10.03.2001: Det er vanskelig for redaksjonen, og umulig for leserne, å forstå Ulvestads reaksjon på de endringene som er gjort i dette manuskriptet før trykking. For å sikre rask publisering praktiserer vi ikke rutinemessig forfatterkorrektur av kronikker og debattinnlegg. Dette gir sjelden problemer, selv om også kronikker redigeres før publisering. I Ulvestads artikkel er et avsnitt i slutten av innledningen fjernet og noen enkeltord utelatt, blant annet på bakgrunn av fagfilosofiske vurderinger av manuskriptet. I Tidsskriftets tradisjon er vi vare for innledninger som forklarer hva som skal komme først...

10.03.2001: John-Arne Skolbekken har skrevet et innlegg med utgangspunkt i vår undersøkelse EDIN (1). Vi mener Skolbekken har gjort seg skyldig i en del feil, noe vi håper er utilsiktet. EDIN er planlagt og gjennomført av en uavhengig forskergruppe som søkte og fikk finansiell og praktisk bistand fra Pfizer i første fase av undersøkelsen. Dette har vi aldri lagt skjul på. At dette faktum ikke er tatt med i vår artikkel i Tidsskriftet (2), beklager vi. All behandling av rådata, innleggelse i EDIN-databasen og de statistiske analyser er gjort av forskergruppen alene. De preliminære data ble presentert i...

10.03.2001: Vaaler og medarbeideres beklagelse av bruddet på Tidsskriftets etiske retningslinjer er prisverdig. Det er en skjebnens ironi at feilen er begått av forskere som tilstreber åpenhet om sitt samarbeid med legemiddelindustrien. Forskergruppen innrømmer manglende kontroll med mediepresentasjonen. At fremstillingen derfor ble mer upresis enn om forskerne selv hadde ført pennen, er et forutsigbart resultat av en valgt publiseringsstrategi. De faller for eget grep, og prøver i fallet å insinuere at korrekt gjengivelse av medieomtalen er feil. En av konsekvensene av publiseringsstrategien var at VG...

10.03.2001: Det er pussig at en fagperson i laboratoriemedisin oppkaster seg til besserwisser i ernæringsspørsmål. Som patolog er heller ikke jeg noen kostholdsekspert, men jeg reagerer på Torolf Moens usaklige, sterkt følelsesladede kritikk av D’Adamos bok i Tidsskriftet nr. 3/2001 (1). La oss godta Moens sannsynliggjøring av urtidsmenneskets opprinnelige blodtyper. Hva så? Det er intet argument mot D’Adamos kostholdsteorier, som postulerer hva som er optimalt for de ulike individer, ikke hva som er en nødvendighet for menneskehetens overlevelse! Moen skriver: ”Det burde være mange nok mennesker her i...

10.03.2001: Transcendental meditasjon er en nøytral teknikk til stressreduksjon og personlighetsutvikling og utøves 20 minutter morgen og kveld. En metaanalyse som omfattet 198 studier av reduksjon av bruken av alkohol, nikotin og illegale stoffer, viste at transcendental meditasjon var mer effektiv enn flere andre strategier. Effektstørrelsene sammenliknet med andre strategier var for alkohol 1,5 – 8 ganger større (12 studier), for sigaretter to til fem ganger større (12 studier) og for illegale stoffer 1,5 – 6 ganger større (ti studier). Effektstørrelsen for alkohol og illegale stoffer var størst for...

28.02.2001: Konklusjonen på mitt innlegg må derfor bli: Leger har ansvaret for de etiske og behandlingsmessige konsekvenser for all behandling de igangsetter. Selv har jeg 1 års erfaring med Zyban og har hatt stor nytte av dette medikamentet til både syke og friske røykere. Jacobsen setter søkelyset på et viktig prinsipp i all behandling: Grundig anamnese, forsvarlig undersøkelse og riktig bruk av medikamenter vil svært ofte gi gode resultater, til glede for både pasient og lege. Jeg viser til Carl Ditlef Jacobsens innlegg i Tidsskriftet nr. 1/2001 (1). Før jeg svarer ham på hans spørsmål, vil jeg si at...

28.02.2001: Carl-Ditlef Jacobsen har i ei årrekke kjempa for å redusere helseplagene frå røyking. I det siste har han også engasjert seg mot bruk av Zyban som ledd i røykeavvenning, og i samband med dette har han fleire gonger etterlyst engasjement frå medisinsk-etisk hald (1, 2). Arbeidet for redusert tobakksbruk er viktig, men har diverre gitt nedslåande resultat. Effektive hjelpemiddel i dette arbeidet må helsast velkommen. Om Zyban er eit slikt ufarleg og effektivt hjelpemiddel er ikkje eit etisk, men eit medisinsk-fagleg spørsmål. At legar anbefalar bruk av medikament med biverkningar før gode...

28.02.2001: Palliativ behandling av cancer oesophagi med endoskopisk innleggelse av stent er et viktig tema. Øistein Hovde og medarbeidere fra Gjøvik presenterte i Tidsskriftet nr. 2/2001 en fin artikkel om hvordan en langstrakt cancer kunne behandles (1). Vi har ved vår avdeling fire års erfaring med selvekspanderende stenter i oesophagus, til sammen er det lagt inn 30 – 40 stenter av samme type som den omtalt i artikkelen. Jeg vil gjerne diskutere enkelte uavklarte spørsmål: – Pasienten fikk stentene tre og fire uker før han døde hjemme. Hensikten var å minske dysfagi, noe som kunne oppnås. Tidspunkt...

28.02.2001: Vi takker Truls Hauge for kommentarer til vår kasuistikk (1). Vi er helt enig i at en diskusjon vedrørende retningslinjer for hvilken type palliativ behandling som skal tilbys pasienter med cancer oesophagi, er nødvendig. For en sykdom med såpass alvorlig prognose, er det viktig at behandlingen i minst mulig grad skal gi pasienten plager. I løpet av de siste 10 – 12 årene har det stadig vært en utvikling når det gjelder stenter. Som vi også skrev i vår kasuistikk, er det minst like gode resultater med plaststenter som med selvekspanderende metallstenter når det gjelder reintervensjonsrate (1...

28.02.2001: Arild Bjørndal kritiserte i en kronikk i Aftenposten 15. januar 2001 det medisinske miljø for manglende metodekritikk og bruk av udokumentert kunnskap, eksemplifisert ved den økende bruk av mammografi som screeningmetode for mammacancer. Det er fortjenstfullt at denne diskusjonen også når utenfor det medisinske miljø, siden implementering av medisinsk teknologi til dels er avhengig av og påskyndes av pressgrupper og politikere. Popularisering er en vanskelig kunst og stiller store krav til presisjon og pedagogisk evne. Forfatteren har flere ganger vist tegn på slike kvaliteter, så ei i dette...

28.02.2001: Kronikken i Aftenposten 15. januar var ikke først og fremst en kritikk av det medisinske miljø, men et forsøk på å forklare allmennheten hva denne debatten dreier seg om. ”Kritikken” var ikke sterkere enn at jeg tydeliggjorde sympati for beslutningen om å la screeningen fortsette. Jeg er enig i at utsagnet om spredning kanskje er for kategorisk. Det var da også et viktig ord som ble strøket i sistekorrekturen, nemlig ”trolig” (jeg skrev: ”Dessverre skjer trolig spredningen allerede mens svulstene er bitte små”). Dette er et meget viktig punkt hvor basalforskere og patologer (snarere enn...

20.02.2001: Ole-Erik Iversen har i Tidsskriftet nr. 1/2001 et innlegg om gestagentillegg ved østrogenbehandling i klimakteriet (1). Han slår fast at substitusjonsbehandling med østrogen gir god lindring av vegetative besvær og redusert risiko for koronarsykdom og osteoporose. Er det virkelig vitenskapelig bevist at kvinner trenger østrogen for perimenopausale plager? Dr. Ellison ved Harvard utviklet en metode til å måle ovarialhormoner ved å bruke saliva (2). Han undersøkte populasjoner med ulik genetisk, økologisk og kulturell bakgrunn over store deler av verden. Ellison fant at de premenopausale...

20.02.2001: Leif Ims kommer med overraskende påstander og oppfatninger om hormonbehandling. Hvorvidt kvinner trenger østrogen, kan selvfølgelig diskuteres, men det er ettertrykkelig dokumentert i en rekke studier at østrogen har meget god effekt for plager som for mange er både invalidiserende og gir betydelig redusert livskvalitet. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom østrogennivå og grad av symptomer, og derfor blir henvisningen til dr. Ellison lite relevant. Synet på hva som er østrogeneffekter og hva som er progesteroneffekter er nok noe forenklet og unyansert. Presiseringen av at gestagen ikke...

20.02.2001: I Tidsskriftet nr. 30/2000 skriver Jan Schjøtt om statiner og muskelbivirkninger (1). Bayer AS ønsker i denne forbindelse å komme med følgende tilleggsinformasjon: Cerivastatin/Lipobay har to metabolske nedbrytningsveier som omsettes via cytokrom P450 (CYP)-isoenzymene CYP 2C8 og CYP 3A4. Disse to omsetningsveiene er like viktige. Cerivastatin/Lipobay viser høy affinitet til CYP 2C8, som katalyserer danning av M-1 og M-23 i omtrent samme grad. Affinitet til CYP 3A4 er atskillig mindre, og danner kun M-1. På grunn av denne todelte metabolske nedbrytningsvei og deltakelse av mer enn ett CYP...

20.02.2001: Jeg takker for kommentar fra Rita Bekken, Bayer AS. Legemidler i praksis er en spalte med klare retningslinjer for lengde på tekst, innhold og antall referanser i en artikkel. Den gir derfor begrenset plass til detaljer og nyanser som er av interesse. Artikkelen setter søkelyset på alvorlige muskelbivirkninger, ikke på å gi en detaljert fremstilling av farmakokinetikk for statiner og deres risiko for interaksjoner med andre legemidler. Derfor er en rekke detaljer som rent teoretisk skulle kunne tenkes å favorisere ett enkelt statin blitt utelatt. Dette gjelder ikke bare cerivastatin, men også...

20.02.2001: I Tidsskriftet nr. 2/2001 leste jeg med indignasjon innlegget Min vei til diagnose av Karin Åshild Brekke fra Stabekk (1). Hennes budskap er så hjerteskjærende at det straks burde anspore redaktøren til å skrive en lederartikkel. Kvalitetssikringsutvalget i Legeforeningen bør med utgangspunkt i slike pasienterfaringer undersøke om i hvilken grad pasienter overhodet blir undersøkt når de søker lege. Hadde den aktuelle historien vært et enkeltstående eksempel, var det neppe grunn til å bli flau på legestandens vegne. Som spesialist i barnesykdommer med erfaring fra helsetjenesteforskning og...

20.02.2001: Aldringsprosessen ansees for å være koblet til tap av genetisk materiale. Danning av reaktive oksygenforbindelser formodes også å spille en viktig rolle. Personer over 60 – 65 år bruker omtrent halvparten av helseressursene i samfunnet. Transcendental meditasjon er en enkel, nøytral mental teknikk som utøves 20 minutter morgen og kveld. 78 deltakere (gjennomsnittsalder 81 år) som bodde på institusjoner i USA, ble randomisert til enten dette eller to andre mentale teknikker og kontroll. Gruppen som lærte transcendental meditasjon, hadde etter tre måneders intervensjon en økning av den mentale...

20.02.2001: I en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 20/2000 om mulighetene for behandling av hjerneslag (1) blir den mest lovende formen for nevroprotektiv behandling ikke nevnt med ett ord. De siste 20 årene har både legemiddelindustrien og det offentlige brukt store ressurser på å finne frem til en behandling av hjerneslag. Det har ført til oppdagelser av mange medikamenter som har gitt lovende resultater i cellekulturer og dyremodeller (2). Kliniske forsøk med de samme preparatene har imidlertid ikke vært like vellykket (2). En av årsakene kan være at man trenger en mer bredspektret terapi, siden det er...

20.02.2001: Geir Sverre Braut & Annevig Ebbe reiser i Tidsskriftet nr. 4/2001 (1) viktige spørsmål til vår artikkel om geografiske forskjeller i forekomsten av senaborter (2). Vi er enige i at det, ut fra vår artikkel, ikke er mulig å trekke generelle slutninger om streng eller liberal tolking av abortloven i regioner i Norge. Artikkelen sier bare noe om perioden 1996 – 97. Vi synes det er relativt uinteressant hvilke regioner som skiller seg ut. Men studien gir grunn til å tro at det finnes forskjeller i abortnemndenes praksis. Braut & Ebbes andre viktige poeng er at det er mulig at kvinners begrunnelse...

10.02.2001: Det er gjort betydelige fremskritt de senere år når det gjelder behandling av spastiske tilstander. Databasert bevegelsesanalyse som har rettet seg fra forskning til klinisk bruk har gitt uvurderlig kunnskap på området bevegelsesdynamikk, gitt muligheter for å undersøke ulike behandlingsmetoders effektivitet samt blitt et klinisk vurderingsinstrument for individuelle analyser. Parallelt med dette har vi fått flere medisinske metoder for behandling av spastisitet: – Botulinumtoksin gitt i spastisk muskulatur – Baklofen, som ved hjelp av en elektronisk styrt pumpe settes i spinalkanalen –...

10.02.2001: Under kirurgisk og anestesiologisk høstmøte drøftet man strategi for trening av norske leger i traumebehandling. Møtets tittel antyder at man står overfor et valg mellom to typer kompetanseoppbygging, et syn vi ikke deler. ATLS (Advanced trauma life support) er et kurs opprettet av den amerikanske kirurgforening (1). Kurset er en internasjonal kursmal, og går over tre dager. Det er forbeholdt leger og holder høyt faglig nivå. Kursopplegget er ganske ”dogmatisk”, men kunnskapsbasert (evidence based) og konsistent. Kursavgiften er høy (ca. 5 000 kroner). ATLS-kursene finnes både i Danmark...

10.02.2001: Tidsskriftet har nett presentert ein studie der forfattarane konkluderer med at det er sannsynleg at det er geografisk variasjon i praktiseringa av abortlova når det gjeld nemndsvedtak etter 12. veke (1). Forfattarane meiner at denne variasjonen ikkje er i samsvar med intensjonane i lova. Leiarskribenten i same utgåva av Tidsskriftet mistenkjer nemndene i nokre fylke, m.a. Rogaland, for å praktisere lova strengare enn andre stader i landet (2). Vi skal ikkje argumentere mot at Rogaland skil seg frå ei rekkje andre fylke når det gjeld statistikken over svangerskapsavbrot. Det veit vi gjeld for...

10.02.2001: Statens helsetilsyn har rapportert at kvinner som i 1996 – 97 søkte abort etter 12. uke i Agder eller Rogaland hadde åtte ganger så stor risiko (odds) for å bli nektet inngrepet av abortnemnden (1). Fylkeslegen i Rogaland, som har utnevnt og fører tilsyn med nemndene i Stavanger og Haugesund, mener at fylkets nemnder likevel følger loven. Fylkeslegen opplyser også at han følger statistikken hvert år, og at i et tiårsperspektiv er ikke Rogaland verre enn andre fylker. Det er bra, og det aktualiserer mitt forslag om regelmessig å offentliggjøre nemndenes avslagsandel på Internett (2). Med denne...

10.02.2001: Vi har med förvåning följt den norska debatten om hälsorisker med svenskt snus i Tidsskriftet nr. 14/2000 (1). Kritiska synpunkter har framförts på de svenska cancerstudierna vilka samtliga inte funnit överrisker för cancer bland snusare (1 – 4). Forskningsorganisationen IARC publicerade 1985 en vetenskaplig rapport vars slutsats var att rökfri tobak av den typ som är vanlig utanför Skandinavien gav ökade cancerrisker i munhåla och svalg. Slutsatsen stämde dåligt överens med vår erfarenhet som kliniska onkologer: vi hade aldrig sett ett fall av cancer i/under överläppen där snusaren vanligtvis...

10.02.2001: Lars Erik Rutqvist & Freddi Lewin kritiserer vår konklusjon (1) nemlig at de to svenske artiklene fra 1999 (2, 3) ikke frikjenner snus som kreftfremkallende for mennesker. De gir også inntrykk av at IARC (4) i sin evaluering av snus bare har vurdert røykfri tobakk av typer som er vanlig utenfor Skandinavia. Det er ikke riktig. Som påpekt (1) har IARC vurdert tre epidemiologiske undersøkelser fra USA og en fra Sverige og konkluderer med at de typer snus som er vanlig i Nord-Amerika og Vest-Europa, er kreftfremkallende for mennesker. I vår artikkel (1) påpeker vi at begge de svenske artiklene (2...

10.02.2001: Carl Ditlef Jacobsen har i et langt legeliv kjempet mot røyking. I Tidsskriftet nr. 1/2001 tar han imidlertid til orde for en skepsis overfor bruk av Zyban (1), det første nikotinfrie legemiddel for dem som vil slutte å røyke, som vi mener er ubegrunnet. Beregninger fra WHO viser at i 2020 vil kronisk obstruktiv lungesykdom være verdens tredje hyppigste dødsårsak, og lungekreft vil være på en femteplass. Samtidig kjenner vi røykingens medvirkning i iskemisk hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom og det metabolske syndrom. Hvert år dør 7 500 i Norge av nikotinrelaterte sykdommer. Kampen mot...

10.02.2001: Jeg takker Olav Flaten for hans engasjement i røykavvenningssaken. Jeg inviterer fortsatt medisinske etikere ut på banen. Hvorfor gjemmer de seg bort? – Zyban er et legemiddel med risiko for alvorlige komplikasjoner. Det er ulogisk å trekke sammenlikning med at det å røyke er atskillig farligere. – Til tross for at det er ulovlig å reklamere for reseptbelagte legemidler, drives det (trolig bevisst) en betydelig reklame i ukeblader for Zyban. Dels i form av sensasjonshistorier om hvor effektivt dette vidundermidlet var. – Det er i dag ingen sikre holdepunkter for at Zyban gir bedre og mer...

10.02.2001: Det fremgår av Johan Fr. Thaulows artikkel i Tidsskriftet nr. 24/2000 (1) at psykomotorisk fysioterapi er basert på kombinert psykoterapi og fysioterapi. Når det i artikkelen er lagt så stor vekt på behandlingen av nervøse lidelser, skyldes det antakelig at Trygve Braatøy og fysioterapeut Bülow-Hansens samarbeid startet med forsøksvis behandling av innlagte pasienter ved Psykiatrisk avdeling, Ullevål Sykehus. I årene 1947 – 53 utviklet de behandlingsformen til å gjelde også vanlig fysioterapeutisk klientell. Samarbeid med psykiater eller psykolog, ble ikke lenger et krav. Behandlingsformen...

30.01.2001: I Tidsskriftet nr. 30/2000 kommenterer Audun Fredriksen forslaget til forskrift om forsøksordning hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor faller bort (1). Han sier i innlegget: ”Det økonomiske argument som lå til grunn for stortingsforslaget var en anslått innsparing av ca. 1 milliard kroner. Legeforeningen kan ikke se at dette er tilstrekkelig dokumentert, idet det er helt ubetydelig forskjell i den totale sykmeldingslengde for pasienter som gikk direkte til kiropraktor og de pasienter som ble henvist fra lege.” Dette utsagnet må bero på en misforståelse. Den eneste kjente...

30.01.2001: Georg Rasmussen kommenterer Legeforeningens påpekning av at Stortingets grunnlag for en anslått innsparing på ca. 1 milliard kroner ved den nye ordningen ikke er tilstrekkelig underbygd, spesielt utsagnet om total sykmeldingslengde. Han mener dette må bero på en misforståelse. Rasmussen påpeker at den eneste kjente undersøkelse som omhandler dette temaet er publisert i Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (1). Kommentaren i Tidsskriftet nr. 30/2000 (2) var en omtale av Legeforeningens høringsuttalelse til forslag til forskrift for forsøksordningen, hvor det private...