26.01.2016: Kaffe er ikke assosiert med høyere risiko for død hos ikke-røykere. Nordmenn ligger på verdenstoppen i kaffekonsum. Representerer det et folkehelseproblem? Det finnes mange studier der man har undersøkt om kaffedrikking fører til høyere mortalitet, og i flere observasjonsstudier er det konkludert med et inverst forhold mellom kaffeinntak og totaldødelighet. I en stor studie som nylig er publisert i tidsskriftet Circulation ble data fra tre observasjonsstudier inkludert – med 208 000 personer, rundt 4,7 millioner personår og rundt 32 000 dødsfall (1). Inntaket av kaffe, både med og uten koffein...

26.01.2016: Pasienter med demens viser tidlig under sykdommen endret sans for humor. Humor er en sentral menneskelig egenskap og et viktig sosialt glidemiddel, men humor hos pasienter med demens er lite studert. I en ny studie har man forsøkt å belyse sammenhengen mellom endret sans for humor og demenssykdom (1). Dette ble vurdert ved hjelp av et spørreskjema hos en gruppe pasienter med demens (n = 48) og en kontrollgruppe med friske (n = 21). For de syke var det en nær bekjent som besvarte spørsmålene. Humor ble klassifisert i tre grupper: slapstick ( Mr. Bean), satirisk ( Yes, Minister) og absurd (...

26.01.2016: Tilbakefall av malariasykdom kan skyldes reaktivering av parasitter fra en tidligere infeksjon. Parasittene har holdt seg i leveren siden da. Det er identifisert fem malariaarter som gir infeksjoner hos mennesker. To av disse artene, Plasmodium vivax og Plasmodium ovale, skiller seg ut ved at de i et utviklingsstadium omtalt som hypnozoittstadiet infiserer leveren, der de kan hvile i lengre tid før de igjen omdannes og på nytt infiserer blodet. Mange malariamedisiner virker ikke på parasitter i hypnozoittstadiet. Mennesker som er blitt behandlet for infeksjon med P. vivax eller P. ovale, kan...

26.01.2016: En norsk forskningsgruppe har avdekket mekanismen bak danning av nervetråder. Et nevrons nervetråder sørger for mottakelse og videreføring av signaler fra hjernen. Forskere ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, under ledelse av professor Harald Stenmark, har nylig publisert en studie i tidsskriftet Nature som viser mekanismen for hvordan slike nervetråder dannes (1). I cellen finnes væskefylte «blærer», endosomer, som er små innsnevringer av cellemembranen. De er ansvarlig for proteintransporten inn og ut av cellen. Ved danning av en nervetråd benyttes endosomene som byggemateriale...

26.01.2016: Kvinnen må ta høye doser D-vitamin om barnet skal få i seg nok kun gjennom morsmelken, viser studie. Det er anbefalt å gi spedbarn D-vitamintilskudd fra fire ukers alder fordi de ikke får i seg nok via morsmelk. I en amerikansk studie ble mødre med fire uker gamle fullammede spedbarn randomisert til å ta 400 IE (10 μg), 2 400 IE (60 μg) eller 6 400 IE (160 μg) D-vitamin daglig (1). Barna til kvinnene som fikk den laveste dosen, fikk D-vitamintilskudd, mens barna i de andre gruppene fikk placebo. D-vitaminmangel ble definert som 25-hydroksy-vitamin D < 50 nmol/l. Barna til mødrene som fikk 6...

26.01.2016: Reaktive oksygenderivater kan hemme metastasering ved malignt melanom. Oksygenradikaler kan skade DNA og dermed fremme kreftdanning. En ny studie viser at de også kan påvirke kreftceller i blodsirkulasjonen slik at det dannes færre metastaser (1). Ikke alle kreftceller som kommer over i blodet fra en primærtumor, danner metastaser. Årsaken til dette er ukjent. I studien ble kreftceller fra malignt melanom, med eller uten metastaser, injisert subkutant og intravenøst i immundefekte mus. Mange av cellene dannet subkutane svulster, men langt færre metastaserte via blodet. Spesielt gjaldt det...

12.01.2016: Nye proliferasjonsmarkører kan gi mer presis diagnose og mer nøyaktige prognoser ved infiltrerende astrocytomer, viser en ny studie. Diffuse astrocytomer er den vanligste primære hjernesvulsten hos mennesker. Generelt er prognosen dårlig. Det skyldes blant annet infiltrasjon av normalt hjernevev, noe som gjør radikal kirurgi vanskelig. Svulstene gjennomgår dessuten en malign transformasjon over tid og er generelt resistente mot stråle- og kjemoterapi. Astrocytomer graderes histologisk etter et system utarbeidet i regi av Verdens helseorganisasjon, men malignitetsgraderingen kan være vanskelig...

12.01.2016: Unge menn med god muskelkraft og høy fysisk yteevne hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Det viser en svensk studie. Rundt 1,1 million svenske mannlige rekrutter fikk målt fysisk yteevne på ergometersykkel og muskelstyrke i håndgrepet på sesjon (1). I oppfølgingsperioden på 26 år (median) ble det registrert 26 088 tilfeller av hjerte- og karsykdom og 17 312 tilfeller av arytmi blant disse personene. Både fysisk yteevne og muskelstyrke på sesjon var assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Sammenhengen mellom fysisk yteevne og arytmi var U-formet, dvs. at de...

12.01.2016: Kreftbehandling av gravide kvinner økte ikke risikoen for kognitive problemer eller nedsatt hjertefunksjon hos barna i de første tre leveårene, viser en ny studie. Kreftbehandling av gravide vanskeliggjøres ofte av mangelfull kunnskap om mulige skadelige effekter på fosteret. I en multisenterstudie ble 129 barn, født av mødre som fikk diagnostisert kreftsykdom i løpet av svangerskapet, sammenlignet med 129 friske barn med tilsvarende svangerskapslengde og kjønnsfordeling (1). 74 % av barna i kreftgruppen ble eksponert for kjemoterapi og 9 % for stråling med behandlingsstart etter første...

12.01.2016: Operativ behandling med total kneprotese kan gi bedre resultater enn konservativ behandling hos pasienter med moderat til alvorlig kneleddsartrose, men kan også føre til komplikasjoner. Årlig får over 5 000 personer operert inn kneprotese i Norge. I en dansk studie ble 100 pasienter med indikasjon for innsetting av kneprotese randomisert til å få innsatt en slik protese og påfølgende konservativ behandling eller til kun konservativ behandling (1). Smerter, symptomer, daglig funksjon og livskvalitet ble rapportert ved bruk av skåringsverktøyet Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score der...

12.01.2016: Nye produksjonsmetoder kan gi oss vaksiner som beskytter mot mange influensavarianter. Proteinet hemagglutinin finnes på overflaten av influensaviruset og gjør at viruset fester seg til celler hos den som er infisert. Proteinet har et «hode» og en «stamme». Dagens vaksiner gir antistoffdanning mot hodet og ikke mot stammen, men det er arvestoffet som koder for hodet, som kontinuerlig muterer eller rokeres. Dette er grunnen til at tidligere års vaksineantistoffer sjelden beskytter mot nye års virusvarianter. Stammen forandres derimot lite, slik at antistoffer mot stammen kunne tenkes å ha...

12.01.2016: Hyperkloremi kan assosieres med økt dødelighet hos intensivpasienter med sepsis, viser ny studie fra USA. Hyperkloremi er vanlig hos kritisk syke pasienter og har inntil nylig vært ansett som mindre betydningsfullt. I en retrospektiv kohortstudie som nylig er publisert i Critical Care Medicine, har man sett på sammenhengen mellom kloridnivået i serum og dødeligheten hos 1 940 kritisk syke pasienter med sepsis (1). Pasienter med kronisk nyresvikt var ekskludert. 615 pasienter (32 %) hadde hyperkloremi, dvs. kloridkonsentrasjon ≥ 110 mmol/l, ved ankomst til intensivavdelingen. Disse pasientene...

12.01.2016: Bedre tilgang til toaletter på landsbygda i Mali førte til bedre vekst hos barn, til tross for at antall tilfeller av diaré var uendret. Hjelper det å bygge latriner i fattige land? Forskere ønsket å undersøke effekten av å bygge latriner i områder av Mali hvor under 60 % av befolkningen hadde tilgang til toaletter (1). De randomiserte 60 landsbyer med til sammen 2 365 barnefamilier til å delta i et sanitetsprogram og 61 landsbyer med til sammen 2 167 barnefamilier til en kontrollgruppe. Programmet gikk ut på å motivere befolkningen til å bygge enkle latriner og til å benytte disse fremfor å...

15.12.2015: I en studie av barn fra Puerto Ricos hovedstad San Juan, var astma assosiert med det å ha hørt gjentatte våpenskudd og å være redd for å gå hjemmefra grunnet frykt for vold. Fra et tilfeldig utvalg av husstander i San Juan med minst ett barn i alderen 9 – 14 år, var det 466 barn som deltok i studien, hvorav 234 hadde astma og 232 ikke hadde astma (1). Astma var definert som legediagnostisert astma samt minst én episode hvesing foregående år. Deltakerne besvarte et spørreskjema som inkluderte spørsmål om de hadde hørt våpenskudd og om frykt for å forlate hjemmet grunnet vold samt andre...

15.12.2015: Trombeaspirasjon gir ingen tilleggsgevinst ved perkutan koronar intervensjon ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Perkutan koronar intervensjon, såkalt PCI-behandling, står sentralt i behandlingen av hjerteinfarkt med ST-elevasjonsinfarkt. Distal trombosering kan være et problem under inngrepet, men det er usikkert om samtidig trombeaspirasjon har noen effekt. I en studie som nylig er publisert i The Lancet, ble nesten 11 000 pasienter med ST-elevasjonsinfarkt randomisert til PCI-behandling med eller uten trombeaspirasjon (1). Etter ett års oppfølging var det ingen forskjell mellom gruppene hva...

15.12.2015: Ebola-RNA kan påvises i sæd i flere måneder etter gjennomgått ebolasykdom. Ebola er en av våre mest fryktede virusinfeksjoner, med høy dødelighet. Smittemåten er primært via blod eller kroppsvæsker fra en smittet person – død eller levende. Det har vært uklart i hvilken grad overlevende menn fortsatt utgjør en smitterisiko ved seksuell kontakt. En kvinne i Liberia ble i mars i år smittet etter seksuell kontakt med en overlevende mann (1). I en ny studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, ble sædprøver fra 100 menn som hadde overlevd ebolasykdom analysert for ebola-RNA...

15.12.2015: Et to års treningsprogram blant eldre viste ingen effekt på demensutvikling. I en studie i USA ble rundt halvparten av 1 600 personer i alderen 70 – 89 år randomisert til å gjennomgå et strukturert treningsopplegg med turgåing, styrketrening og bevegelighetstrening, mens resten ikke fikk et slikt tilbud (1). Etter to år var det ingen forskjell i andelen personer som utviklet mild kognitiv svikt eller demens i de to gruppene (13 % versus 12 %; oddsratio 1,08; 95 % KI 0,80 – 1,46). – Det er skuffende at denne studien ikke viser en positiv effekt av fysisk aktivitet på global kognitiv funksjon...

15.12.2015: Et bedre helsevesen i Sierra Leone vil være mer effektivt mot de tilstandene som er hovedårsakene til sykdom og død i landet. Som en bonus vil det også være med på å forebygge fremtidige epidemier. 23. mars 2014 rapporterte Verdens helseorganisasjon (WHO) om et utbrudd av ebola i den sørøstlige delen av Guinea. Viruset spredde seg til nabolandene Liberia og Sierra Leone, og antallet tilfeller økte etter hvert kraftig. Først i august samme år slo WHO alarm og erklærte en folkehelsekatastrofe, og det tok et år før man begynte å få epidemien under kontroll. Per september 2015 er totalt 28...

15.12.2015: Familiehistorie med tidlig hjerteinfarkt er en uavhengig risikofaktor for koronarsykdom, og risikoen øker dersom man har både foreldre og søsken med tidlig infarkt. At koronarsykdom i familien er en risikofaktor for selv å utvikle koronarsykdom, har lenge vært kjent. Om effekten er uavhengig av andre etablerte risikofaktorer, har derimot vært usikkert. Lavere sosioøkonomisk status har i flere studier vist å korrelere med høyere forekomst av koronarsykdom. En norsk forskergruppe har nylig undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, familieanamnese og koronar hjertesykdom (1)...

15.12.2015: Feittceller har ein molekylær brytar som avgjer om dei lagrar eller forbrenn energi. Dette viser ein studie med norske bidrag. I ein studie som er publisert i New England Journal of Medicine, har eit internasjonalt forskarteam med deltaking frå bl.a. Universitetet i Bergen funne ein molekylær «brytar» som styrer om feittceller lagrar eller forbrenn energi (1). Brytaren er genetisk betinga; 44 % av europearar har redusert evne til å skru på forbrenninga ved å lage såkalla beige feittceller. Beige feittceller omdannar kjemisk energi (ATP) til varme gjennom termogenese, som er styrt av bl.a...

01.12.2015: Kolorektalkreft er en vanlig dødsårsak i alle europeiske land, men dødeligheten varierer betydelig. Dødeligheten er synkende i EU-land, men stigende i Øst-Europa. I en retrospektiv analyse av data fra dødsårsaksregistre i 34 europeiske land har man studert endringer i dødeligheten ved kolorektalkreft i perioden 1970 – 2011 (1). I land i Nord- og Vest-Europa falt dødeligheten betydelig for både menn og kvinner, mens den i enkelte land i Sør- og Øst-Europa økte. Dødeligheten ved kolorektalkreft varierte mye – fra 11 til 53 dødsfall per 100 000 menn i henholdsvis Hellas og Tsjekkia i perioden...

01.12.2015: Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan beskytte mot hjerte- og karsykdom hos pasienter med ankyloserende spondylitt, ifølge en ny studie. Pasienter med ankyloserende spondylitt har økt kardiovaskulær risiko. I en kanadisk kohortstudie med over 100 000 deltakere ble det bekreftet at slike pasienter har økt kardiovaskulær dødelighet (hasardratio 1,36; 95 % KI 1,13 – 1,65) (1). Studien viste også at alder (høy), kjønn (mann), lav sosioøkonomisk status og manglende bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler ga ytterligere økt risiko. – Dette er en stor studie, av høy...

01.12.2015: Atrieflimmer er en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter har en ny studie fra USA vist. Det er vist i tidligere studier at atrieflimmer er assosiert med økt dødelighet hos kritisk syke pasienter, spesielt ved sepsis. I en prospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet Critical Care Medicine, har man undersøkt om denne arytmien er en uavhengig risikofaktor for død og om det har betydning for utfallet hvorvidt tilstanden er nyoppstått eller kjent fra tidligere (). Over 1 700 kritisk syke voksne pasienter som hadde vært innlagt i medisinsk eller generell kirurgisk...

01.12.2015: Kolesterolkrystaller i aterosklerotiske plakk kan, sammen med nøytrofile granulocytter, aktivere makrofager til å skille ut proinflammatoriske cytokiner. Faktorer som forsterker den kroniske inflammasjonen i aterosklerotiske plakk kan øke risikoen for trombose. I en musemodell er det nå påvist hittil ukjente mekanismer for inflammasjonsprosessen (1). Kolesterolkrystaller i plakkene stimulerer nøytrofile granulocytter til å skille ut kromatin med adherente antimikrobielle proteiner, kalt nøytrofile ekstracellulære feller (neutrophil extracellular traps, NET), der DNA er med på å aktivere...

17.11.2015: En ny studie viser at kvinner som fikk barn etter assistert befruktning, hadde høyere risiko for depresjon enn dem som mislyktes. Mange infertile kvinner vil forsøke ulike former for assistert befruktning, men langt fra alle lykkes med å få barn. Har disse økt risiko for depresjon? En ny dansk studie viser at det er motsatt (1). Informasjon om over 40 000 kvinner som i perioden 1994 – 2009 hadde gjennomført minst ett forsøk med assistert befruktning, ble koblet med informasjon om fødsler og psykisk sykdom fra nasjonale registre. Rundt 500 av kvinnene hadde fått diagnosen unipolar depresjon. De...

17.11.2015: Barn med høyere nivåer av oksytocin hadde mindre angst, viser ny studie. Oksytocin er et nevropeptid som blant annet demper angst og fremmer tilknytning og positiv sosial atferd. Oksytocin produseres i hypothalamus og frigis til hjernen via egne transportveier og til sirkulasjonen via hypofysens baklapp. Oksytocin kan måles både i plasma, spytt og urin, men om dette er gode surrogatmål for oksytocinnivå i hjernen hos mennesker, er ukjent, ettersom oksytocin fra sirkulasjonen ikke krysser blod-hjerne-barrieren. I en nylig publisert studie fra USA ble oksytocinnivået i cerebrospinalvæske og...

17.11.2015: Ved hjertestans utenfor sykehus kan hjerte-lunge-redning, utført av legfolk i påvente av ambulanse, gi bedre utsikter for å overleve. Det viser en svensk registerstudie. En svensk forskningsgruppe har analysert mer enn 30 000 tilfeller av hjertestans utenfor sykehus i perioden 1990 – 2011 for å undersøke om hjerte-lunge-redning utført av legfolk i påvente av profesjonell hjelp påvirket sjansen for å overleve (1). I om lag halvparten av tilfellene ble hjerte-lunge-redning startet av legfolk, hos resten først når helsepersonell kom til stedet. 30-dagers overlevelsesrate i de to gruppene var...

17.11.2015: Barn med mutasjon i PSEN1-genet hadde høy risiko for autosomal dominant Alzheimers sykdom, viser studie. Innbyggerne i Antioquia, Colombia, har høy forekomst av demens, og mange er bærere av mutasjon i PSEN1-E280A (presenilin) og utvikler autosomal dominant Alzheimers sykdom med tidlig debut. I en studie med 37 barn i alderen 9 – 17 år sammenliknet forskerne de som enten var bærere (n = 18) eller ikke-bærere (n = 19) av denne mutasjonen (1). Barn som var bærere av mutasjonen, hadde signifikant høyere plasmanivå av plasma Aβ1 – 42-protein enn dem uten mutasjonen – i snitt 18,8 pg/ml...

17.11.2015: Filtrert sollys kan være et alternativ til konvensjonell fototerapi i behandlingen av gulsott hos nyfødte. Kjerneicterus som følge av uttalt gulsott hos nyfødte er en viktig årsak til cerebral parese i afrikanske land, der tilgangen til fototerapilamper og elektrisitet ofte er dårlig. Ifølge en studie fra Nigeria, som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, kan sollys være et godt behandlingsalternativ (1). Over 400 nyfødte med mild til moderat hyperbilirubinemi, dvs. med bilirubinnivå i serum over 15 mg/dl, ble randomisert til behandling med konvensjonell fototerapi eller med...

17.11.2015: Flere uker med betalt permisjon til nybakte mødre er assosiert med økt andel av barna som får vaksiner i lav- og mellominntektsland. Sykdommer som kan forebygges med vaksiner, er fremdeles et folkehelseproblem i lav- og mellominntektsland. Selv i land med gratis barnevaksinasjonsprogram er det ikke komplett vaksinedekning. En rekke faktorer er tidligere vist å bidra til at familier forsømmer vaksiner: lav utdanning og ung alder hos foreldrene, boforhold, økonomi og reiseavstand. I en ny studie har man nå vurdert i hvilken grad nasjonale ordninger for betalt foreldrepermisjon til mødre påvirker...