hvordan undersøkelsene skal gjøres eller hvor de skal finne sted. I flere offentlige utredninger har man tatt til orde for en større ensretting for å sikre likhetsprinsipper innenfor rettssystemet. Fra tid til annen rettes det offentlige søkelyset mot norsk rettsmedisin. Rettspsykiatrien fikk mye kritikk under straffesaken mot Anders Behring Breivik, og innstillinger og utredninger har i etterkant sett dagens lys. Man har fokusert på utilregnelighetsregler og hvilke sakkyndige som...

13.09.2016: Norsk laboratoriekodeverk skulle sikre entydig kommunikasjon mellom rekvirenter og laboratorier. Dette skulle løfte kvaliteten på laboratoriemedisinske tjenester i Norge og passe inn i visjonen om én innbygger – én journal. Hvorfor ble det aldri slik? I 2003 vedtok Stortinget at det skulle utvikles et felles klassifikasjonssystem for offentlig og privat laboratorievirksomhet i Norge (1). Sosial- og helsedirektoratet (senere Helsedirektoratet, nå Direktoratet for e-helse) fikk i oppdrag å styre og koordinere det nødvendige utviklingsarbeidet. Kodeverket fikk navnet Norsk enhetlig kodeverk for...

13.09.2016: MR-undersøkelser er sentrale i diagnostikk og oppfølging av multippel sklerose. Systematisk bruk av felles protokoll som samsvarer med nye internasjonale anbefalinger kan bidra til god og likeverdig behandling. I denne kronikken beskriver vi MR-undersøkelsene som vi anbefaler ved diagnostikk og behandling av multippel sklerose i Norge. Multippel sklerose er en inflammatorisk og degenerativ lidelse i sentralnervesystemet med ukjent årsak (1). MR-teknikken ble introdusert som klinisk verktøy i Norge i midten av 1980-årene og viste seg raskt å gi svært god avbildning av lesjoner i hvit substans...

23.08.2016: På det norske fastlandet er det svært sjelden rovdyrangrep på mennesker og det har sannsynligvis ikke forekommet dødelige ulve- eller bjørneangrep siden henholdsvis 1800 og 1906. Informasjon fra kirkebøker dokumenterer flere tidligere tilfeller av angrep på mennesker med fatalt utfall, særlig av bjørn. Bestanden av disse dyrene er lav i Norge sammenlignet med flere andre europeiske land, og ulvebestanden her har ikke rabies, som er regnet som den viktigste grunnen til at ulv angriper mennesker. Sjansen for å møte en pasient som er skadet av ulv eller bjørn i et norsk akuttmottak er derfor...

05.07.2016: Det er eit stort sprik i bruk av tvang i dei psykiatriske institusjonane og kontrollkommisjonane i landet. Sett frå eitt juridisk synspunkt kan årsaka vere ulik tolking og bruk av psykisk helsevernlov. Dette utgjer ein risiko for rettstryggleiken til pasientane. Undersøkingar viser at det er stor skilnad mellom tal på vedtak som vert treft om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernlova § 3-3, alt etter kor ein er i landet eller kva lege som er på vakt (1, 2). Dette trass i at lovvilkåra for å etablere tvungent psykisk helsevern er strenge, og at det er teke grep for å sikre...

21.06.2016: Nye hypoteser om patogenesen til type 2-diabetes er blitt fremlagt de siste årene, hvor man ser på insulinresistens som en fysiologisk beskyttelsesmekanisme mot metabolsk stress, særlig for hjertet. Konsekvensen av adaptiv insulinresistens kan være redusert risiko for akutt kardiovaskulær sykdom, men samtidig økt belastning på kroppens andre organer med økt risiko for mikrovaskulær skade. Type 2-diabetes er kanskje prisen kroppen må betale for å overleve i en kaloriforgiftet tilstand? Men hva er egentlig type 2-diabetes? I det gjeldende paradigmet forårsakes type 2-diabetes av en «arvelig...

24.05.2016: Forståelsen av patofysiologi og behandlingsprinsippene for hjerteinfarkt har gjennomgått en dramatisk utvikling. Tilsvarende utvikling har funnet sted i andre deler av medisinen, og det må gi føringer så vel for legers grunnutdanning som for spesialist-, videre- og etterutdanning. Historien maner til ydmykhet overfor holdbarheten av dagens etablerte sannheter. En av de neppe sanne anekdoter om Albert Einstein forteller at hans sekretær bekymret sa fra om at årets eksamensoppgaver var identiske med fjorårets. Da mumlet den distré professoren at det ikke gjorde noe, for «svarene er annerledes i...

24.05.2016: I 2016 er det henholdsvis 30 år og 5 år siden kjernekraftulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. I begge tilfeller var konsekvensene for miljøet betydelige, og store befolkningsgrupper ble utsatt for forhøyede stråledoser. Massemediene fremsatte mørke spådommer om økt kreftfare etter Tsjernobyl-ulykken i Ukraina. I dag kan vi begynne å trekke konklusjoner om hvordan det har gått, og dette kan hjelpe oss til å si noe om prognosene etter Fukushima-ulykken i Japan. Overlevende etter atombombesprengningene i Hiroshima og Nagasaki i Japan danner vårt viktigste grunnlag for kunnskap om sammenhengen...

03.05.2016: Postnatal profylakse med anti-RhD-immunglobulin har redusert immuniseringsfrekvensen for RhD-negative gravide med RhD-positivt foster med 80 %. Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt er blitt en sjelden dødsårsak. Imidlertid utvikler fortsatt noen fostre alvorlig anemi pga. RhD-immunisering og trenger transfusjon. RhD-typing av fosteret i blodprøve fra RhD-negativ mor og antenatal profylakse til gravide med RhD-positivt foster gjør det mulig å redusere RhD-immunisering ytterligere. Hydrops foetalis og alvorlig icterus hos nyfødt ble første gang beskrevet av en fransk jordmor hos et tvillingpar...

03.05.2016: Narkotikamarkedet har forandret seg de siste årene, og internett er blitt en stadig viktigere omsetningskanal. I løpet av første halvår 2015 ble det beslaglagt over 200 000 brukerdoser av nye psykoaktive stoffer (NPS) i Norge. Mange av stoffene er giftige og har ført til dødsfall. Kunnskap om de nye rusmidlene og utfordringene som følger med er spesielt viktig for helsepersonell. De nye rusmidlene har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige (1). I mediene...

19.04.2016: Behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt er basert på studier fra tidlig i 1980-årene. Siden den gang er diagnostikken av hjerteinfarkt blitt mer sensitiv, revaskularisering har bedret overlevelsen og det er kommet bedre medikamenter for sekundærprofylakse. Vi mener derfor det er på tide med ny forskning og at indikasjonen for rutinemessig betablokkerbehandling etter hjerteinfarkt bør revurderes. Allerede i 2007 ble det påpekt (1) at behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt bygger på tre studier fra 1981 – 82 (2) –  (4) (tab 1). De kliniske manifestasjonene av et hjerteinfarkt er...

05.04.2016: Ideen om at snus eller e-sigaretter er inngangsporter til røyking eller andre rusmidler er besnærende. Ser vi nærmere på det, er det imidlertid vanskelig å se hvilke mekanismer som kan forklare en kausal overgang mellom ulike rusmidler eller nikotinprodukter. Begrepet «inngangsport» eller «gateway» benyttes for å illustrere en prosess der bruk av «mykere» rusmidler, som tobakk, alkohol eller cannabis, leder til bruk av «hardere» rusmidler, for eksempel kokain eller heroin (1). Begrepet brukes også for å sannsynliggjøre at bruk av visse nikotinprodukter, som snus eller e-sigaretter...

15.03.2016: Noen legemidler må omdannes i kroppen til aktive metabolitter for å ha effekt. Genetisk variasjon medfører ulik metabolismekapasitet og kan innebære manglende omdanning av legemidlet til aktiv substans. Dermed er det fare for at noen pasienter ikke får tilfredsstillende virkning av livsviktige medisiner. For å unngå dette mener vi at genotyping bør vurderes ved oppstart av slike medisiner. Prodrugs er legemidler som ikke har effekt i seg selv, men som må omdannes i kroppen til farmakologisk aktive substanser. Grunner til å administrere legemidler som prodrugs kan være å bedre stabilitet...

15.12.2015: Hvordan kan tallmagi bli fakta? Verken redaksjoner eller lesere bør legge til side egen fagkunnskap og kritisk sans, selv når det refereres til avanserte statistiske fordelinger med tilhørende egennavn, og materialet tilsynelatende er godkjent av statistikere. Følgende er sakset fra spalten Fra andre tidsskrifter i Tidsskriftet nr. 19/2014 (1): «Benfords lov, også kalt førstesifferloven, sier at førstesifferet 1 – 9 for tall i naturlige vekstprosesser er høyest for 1 og lavest for 9. Man har lenge antatt at fødsler er likt fordelt på månedens datoer, men i en nylig publisert artikkel i...

15.12.2015: Ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er det uavklarte underliggende sykdomsmekanismer og faglig uenighet om diagnosekriterier og behandlingsmetoder. Her gjennomgår vi forskningslitteraturen og kommenterer også debatten omkring tilstanden. Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en alminnelig – og alvorlig – tilstand karakterisert av gjennomgripende utmattelse (spesielt i etterkant av bagatellmessige anstrengelser) og kroniske smerter samt konsentrasjons- og hukommelsesproblemer (1). Sykdomsmekanismer Arv kan predisponere for kronisk...

17.11.2015: Obstruktiv søvnapné er den hyppigste søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsen. Pasientene er en heterogen gruppe. Forskjell i valg av diagnostisk utstyr og skåringsregler kan medføre at gradering av tilstanden blir tilfeldig. For å sikre god diagnostikk og behandling av obstruktiv søvnapné er det behov for økt bevissthet omkring valg av skåringsregler og type utstyr for undersøkelse av respirasjon under søvn. Obstruktiv søvnapné er blant annet assosiert med hannkjønn, alder og overvekt. Tilstanden gir økt risiko for ulykker, diabetes mellitus og kardiale og cerebrovaskulære hendelser (1). I en...

03.11.2015: Antallet meslingtilfeller i Europa har økt betydelig de siste fem årene, og fra hele verden rapporteres det om meslingepidemier. Det er et tragisk paradoks at meslingvaksinen synes å ha blitt offer for sin egen suksess og at mannen som sto bak forskningen som ga oss MMR-vaksinen nesten er glemt. Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene som finnes og er svært vanlig i land med lav vaksinasjonsdekning. Spesielt hos spedbarn kan sykdomsforløpet være alvorlig, og omkring én av tusen personer med meslinger får alvorlige komplikasjoner, for eksempel encefalitt (1). En av de viktigste...

20.10.2015: Det finnes gode kriterier for diagnostikk av myalgisk encefalopati, men vår erfaring er at kunnskapen om sykdommen ofte er mangelfull. Manglende viten fører ofte til feildiagnostikk og feilbehandling. Det trengs mer forskning, behandlere trenger økt kompetanse, og det må ryddes opp i diagnosekriteriene. I litteraturen og i klinisk praksis brukes tidvis kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og myalgisk encefalopati (ME) synonymt (1). Mangel på etiologiske og patogenetiske holdepunkter har skapt en rekke betegnelser på ulike langvarige smerte- og utmattelsessykdommer med ukjent årsak. De senere...

06.10.2015: Nanopartikler har vist å kunne forbedre farmakokinetikk, terapeutisk effekt og bivirkningsprofil av antineoplastiske legemidler. Foreløpig finnes det få nanomedisiner for kreftbehandling på markedet. Forskning og utvikling av nanomedisiner vil forhåpentligvis resultere i bedre kreftbehandling. Konvensjonell kjemoterapi gir uspesifikk distribusjon av cellegift i kroppen, noe som gir systemiske bivirkninger, dosebegrensninger og redusert effekt. Vi trenger derfor en mer målrettet kreftbehandling. Behovet for spesifikk legemiddelbehandling har ført til økt innsats for å utvikle målrettede...

22.09.2015: Når prostitusjon tas opp i mediene, illustreres det ofte med bilder av kvinner på mørke gatehjørner – ansiktsløse, anonyme og tragiske. Bak disse bildene finnes menneskeliv få vet noe om. I denne artikkelen vil vi gi et innblikk i noen av disse livene gjennom fiktive pasienthistorier basert på våre erfaringer med migrerte kvinner vi møter på Pro Sentret, en «drop in»-klinikk for personer som selger seksuelle tjenester i Oslo. Prostitusjonsmarkedet har det siste tiåret vært i stor forandring. Personene som brukte Pro Sentrets tilbud tidligere, var i hovedsak norske kvinner med rusproblematikk...

22.09.2015: Det finnes dokumentert kunnskap om hva som leder til langt sykefravær ved uspesifikke ryggplager og hvilke tiltak som kan redusere fraværet. Her presenteres konkrete forslag til hvordan denne kunnskapen bedre kan implementeres. Muskel- og skjelettplager er fortsatt den hyppigste årsaken til sykmelding og uføretrygd i Norge (1). Ryggplager utgjør den største undergruppen av muskel- og skjelettplager når det gjelder årsak til sykepenger og uføretrygd (2). Hele 80  % av alle ryggplager er betegnet som uspesifikke, det vil si at smertene ikke opprettholdes av kjent sykdom eller skade (3, 4). For å...

08.09.2015: Det er en vanlig oppfatning at statistikk kun er egnet for å vise assosiasjoner og korrelasjoner, men statistiske metoder er nødvendige for å etablere kausale sammenhenger i rammene av kunnskapsbasert medisin. I de senere år har det vært økende interesse for fagfeltet kausal inferens, der man utforsker metoder for å oppdage kausale forhold. Dette bør kliniske forskere benytte seg av. Klinisk medisin er et handlekraftig fag, og det forventes vanligvis at legen har en formening om tiltak når hun møter pasienten. Hvis en behandling settes i gang, bør den begrunnes – legen bør ha en kausal...

08.09.2015: Som klinikere jobber vi i usikkerhet og sannsynliggjør diagnoser og behandling. Men hvordan sannsynliggjør og resonnerer vi? Oftere enn vi tror gjør vi intuitive vurderinger og er sårbare for våre kognitive skjevheter. En bayesiansk forståelse reflekterer ikke bare hvordan vi tenker som klinikere, men er også et verktøy for å gjøre bedre kliniske sannsynlighetsvurderinger. Hvis du er en dyktig kliniker, er du en dyktig bayesianer. Som lege resonnerer du bayesiansk når du vurderer en pasient, og mye gjøres ubevisst. Uten å være klar over det bruker du enkel statistisk sannsynlighetsresonnering...