20.03.2000: Intraartikulær steroidinjeksjon er en anerkjent og effektiv behandling av intraartikulær, ikke-infeksiøs betennelse. Hollander regnes som initiativtaker til leddpunksjon i terapeutisk øyemed (The place of intrasynovialcorticosteroid therapi. Guidelines of 27 years experience. Symposium XII Nordic Congress of Rheum, Elsinore, 1978.). Han injiserte tre kneledd i 1951 og oppnådde meget god effekt. Senere er den gode virkningen bekreftet i en rekke studier (1 – 6), og leddpunksjoner med intraartikulære steroidinjeksjoner er nå i bruk over hele verden. Vi vet likevel ikke hvor ofte behandlingen...

20.03.2000: Synkope, eller besvimelse, er midlertidig tap av bevissthet og muskeltonus som følge av manglende blodtilførsel til hjernen. Det er en dramatisk hendelse som kan bære bud om underliggende alvorlig sykdom. Ikke få skades av fall, og synkoper kan forårsake ulykker i trafikken. De diagnostiske hovedgruppene er ortostatiske, refleksmedierte (vasovagale) og kardiale, mens nevrologiske og psykiatriske mekanismer er differensialdiagnoser. Hvis pasienten bruker vasoaktive medikamenter, må også disse vurderes som mulig årsak. De fleste synkoper utredes av allmennlegen, og anamnestiske opplysninger og...

20.03.2000: I Norge bruker vi stadig mer penger på helsetjenester. I løpet av de siste 40 år har vi sett en tidobling (i faste priser) av landets samlede helsetjenesteutgifter. Som andel av nasjonalproduktet økte helsesektoren i denne perioden fra 3 % til rundt 8 %. Sammenliknet med andre land i den vestlige verden bruker vi i Norge omtrent samme andel som gjennomsnittet, men fordi vi er rikere enn de fleste andre land, innebærer det at vi bruker mer penger per innbygger (1). Spørsmålet om mer penger til helsevesenet er et tilbakevendende tema i mange land. En studie av seks ledende vestlige land viste at...

20.03.2000: I forarbeidet til loven om fastlegeforsøket ble det understreket at man ville evaluere om dette systemet førte til en kvalitetsmessig bedre tjeneste til svake grupper (1). En hovedbegrunnelse for fastlegesystemet i Norge er derfor en forventet bedring av tjenestens kvalitet. Kvalitet i allmennmedisin er i hovedsak knyttet til prosessen mellom legen og pasienten i konsultasjonen, men rammevilkårene rundt denne prosessen er viktige for resultatet. I noen av de landene der man har lang erfaring med et listepasientsystem, har det utviklet seg en praksiskultur med svært korte konsultasjoner. I...

20.03.2000: Når fastlegeordningen gjøres landsomfattende i år 2001, er det en betydelig reform i primærhelsetjenesten i Norge som gjennomføres. Beslutningen om å innføre en fastlegeordning bygger blant annet på erfaringene fra fastlegeforsøket, som gikk i 1993 – 96 i de fire kommunene Trondheim, Tromsø, Lillehammer og Åsnes. Da forsøket var over, var det ingen av de fire kommunene som valgte å gå tilbake til gammel ordning, og i disse kommunene drives legetjenesten fremdeles etter fastlegeprinsippet. I forbindelse med forsøket ble det gjennomført et omfattende arbeid for å kartlegge erfaringer og...

20.03.2000: Sjögrens syndrom er en kronisk revmatisk bindevevssykdom definert ut fra europeiske klassifikasjonskriterier (tab 1) (1, 2). Prevalensen av sykdommen, som hovedsakelig opptrer hos kvinner, er om lag 1 %. En svensk undersøkelse viste en prevalens på 2,7 % i aldersgruppen 52 – 72 år (3). For de fleste er Sjögrens syndrom en plagsom, men godartet tilstand, som kan affisere indre organer. 5 % av pasientene utvikler non-Hodgkins lymfom og andre lymfoproliferative sykdommer (4). Det er derfor viktig å være oppmerksom på sykdommen og stille diagnosen tidlig. Tretthet og leddsmerter forekommer ofte (1...

10.03.2000: Medisinsk rehabilitering er planmessige helsetiltak som tar sikte på å hjelpe en person med funksjonshemning eller kronisk sykdom til i størst mulig grad å klare seg selv og fungere sammen med andre (1). Medisinsk rehabilitering gir effekt hos gamle som er blitt funksjonshemmet som følge av aldring i kombinasjon med en eller flere sykdommer (2). Denne type service gis både i kommunehelsetjenesten og i sykehus. I Norge har kommunehelsetjenesten hovedansvaret for medisinsk rehabilitering, men også fylkeskommunen er pålagt et ansvar (3). Hvis en pasient er i en stabil medisinsk tilstand og ikke...

10.03.2000: Mekanisk revaskularisering av myokard ved koronar insuffisiens skjer i dag enten ved intravaskulære teknikker som utblokking og stenting eller ved kirurgisk bypassteknikk. På bakgrunn av økt tilbud og endrede indikasjonskriterier har disse behandlingsformer fått en økende nasjonal og internasjonal utbredelse (1). Vi har tidligere rapportert resultatene fra de første 1 000 pasienter operert for koronarsydom ved vår avdeling (2). Den gang var operative risikofaktorer på et relativt lavt nivå og morbiditet og mortalitet var tilsvarende gunstig. I løpet av tiårsperioden 1989 – 98 har det skjedd en...

10.03.2000: Kliniske studier har vist redusert dødelighet ved bruk av trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre ved akutt hjerteinfarkt (1). Overlevelsen øker dersom trombolytisk behandling gis tidlig i forløpet (2). Betablokade gitt intravenøst ved akutt hjerteinfarkt har også dokumentert nytte, alene eller som tillegg til trombolytisk behandling (3, 4). Ifølge europeiske og amerikanske retningslinjer bør alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt registrere tidsbruk og behandling (5, 6). En engelsk undersøkelse viste at innføring av registre og sjekklister for 50 påfølgende...

10.03.2000: Koanalatresi er en medfødt utviklingsanomali med manglende åpning mellom nese og øvre svelgrom. Den manifesterer seg med respirasjonsbesvær og nesesekresjon. Dobbeltsidig koanalatresi gir akutte livstruende symptomer, mens ensidige kan gå upåaktet hen. En god oversikt over historikk, diagnose, symptomer og behandling er utarbeidet av Pirsig (1). Diagnosen koanalatresi stilles gjerne ved sondering og bekreftes ved CT-bilder. Tette snitt i området nese-epipharynx gir god anatomisk kartlegging og avklarer også om andre lokale skjelettdeformiteter er til stede. Figur 1 viser anatomien ved ensidig...

10.03.2000: Endoftalmitt er uttrykk for inflammasjon i øyets hulrom og omkringliggende vev, begrenset utad av sclera og cornea. Begrepet har vanligvis har vært avgrenset til infeksjoner forårsaket av bakterier eller sopp, men også parasitter kan gi endoftalmitt. Tilstanden er en fryktet om enn sjelden komplikasjon etter operasjoner i øyet, etter perforasjonsskader eller som følge av spredning av mikroorganismer fra et annet fokus, enten lokalt eller systemisk. I de fleste tilfeller oppstår symptomer akutt i form av nedsatt syn og smerter, men enkelte postoperative endoftalmitter kan ha et langtrukkent...

10.03.2000: Creutzfeldt-Jakobs sykdom karakteriseres av raskt progredierende demens, ataksi, myoklonus og flere andre nevrologiske utfall med pyramidale og ekstrapyramidale tegn (1). Den rammer stort sett eldre voksne og forekommer i sporadiske, genetiske og iatrogene former. Den årlige insidensen av Creutzfeldt-Jakobs sykdom er ‘n på en million, og pasienten dør vanligvis innen ett år etter symptomdebut (2). Creutzfeldt-Jakobs sykdom er knyttet til strukturelle forandringer i prionproteinet (3 – 5). Prioner er proteiner som normalt forekommer i en rekke celletyper, men deres funksjon er ukjent. Ved...

28.02.2000: Pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom utgjør en stor gruppe og er ofte storbrukere av helsetjenester. Sykdommen er kronisk og progredierer over mange år og kan bli invalidiserende. Den har en betydelig innvirkning på pasientens fysiske og psykososiale situasjon (1). Resultatet kan bli en inaktiv person som har falt ut av arbeidslivet, og som er sosialt isolert og plaget av angst og depresjon (2). Enkelte pasienter har hyppige forverringer av sin tilstand og trenger ofte sykehusinnleggelse. Rehabilitering er i de senere år blitt et aktuelt tilbud til pasienter med ulike kroniske...

28.02.2000: Utvikling av sekundær pulmonal hypertensjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom er forbundet med dårlig prognose (1). Økningen av lungearterietrykket ved langvarig alveolær hypoksi og arteriell hypoksemi er bare delvis reversibel ved hjelp av oksygenbehandling (2). Imidlertid har undersøkelser vist at kontinuerlig oksygenterapi bedrer prognosen hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom som har utviklet cor pulmonale (3, 4). Få undersøkelser er gjort for å evaluere effekten av oksygenbehandling på lungekarmotstand og lungearterietrykk (3). Vi har målt effekten av ett års oksygenbehandling...

28.02.2000: Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) er en hyppig brukt og svært nyttig prosedyre både i diagnostisk og terapeutisk øyemed. Undersøkelsen er imidlertid ubehagelig og beheftet med til dels alvorlige komplikasjoner. Galleveiene og pancreasgangen kan i dag visualiseres ved hjelp av magnetisk resonanskolangiopankreatikografi (MRCP) (1 – 3). Dette er en ikke-invasiv undersøkelse uten bruk av kontrastvæske og uten besvær eller komplikasjoner for pasienten. De foreløpige resultatene med denne undersøkelsen er lovende (4 – 7), og introduksjon av MRCP vil trolig få konsekvenser for...

28.02.2000: De fleste sykehusavdelinger bruker medikamentell profylakse for å redusere faren for tromboemboliske komplikasjoner ved ortopedisk kirurgi. Ved ortopedisk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim brukte vi frem til 1992 dekstran 70 og etter dette lavmolekylært heparin. Etter innføringen av lavmolekylært heparin har de av våre pasienter som vi har ansett for å ha moderat risiko for tromboemboli fått profylakse i én uke, de med høy risiko i to uker. I løpet av de siste årene er det kommet rapporter som viser at tromboser også oppstår etter to uker, og det har vært foreslått at profylakse ved...

28.02.2000: Cystisk fibrose er den vanligst forekommende autosomalt recessivt arvelige sykdommen vi kjenner. Genet for cystisk fibrose er lokalisert på den lange armen av kromosom 7 og ble kartlagt i 1989 (1 – 3). Det er påvist over 800 mutasjoner i genet til nå. Bare noen få av disse forekommer med en viss hyppighet, og de er enkle å påvise ved polymerasekjedereaksjonsteknikk (PCR). De fleste av mutasjonene er beskrevet i bare e…n eller i et fåtall familier. Noen mutasjoner fører til det ”klassiske” kliniske bildet av cystisk fibrose, som har et alvorlig sykdomsforløp, mens andre gir et mildere forløp og...

28.02.2000: I århundrer har blæresteiner vært en velkjent sykdom i urinveiene. Tilstanden forekommer oftere hos menn enn hos kvinner. Tidligere var steindanning sannsynligvis forårsaket av feilernæring og metabolske forstyrrelser. I dag er blæresteiner oftest assosiert med hindret avløp fra blæren, men kan også være forårsaket av fremmedlegemer som for eksempel biter fra blærekatetre eller suturmateriell. Urinveisinfeksjon er en annen hyppig medvirkende årsak til steindanning. Vi omtaler i denne artikkelen en pasient som fikk fjernet en blærestein på 660 g fra urinblæren. Dette illustrerer hvordan...

20.02.2000: Alderspsykiatritilbudet i Telemark fylke har de siste årene gjennomgått omfattende endringer. Etter en prosjektperiode fra 1994 til 1997, da man foretok en betydelig omorganisering og utbygging, har fylket nå samlet all alderspsykiatrisk kompetanse i én avdeling ved Telemark sentralsjukehus. Avdelingen er eget avdelingsoverlegeavsnitt med spesialiserte sengeposter og poliklinikk. Avdelingen er blant de første, om ikke den første, i landet organisert etter en slik modell. Hensikten med artikkelen er å beskrive avdelingen før og etter prosjektperioden. Hvilke endringer er skjedd og hvordan er...

20.02.2000: Vesikoureteral refluks er en av de vanligst forekommende anomalier i urinveiene hos barn (1). Den disponerer for urinveisinfeksjoner, ofte som pyelonefritter, av og til med urosepsis, spesielt hos små barn. Refluks kombinert med infeksjoner kan gi varig nyreskade, den såkalte refluksnefropati. Det er anslått at refluksnefropati var årsak til 1/5 av uremitilfellene hos barn og ungdom som trengte dialyse og nyretransplantasjon i Europa (2). Ca. 20 % av pasienter med refluksnefropati utvikler renal hypertensjon (3). Spontan tilbakegang av refluks kan forventes hos ca. 80 % med refluks grad I – II...

20.02.2000: Cøliaki er en T-cellemediert immunologisk sykdom i tynntarmen, karakterisert ved svinn av tarmtottene, hyperplasi av kryptene og infiltrasjon av lymfoid vev i mucosa. Nevrologiske tilstander ved cøliaki ble første gang beskrevet i 1966 av Cook & Smith (1). De beskrev 16 pasienter med alvorlige, til dels progredierende nevrologiske lidelser som forårsaket eller medvirket til død hos åtte av pasientene. Mange publiserte kasuistikker har senere beskrevet en rekke nevrologiske symptomer, som regel med et langt mildere forløp. Gode epidemiologiske studier foreligger imidlertid ikke. Et vidt spekter...

20.02.2000: Bronkiale karsinoider er nevroendokrine svulster som klassifiseres som maligne, selv om de fleste bare viser lokal vekst. 10 – 15 % er mer aggressive, og disse sprer seg ofte til regionale lymfeknuter. Denne typen kalles atypiske karsinoider (1) og kan skilles fra typiske karsinoider morfologisk (2). Morfologien hos enkelte svulster kan være slik at det er vanskelig å differensiere mellom karsinoid, adenokarsinom med nevroendokrin differensiering og småcellet karsinom. De bronkiale karsinoider utgjør bare 1 – 2 % av tilfellene med lungekreft. Disse er sjelden endokrint aktive i motsetning til...

20.02.2000: Siden 1985 har der været tiltagende hyppighed af skelettuberkulose i Danmark (1). Vi præsenterer her en patient med håndtuberkulose. Patienten er 29-årig somalisk mand, der først kom til Danmark i november 1996. Siden ankomsten og igennem tre måneder havde patienten smerter i sin venstre hånd uden trauma i anamnesen. Han søgte først skadestuen efter to ugers tiltagende smerter og gradvis forekomst af hævelse. Hævelsen var 2 ⋅ 2 cm stor, spændt, øm og ikke fluktueret. Den var lokaliseret over distale del af 3. metacarp dorsalt. Sensibiliteten var intakt i alle fingre. Passive og aktive...

20.02.2000: Stadig flere barn og unge får diagnosen bronkial astma. Det diskuteres imidlertid fortsatt om dette skyldes økende insidens eller endring av diagnostiske kriterier og sterkere søkelys på sykdommen (1 – 3). Primærhelsetjenesten må uavhengig av dette ta hånd om et økende antall astmapasienter. Tidligere var behandlingen først og fremst rettet mot symptomer og anfall. Økt kunnskap om at astma er en kronisk inflammatorisk sykdom, har bidratt til at forebyggende antiinflammatorisk behandling nå er anbefalt for alle med moderat til alvorlig astma (4). Med økte behandlingsmuligheter er også...

10.02.2000: Det er velkjent at 25 – 40 % av pasienter med primært Sjögrens syndrom har interstitiell nefritt med en defekt i tubulusfunksjonen (1 – 3). Vanligvis medfører dette en mild metabolsk acidose og en sekundær kaliurese med varierende grad av hypokalemi. De fleste tilfeller er subkliniske, men hypokalemisk indusert paralyse som primærmanifestasjon ved primært Sjögrens syndrom er tidligere beskrevet (4 – 6). Det er imidlertid en sjelden debutform, og er tidligere ikke rapportert i Tidsskriftet. Pasienten. En tidligere frisk 24-årig thailandsk kvinne ble innlagt under diagnosen polyradikulitt. Hun...

10.02.2000: Venøs tromboembolisme, inkludert dyp venetrombose og lungeemboli, hos unge kvinner har lenge vært gjenstand for oppmerksomhet fra spesialister, allmennpraktikere og ikke minst kvinnene selv. Venøs tromboembolisme representerer de hyppigst opptredende tromboser hos voksne under 40 år (1). Assosierte risikofaktorer har lenge vært kjent og deles ofte inn i predisponerende(arvelig eller familiær trombofili) og disponerende tilstander (ulike kroniske indremedisinske og nevrologiske sykdommer, malignitet, alder, overvekt, graviditet, puerperium) og mer akutt utløsende årsaker som traumer...

10.02.2000: Venøs tromboembolisme er fortsatt en alvorlig tilstand som kan være livstruende og som kan gi senkomplikasjoner i form av post-trombotisk syndrom og kronisk pulmonal hypertensjon. De vanligste manifestasjonene er overflatiske tromboflebitter og dyp venetrombose med eller uten lungeemboli. Det foreligger relativt få studier fra den generelle befolkningen som rapporterer insidens. Det er viktig å være klar over at et betydelig antall tilfeller av venøs tromboembolisme ikke blir diagnostisert, og at diagnosen ikke alltid lar seg verifisere med tilgjengelige diagnostiske metoder. Forekomsten av...

10.02.2000: Legar og tannlegar har meldeplikt til Statens legemiddelkontroll ved Bivirkningsnemnda for skadar oppstått under bruk av legemiddel (1). Både norsk og internasjonal litteratur stadfestar ein betydeleg underrapportering til helsestyresmaktene av både lette og alvorlege skadar oppstått ved bruk av legemiddel (2 – 9). I eit norsk materiale var berre to av 20 mogelege dødsfall relatert til bruk av legemiddel erkjent av klinikar, og berre eitt av desse dødsfalla var meldt Bivirkningsnemnda (5). Føremålet med denne studien er å evaluera rapportering av p-piller til Bivirkningsnemnda relatert til...

10.02.2000: Negativ mediaomtale av legemidlar pregar ofte nyhendebildet. P-pille er kanskje det legemidlet som oftast har vore førsteside- stoff. Samanhengen mellom bruk av p-pille og tromboemboliske sjukdomar har vore kjent sidan tidleg i 1970-åra og var første gong omtala i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1973 (1). «Marvelon-saken» Det spesielle med «Marvelon-saken», som eksploderte i media frå slutten av oktober 1995 og i dei påfølgjande månadene, var korleis saka kom i medialyset. Denne gangen var det eit brev som Committee on Safety of Medicines sendte til britiske legar. I brevet vart det...

10.02.2000: Religion kan defineres som trostradisjoner som etablerer overbevisende oppfatninger om virkeligheten og det hellige, og som er knyttet til Gud, guder eller høyere makter. Religiøsitet kan defineres som det enkelte menneskes bruk av disse tradisjoner for å søke det hellige og for å mestre sin tilværelse. Religiøsitet kan forekomme både som konform tilslutning til religion og som uavhengig bruk av religion. I tillegg til livssynsbegrepet (kristent livssyn, humanetisk livssyn osv.), er begreper som ateisme (benektelse av Guds eksistens), agnostisisme (vi kan ikke vite om det eksisterer en gud...