Kommentarer

KOMMENTAR
13.09.2016: Denne anmeldelsen av Iver Mysteruds nye bok «Flåttoverførte sykdommer» synes jeg er noe påfallende og følelsesladet (1). Spiroketer fra munnhulen ble påvist med sikkerhet av Antonio van Leeuwenhoek, mannen som oppdaget bakterier, og illustrert og beskrevet i «Archana Naturae» i 1695. Spiroketene ble påvist med ytterst enkle midler, og beskrivelsen av apparatur og teknikker kan være av interesse for leger som fortsatt behersker sin latin (2). Litteratur 1) Henriksen TH. En krigers bekjennelser. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1973 2) Van Leeuwenhoek A. Archana Naturae Detecta. Delphis Batavorum...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for en elegant og velformulert lederartikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012. Jeg er helt enig i konklusjonen. Det første møte mellom mennesker kan være avgjørende for senere tillit og respekt, uavhengig av rolle. Historien om Sigvald gir for meg en overbevisende demonstrasjon av hva det betydde for pasienten at studenten presenterte seg med fullt navn. Jeg tolker pasientens reaksjon som respons på at han ble møtt som likeverdig, noe som igjen utløste hans ønske om å bli tiltalt som Sigvald heretter. Ingen kan vite hva Sigvald ville følt uten den formaliserte innledningen. Neppe en følelse av...
KOMMENTAR
13.09.2016: Børge Lillebos studie er politisk svært aktuell siden Helse- og omsorgsdepartementet som ledd i samhandlingsreformen har innført en plikt for kommunene til å tilby akutte døgnopphold (1), en ordning som synes faglig svakt fundert (2,3). Studerer man Lillebo og medarbeideres originalpublikasjon (4), fremkommer en del forhold som gjør fortolkningen usikker: For det første var det bare ved 37% av pasientkontaktene i registreringsperioden at studiens registreringsskjema ble utfylt. Siden det klart fremgikk av skjemaet at formålet var å registrere innleggelser som kunne vært unngått, er det nokså...
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er mye visdom å hente her. Kanskje et viktig mål for undersøkelsebehov bør være graden av redusert livskvalitet før undersøkelsen. Om pasienten føler seg bra og ingen alvorlig diagnose er mistenkt bør ev. videre undersøkelser vurderes to ganger. Hva når prøvene er normal og pasient rapporterer nedsatt helse/livsutfoldelse? Hva gjør vi når undersøkelsene kun er vist effektive i tidlig forskning, og det et trolig år til diagnostisering er et tema?
KOMMENTAR
13.09.2016: Interessant kronikk. sjå vårtRokkan Senter Working paper om 'gaming' i Norske sjukehus knytta til DRG-sstemet og aktivitetsbasert finansiering: Working papar Rokkan-senteret 10/2012. http://rokkan.uni.no/rPub/files/315_wp_10_2012_laegreid_and_neby.pdf
KOMMENTAR
13.09.2016: Viser til oversiktsartikkelen av Ulvik R.J, Møller R. og Hervig T. "Kosttilskudd med jern ved jernmangel" (1), som beskriver effekten av jerntilskudd hos friske voksne forsøkspersoner med jernmangel. Jeg ønsker med dette rette fokuset på enkelte biokjemiske analyser og resultatene presentert i studien (1). Ferritin: - er et akuttfaseprotein og stiger ved aktive prosesser. I studien (1) gis det god beskrivelse av plagsomme bivirkninger ved bruken av både hemjern og jernsalt. Det oppgis, at 58 % av deltakere i høydosegruppen, rapporterte symptomer på gastrointestinale bivirkninger. Samtidig...
KOMMENTAR
13.09.2016: Mitt kolestrol er på 10,0, LDL 7.0, HDL 2,7 og triglyserider på 0,8 Jeg har spist under 20 gram karbohydrater, masse rødt kjøtt, egg, og smør/fløte siden feb 2011. I okt 2011 hadde jeg 2,5 mm tykt plakk i halspulsåra, og året etter var det redusert 1,0 mm. Lever ellers som vanlig, kun endret kosten til LCHF Legen vil ha meg på statiner, men jeg har takket nei.
KOMMENTAR
13.09.2016: Hei. Lurte på om det var mulig å få tak i illustrasjonen? Hva må jeg eventuelt gjøre? Med vennlig hilsen Truls Leegaard
KOMMENTAR
13.09.2016: I september 2013 vedtok Det medisinske fakultet i Oslo ein ny, revidert studieplan for medisinstudiet, og fakultetsstyret vedtok med sju mot to stemmer at karaktersystemet for det reviderte studiet skal ha graderte karakterar, med høve til å bruke bestått/ikkje bestått i enkelte emner (1). I artikkelen "Skittent spill rundt innføring av karakterer", som er publisert i Tidsskriftet, kjem medisinstudent Christoffer Smith med ei rekkje påstandar om prosessen fram til vedtaket. Han hevdar mellom anna at Det medisinske fakultet har brote § 4-4 i universitets- og høgskulelova om...
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg takker Gunnarsson og Rashidi for deres interesse for min sammenfatning av litteraturen vedrørende bruk av lidokain med adrenalin i fingre og tær. Jeg er helt enig i at professor Donald Lalonde har vært en av de viktigste foregangsmennene i nyere tid for å få gjennomslag for bruk av lokalbedøvelse med adrenalin i hånden. Jeg har da også referert til en rekke artikler fra ham og hans medarbeidere i min oversikt. En overlege og operasjonssykepleier fra vår seksjon for håndkirurgi hospiterte ved hans avdeling i Canada i en uke for å sette seg inn hvordan han praktiserer "wide awake hand...
KOMMENTAR
13.09.2016: Et godt lite stykke historisk forskning. Både myteknusende og konstruktivt. Nyttig for oss som arbeider med profesjonshistorie og for meg personlig, som er både legesønn og legefar.
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Hvorfor er man så utrolig opptatt av å "ta" de såkalte alternative gang på gang? Hva er man så redd for? Kanskje er det ikke så svart/hvitt? Jeg er enig med Ulvestad at dette kan stoppe utviklingen av fagfeltet. En av hovedårsakene for å frata autorisasjonen til legen det refereres til, var at han behandlet en pasient for borreliose som i det offentlige allerede hadde en kjent MS-diagnose. Nå i januar dukker følgende artikkel opp om sannsynlige sammenhenger mellom MS og borreliose: http://www.side2.no/helse/article3743753.ece Kanskje har man...
KOMMENTAR
13.09.2016: Artikkelen Legers private henvisningspraksis presenteres i sjangeren Medisinsk etikk og fremstår som en uttalelse fra Rådet for legeetikk (1). Da må det tas på alvor, og en kommentar er påkrevet. Innføringen av fastlegeordningen har nesten umerkelig medført en glidning mot den oppfatning at all primær legevirksomhet egentlig bør ivaretas av fastleger. Dette er nok fra enkelte hold, med påberopelse av «prinsipielle» grunner, også ansett som en ønskelig utvikling. Imidlertid finnes det fremdeles leger utenfor fastlegesystemet. Jeg tenker ikke her på fulltidsarbeidende leger ved private...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bjugn, Casati & Haugland diskuterer i Tidsskriftet (1) behovet for en strukturert elektronisk patologirapport og refererer til et prosjekt fra Ontario, Canada. I artikkelen konkluderer forfatterne med at Helsedirektoratet bør inngå et samarbeid med College of American Pathologists for å integrere en norsk utgave av den amerikanske løsningen for elektronisk patologirapportering i norske elektroniske pasientjournalsystemer. Vi støtter forfatterne i at en større strukturering av patologiremissen er nødvendig, men vi tror ikke dette skal gå via import av en amerikansk løsning. Det pågår allerede...
KOMMENTAR
13.09.2016: Sjaastad og Hesselbergs tilsvar til min kommentar til artikkelen «Ensidig om nakkesleng fra Høyesterett» (1) gir anledning til å oppklare ytterligere feiloppfatninger knyttet til Litauen-studiene. Det er ikke riktig at disse hadde som formål å studere «..hvordan det gikk med pasienter med nakkesleng..». Hovedformålet var å studere den statistiske sammenhengen mellom påkjørsler bakfra og kroniske plager (2). Det er nettopp dette forhold som Høyesterett ba de sakkyndige om å vurdere: Sammenhengen mellom selve ulykkeshendelsen og personens nåværende plager. Det er også denne sammenhengen som er...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bjørk og Gjerde svarer: Kjell Arne Kvistad har rett i at et T2 vektet bilde antagelig ville ha vist medullakompresjon bedre. Vi er også enige i at myelopati er en klinisk diagnose. Vår hensikt med kasuistikken var nettopp å vise et sjeldent, men viktig klinisk funn ved myelopati. Som pasienthistorien viser, er det vesentlig at leger kjenner til kliniske tegn ved skade eller sykdom i ryggmargen. Vi håper dette poenget kommer fram i kasuistikken på tross av suboptimal bildekvalitet.
KOMMENTAR
13.09.2016: Anne Sofie Mørner Paus og medarbeidere beskriver i en kronikk i Tidsskriftet nr. 15/2014 det "nye" faget pasientkontakt ved Universitetet i Bergen, der profesjonalitet og pasientkommunikasjon står i sentrum (1). Det er en svært gledelig satsing! I praksis innebærer den at ALLE som studerer medisin i Norge heretter vil få undervisning i disse viktige aspektene ved legeyrket. Forfatterne presenterer faget pasientkontakt som en nyvinning. En slik fremstilling er egnet til å villede Tidsskriftets lesere om hvilken av utdanningsinstitusjonene som faktisk står for nybrottsarbeidet når det gjelder...
KOMMENTAR
13.09.2016: Dette er en merkelig uinformert kommentarartikkel til å være fra en lege. Du skriver at influensavaksinen ikke var så god som man trodde. Vel, vaksinen har vist seg å være svært effektiv (1) i å beskytte mot influensa A(H1N1). Du skriver også at du frarådet gravide å ta den. Ingenting tyder på at vaksinen var farlig for gravide. Tvert i mot har man vist i ettertid at den var helt trygg.(2, 3). Du skriver deretter at de 35 som fikk narkolepsi ikke hadde fått den sykdommen om de ikke ble vaksinert. Dette vet vi ikke. Mye tyder på at de som fikk narkolepsi var genetisk predisponerte for dette (4)...
KOMMENTAR
13.09.2016: Hartvig & Haaland svarer: Vi takker Tom Gunnar Vik for positiv kommentar til vår kronikk, hvor han også supplerer med sin egen viktige erfaring og kompetanse i dette feltet. Han peker på nødvendigheten av sentrale føringer for å bedre både pasientbehandling og samfunnssikkerhet med gode uteområder. Vi ser også godt at «luftegård» er et ord som i seg selv kan øke opplevelsen av stigmatisering, og således være med på det «gufs» vi antyder i kronikkens tittel. Vi vil gjøre Helsedirektoratet oppmerksom på artikkelen og Viks kommentar, og kanskje kan dette bli starten på sentrale føringer, slik Vik...
KOMMENTAR
13.09.2016: Hilt og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr 14, 2012 at det sannsynligvis er økt forekomst av kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten, men at denne forekomsten antagelig er lav (1). På bakgrunn av at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011 fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell (2) ønsker vi å kommentere innlegget. Vi identifiserte totalt 118 studier hvor grad av og/eller effekten av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell var...
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi mener Sigbjørn Rogne gir et feilaktig bilde av at norske nevrologer ikke ønsker å tilby cytostatikabehandling med autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) til pasienter med multippel sklerose (MS) i sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr 20 2014 (1). Norske nevrologer arbeider aktivt for å etablere tilbud om HSCT til MS-pasienter som vi tror er best tjent med slik behandling. Som Rogne skriver, utføres HSCT ved hematologiske avdelinger/seksjoner. Hematologene har vurdert at det bør gjøres en nasjonal metodevurdering av HSCT ved MS, og Kunnskapssenteret for helsetjenesten arbeider nå med...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for en ærlig og klok leder i Tidsskriftet nr. 19/2012! Som legestudent kjenner jeg meg godt igjen i diskusjonen. Jeg vil først og fremst berømme lederskribenten for å diskutere denne problemstillingen med studentene. Hvis studentene får lov til å ta del i læringsprosessen på denne måten - altså selv avgjøre hva som er rett og galt under god, faglig forankret veiledning - har nok faglærer en bedre mulighet til å nå ut til dem. Hem tar også opp profesjonalitet i lederen. Som synet på hva som er høflig eller uhøflig, er nok også profesjonalitet et begrep som varierer med tidsånden. Jeg er...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bildet viser et anatomisk begrep i sju språk, med stor første bokstav uansett vedrørende språket. Dette er en terminologisk uønskelig vane. Mange fremmedspråklige anatomiske atlanter (ikke bare tyskspråklige) skriver samtlige latinske begrep med første bokstav der dette er unødvendig: engelsk ‘hip’ = latinsk ‘coxa’ = norsk ‘hofte’ = tysk ‘Hüfte’ osv. Denne uvanen fører til en meningsløs og riktignok angelsaksisk ‘capitalization’. Forøvrig brukes iallfall i Nederland ‘hoftehode’ som oftest istedenfor ‘femurhode’.
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg skjønner godt at artikkelforfatteren ønsker å være anonym. Etter å ha lest artikkelen tenker jeg at forfatteren må lide av manglende selvinnsikt og paranoide forestillinger. Selvbildet preges indirekte av grandiose forestillinger. Har vedkommende noen sinne spurt seg selv eller andre hvorfor arbeidsgiveren ønsker ham vekk fra arbeidsplassen. Dersom navnet ble kjent, ville en hver fornuftig arbeidsgiver unnlate å ansette vedkommende. Maken til skittkasting har jeg aldri sett publisert tidligere. Jeg har tro på metoden "gjør så godt du kan" og søk samarbeid og dialog framfor konflikt. Mulig...
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg er veldig takknemlig for at Pihlstrøm tar bryet med å skrive en anmeldelse av boken min for Legeforeningens tidsskrift. Det er samtidig litt overraskende. Denne boken var ikke ment for fagfolk, noe som jo også kommer fram i Pihlstrøms kommentarer. Pihlstrøm (og andre) kan være interessert i å vite at jeg har skrevet flere bøker om dyrehage-temaet, det vil si, om livskvalitet og menneskets evolusjonsmessige bakgrunn, med et tyngre faglig tilsnitt. "The Biology of Happiness" (Springer, 2012) er en peer-reviewed fagbok. "Darwinian Happiness" (The Darwin Press, 2.ed, 2012) er mer omfattende og...
KOMMENTAR
13.09.2016: Kjempebra ! Det meiningslause fokuset på DRG, juks med ventelister, konstruktive løysingar for å unngå fristbrot, rapportering av kvasivariablar på kvalitet, rapporteringsvelde og demoraliserande styring av fagfolk på grunnplanet må komme til ein slutt. Pasienten, pasienten sine rettar og faget må komme i sentrum !
KOMMENTAR
13.09.2016: Rituell omskjæring av gutter er bare ett av en lang rekke inngrep der indikasjonen er tvilsom og nytteeffekten udokumentert. Vil motstanderne av omskjæring engasjere seg like sterkt mot andre former for udokumentert behandling? Eller er dette bare en symbolsak?
KOMMENTAR
13.09.2016: Den personlige opplevelsen er veldig sjarmerende og absolutt egnet til å gi aha-opplevelser. Men ingen av dem som er mest opptatt å få noe gjort i løpet av arbeidsdagen vil nok lese dette. Man skal ikke forlange for mye heller, og det er vel alltids noen som har tid til å kommunisere. Det som jeg synes er problematisk, er at kommunikasjonen blir gjort til et spørsmål om en naiv pasient føler seg vel. Ved begge de to siste dødsleiene jeg fikk en del kunnskap om, var det to meget erfarne leger i familiene som fulgte med på prosessen. De var begge sjokkert over at prosessene ble fremskyndet av...