10.06.2000: Bør du gi penicillin til en 25 år gammel mann med sår hals? Bør du ta en dyrkingsprøve fra halsen for å diagnostisere β -hemolytisk streptokokktonsillitt først? Eller bør du bruke en hurtigtest? Bør du behandle en 35 år gammel kvinne med svie ved vannlating og hyppig vannlating med antibiotika? Hvis ja – i hvor mange dager? Bør urinen dyrkes? Bør urinen undersøkes mikroskopisk? Bør du benytte urinstrimmel for å undersøke urinen? Klinikere blir daglig konfrontert med slike problemer. Hvilke spørsmål skal stilles til pasientene, hva skal den kliniske undersøkelsen omfatte, hvilke diagnostiske...

10.06.2000: Den makroskopiske patologi har lange tradisjoner og ble gradvis utviklet etter at obduksjoner ble vanlige, omtrent fra renessansen. Arbeider av italieneren Giovanni Batista Morgagni (1682 – 1771) var viktige for å systematisere kunnskaper fra obduksjoner (fig 1). Erkjennelsen tidlig på 1800-tallet av at alt levende vev var bygd opp av celler, førte til at de to tyske forskerne Johannes Müller (1821 – 1902) og Rudolf Virchow (1801 – 1858) grunnla den mikroskopiske patologien, cellulærpatologien, som etter hvert baserte seg på bestemte fargemetoder for celler og vev (fig 2). Cytologi, en gren av...

30.05.2000: I Stortingets spørretime 17. november 1999 svarte helseministeren på et spørsmål om kreftrisiko ved bruk av snus. Spørreren hevdet at Sosial- og helsedepartementet overså nye forskningsresultater fra Sverige (1, 2) og ikke syntes å være klar over at EU-kommisjonen foreslår at snusbokser i fremtiden skal merkes ”Kan skade din helse” siden kommisjonen ikke lenger anser at det er sikre bevis for at snus øker risikoen for kreft i munnhulen. I denne artikkelen er det foretatt en kritisk vurdering av de to svenske undersøkelsene (1, 2) samt en samlet vurdering av om den nåværende helseadvarselen, at...

20.05.2000: Basert på foredrag under kurs i ledelse og aktuell helsepolitikk arrangert av Norsk Overlegeforening på Røros 13.3. 2000 Sørensen-utvalgets flertall la frem sin innstilling for ”fristilling” av norske sykehus – inkludert AS – 23.3. 1999 (1). På side 19 og 94 i innstillingen innrømmer utvalget at det ikke har hatt tid til å utrede økonomiske, medisinske, helsepolitiske eller samfunnsmessige konsekvenser av sine forslag, slik de ifølge mandatet fra Sosial- og helsedepartementet burde ha gjort. Dårlig tid måtte også tidligere helseminister Dagfinn Høybråten ha hatt da han allerede 22.12. 1999 la...

10.05.2000: Våren og sommeren 1999 fikk vi urovekkende meldinger om et nytt motedop, ketamin, som var på full fart inn på det norske stoffmarkedet. Dagbladet viet en hel førsteside til denne nyheten (1). Både Aftenposten og andre aviser hadde liknende oppslag, om enn i et noe mer beskjedent format, og saken fikk bred dekning i NRK. Flere rusinstitusjoner på Østlandet bekreftet at ketamin hadde fått innpass i norske ungdomsmiljøer der det kalles K, kei eller special kei. Ifølge Dagbladets kilder brukes ketamin som bedøvelsesmiddel til dyr. Hos mennesker forårsaker det, ifølge avisen, alvorlige...

30.04.2000: Resultatene fra arm nr. 2 i verdens største osteoporosestudie, Fracture Intervention Trial (FIT II), er nylig publisert (1). FIT I ble publisert i 1996, og omhandlet alendronatets evne til å minske bruddtendensen hos kvinner som allerede hadde hatt minst ett brudd i virvelsøylen (2). I del 2 av denne studien skulle man undersøke kvinner med lav beinmasse, men uten påviste brudd i virvelsøylen på forhånd (1). Mange har med spenning ventet på resultatene fra denne studien. Forfatterne konkluderer med at alendronat reduserer risikoen for brudd hos kvinner uten tidligere virvelsøylebrudd dersom...

20.04.2000: Helsetilstanden til kjente folk vies stadig større oppmerksomhet. Det gjelder ikke minst politikere i lederstillinger (1). Tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks sykmelding høsten 1998 utløste en diskusjon om viktige, men sensitive spørsmål. Hvor mye er dette en privat sak og hvor mye en offentlig sak? Hva har mediene krav på å formidle? Får det politiske konsekvenser? I det aktuelle tilfellet gikk statsministeren selv ut offentlig med en sykmelding i samråd med sin lege. Reaksjonene fra det politiske miljø var med få unntak preget av forståelse. Mediene holdt seg stort sett i skinnet...

20.04.2000: Dissosiasjon er det nye psykiatriske moteordet for spaltning eller splittelse, og som omfatter både normale og psykopatologiske fenomener. Det startet med Sigmund Freud (1856 – 1939) og hans bruk av begrepene det ubevisste og fortrengning for å forklare årsakene til de hysteriske symptomene hos de kvinnelige pasientene han behandlet i Wien på slutten av 1800-tallet. I boken Studien über Hysterie fra 1895 som han utgav sammen med sin lærer og kollega Josef Breuer (1842 – 1925), gav han uttrykk for at en felles bakgrunn for symptomene hos kvinner med hysteriske symptomer var at de fleste var...

20.04.2000: Medisinsk viten utvikler seg med mennesket. Mennesket er et symboldyr – animal symbolicum – (1) som gjennom ordet har overført den samlede medisinske erfaring gjennom generasjoner. Med utviklingen av skriftspråket og etter at det joniske språk ble offisielt skriftspråk i Athen i år 402 f.Kr., kom det en stor økning i medisinsk kunnskap. Den medisinske erkjennelse ble senere samlet og utvidet gjennom kristendommens klosterordener, spesielt med benediktinerordenen grunnlagt av Benedict av Nurcia (ca. 480 – 547) ca. år 500 e.Kr. Gjennom de klosterskoler som på 1180- og 1200-tallet utviklet seg...

10.04.2000: Vertikal hepatitt C-virussmitte er godt dokumentert (1). Det finnes også diagnostiske tester med høy sensitivitet og spesifisitet for å påvise hepatitt C-virusinfeksjon hos mor og barn. Et viktig spørsmål er derfor: Skal gravide kvinner testes for å påvise en eventuell hepatitt C-virusinfeksjon? Screening for en sykdom eller tilstand kan defineres som testing av en befolkningsgruppe for å identifisere personer som sannsynligvis er syke eller har stor sykdomsrisiko. Dette gjøres med tanke på å forebygge alvorlig sykdomsutvikling hos disse. Verdens helseorganisasjon satte i 1968 opp forslag til...

10.04.2000: Provosert abort er tillatt i Norge innen utgangen av 12. svangerskapsuke, og det er kvinnen som bærer fosteret som alene har den endelige avgjørelsesmyndighet. At det er slik, henger først og fremst sammen med at den feministiske revolusjon gav klima for å gi kvinner større frihet. Selv om mange ulike innfallsvinkler i argumentasjonen for selvbestemt abort ble brukt, var en av de dominerende begrunnelser at den gravide kvinnen selv best visste om hun ville være i stand til å føde og ta vare på et barn. Uavhengig av hva man mener om abortloven må dette kunne sees som et uttrykk for at samfunnet...

30.03.2000: Ioniserende stråling ble oppdaget for ca. 100 år siden av Wilhelm Conrad Röntgen (1845 – 1923), og noen måneder senere ble de første kreftpasienter strålebehandlet (1). I dag behandles ca. 25 % av kreftpasienter i Norge med ioniserende stråling mot ca. 35 % i Sverige og 50 % i USA (2). I 1996 publiserte en svensk komité en rapport som slo fast at stråleterapi er en effektiv og økonomisk gunstig behandlingsmetode, og kostnadene utgjør kun 5 % av de samlede utgifter til kreftomsorgen i Sverige (3). Komiteen mente også at den palliative strålebehandlingen var sterkt undervurdert. Pasienter tilbys...

20.03.2000: I Norge har vi de siste årene fått reformer som kan medføre at markedet får større betydning for sykehussektoren. Vi har fått fritt sykehusvalg og statlig stykkprisfinansiering, og regjeringen har nylig foreslått at fylkeskommunene kan omgjøre sykehus til selvstendige sykehusselskaper (1). Regjeringens forslag er en oppfølging av Sørensen-utvalgets innstilling om fristilling av sykehus (2). Utviklingen kan gi større konkurranse mellom sykehus ved at sykehusene både får incentiver og anledning til å respondere på variasjoner i pasientenes etterspørsel. Ved inngangen til 1990-årene introduserte...

10.03.2000: Landsdekkende statistikk over dødsårsaker går tilbake til midten av forrige århundre (1 – 3). For dødsfall som var forårsaket av ulykkeshendelse eller vold finnes det landsdekkende statistikk fra 1820-årene. Statistikk over voldsomme dødsfall var basert på registreringer utført av prester og ble publisert i Folkemængdens Bevægelse (4). Dødsårsaksstatistikken bygde på legenes innberetninger og ble publisert i Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge. Første utgivelse gjelder for 1853. Fra 1859 utkom boken i serien Norges Officielle Statistik (NOS) (1, 4). 1. juni 1925...

28.02.2000: Internasjonal katastrofebistand står sterkt i norsk tradisjon. De siste tiårene har hyppige internasjonale katastrofer dominert nyhetsbildet, og et økende antall humanitære organisasjoner deltar i hjelpearbeidet. Behovsevaluering og koordinering har imidlertid ofte vært mangelfull, og nødhjelpsarbeidet er blitt ineffektivt og unødvendig dyrt. Hjelpearbeidet er i etterkant ofte blitt kritisert i massemediene for å være dårlig organisert, utilstrekkelig, sendrektig og ofte overflødig. Årlig leveres det i Norge varer og tjenester for ca. 200 millioner kroner til katastrofehjelp, ca. 15 % av de...

20.02.2000: I tråd med utviklingen av alternative behandlingsformer har vi fått en egen utredning om alternativ medisin (1). Aarbakke-utvalgets utredning har fått positiv respons, men også kraftig kritikk. Et moment som er blitt debattert er forslaget om registreringsordning (2 – 4). Den kraftigste kritikken gjelder vitenskapsteoretiske betraktninger og effektvurderinger (5 – 6). Dette er også sentralt for våre kommentarer. I utredningen har man valgt en strategi der man beskriver, men ikke tar stilling til de ulike forklaringsmodeller innenfor alternativ medisin. Man lar de ulike alternative...

30.01.2000: Brunvand & Lindemann argumenterer i en artikkel i Tidsskriftet (1) for at EUs barnematdirektiv (2, 3) bør implementeres i norsk regelverk. Bakgrunnen er tro på at vitamin D-tilsetning til barnegrøt vil kunne forebygge rakitt hos barn i Oslo med bakgrunn fra en del muslimske land. Brunvand & Lindemann setter spørsmålstegn ved en rapport om ernæringsmessige konsekvenser i Norge av EUs barnematdirektiv, utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens ernæringsråd (nå Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet) (4). Rapporten konkluderer med at direktivet, som påbyr vitamin D-tilsetning til en...

20.01.2000: Helsepersonell er den viktigste innsatsfaktoren i helsevesenet. Tilgang på tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse er avgjørende for kvalitet og kapasitet. På denne bakgrunn er det urovekkende at man gjennom flere år opplever et stadig økende antall ledige legestillinger i det offentlige helsevesen, økende geografisk skjevfordeling og utstrakt bruk av korttidsvikarer, og at politisk prioriterte fagområder sliter med rekruttering av nødvendig personell. I sum utgjør situasjonen en alvorlig trussel mot sentrale helsepolitiske målsettinger og prioriteringer og realiseringen av vedtatte...

20.01.2000: Medisinsk kunnskap og teknologi er i rask utvikling i vår del av verden og gir medisinen stadig utvidede muligheter i forhold til både diagnostisering og behandling. Samtidig er den farmasøytiske industri mer pågående enn noensinne. Gjennom dens økonomisk motiverte markedsføring blir vi minnet om alle de småplager og sykdommer vi har eller står i fare for å få. Dernest blir vi lokket med effektive behandlingstilbud. Lykkes de, møter vi opp på legekontorene med sykdomsangst og reseptønsker. Der forventer vi at legen helbreder oss, preget som vi er av modernitetens tidsånd – troen på...