Kommentarer

13.09.2016: Aasen og Kongerud svarer Alfonso og kollegaer: Takk for en solid kommentar til vår leder, som først og fremst relaterer seg til fire artikler som ble publisert i Tidsskriftet nummer 20. Dessverre var der ingen artikler om arbeidsrelaterte hudsykdommer, selv om dette er et område som fortjener stor oppmerksomhet. Deres kommentar er betimelig, og vi tror også at det er nødvendig å organisere et tilbud med spesialdiagnostikk i et samarbeid mellom arbeidsmedisinske avdelinger og hudavdelinger, gjerne i nær tilslutning til de nye regionale allergisentre. Vi har gode erfaringer gjennom en årrekke...

13.09.2016: De beste innleggene skaper alltid diskusjon, så takk skal du ha for et viktig innlegg. Det du gjør er å belyse noe som jeg inntil jeg begynte i klinikken ikke har forstått på samme måte som under medisinstudiet. Jeg ble ferdigutdannet på medisinstudet ved NTNU nå i juni. Under studiet har vi blant annet undervising i kommunikasjon og legen sin rolle. Jeg trodde jeg hadde skjønt det, at vi den nye generasjonen i møte med unge pasienter kan være kule og på fornavn. Men da jeg begynte i praksis forstod jeg at denne profesjonelle avstanden er veldig viktig for å gjøre jobben sin best mulig...

13.09.2016: Her er det en link til en mer omfattende gjennomgang av Stanford-rapporten: http://www.tfrec.wsu.edu/pdfs/P2566.pdf

13.09.2016: Dette var en fin og nyttig artikkel. Jeg synes imidlertid Klemsdal avviser betydningen av kostens energitetthet litt for raskt. Klemsdal skriver: «Ettersom lavkarbodietter med høyt fettinnhold har vist seg like effektive som tradisjonelle lavfettdietter med tanke på å redusere overvekt, synes det også tvilsomt om matens energitetthet har nevneverdig betydning for vektutviklingen, da høyt fettinnhold (i tillegg til høyt sukkerinnhold) medfører høy energitetthet. Heller ikke epidemiologisk rapporteres kostens energitetthet å ha noen stor betydning (19).» Flere studier viser at folk som spiser...

13.09.2016: Takk til Dyrkorn og Roland for en informativ artikkel om noen av utfordringene ved bruken av og overgang til de nye antikoagulasjonsmidlene. Det er viktig at leger som rekvirerer nye antikoagulasjonsmidler til sine pasienter er klar over fordeler og ulemper ved disse legemidlene. Artikkelen tar ikke for seg alle forsiktighetsregler, og inntil de nye nasjonale faglige retningslinjer innen antitrombotisk behandling foreligger, bør alle forskrivende leger sette seg inn i Helsedirektoratets publikasjon «Informasjon om de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apiksaban»...

13.09.2016: Når jeg leser de tre siste setningene i artikkelen, eller det siste avsnittet, om man vil, får jeg en følelse av at tendensen i samfunnet, når det gjelder depresjon, heller vil akselerere enn avta. Det blir ikke mindre depresjon, det blir mer depresjon. Det høres fint ut med nasjonale kompetansesentre, men om de har noen verdi utover bygningsmassen i seg selv, er uklart. Hvorfor er det ett års ventetid for å få komme til en psykolog hvor man kun betaler en egenandel, utover det akutte tilbudet som blir gitt ved DPS? Jeg antar at det er fordi psykologer eller psykiatere er opptatt med...

13.09.2016: "Pasient" betyr ikke "Tålmodig", men kommer fra latin og betyr "den som lider". Det kan godt være at man må være tålmodig som pasient, men det blir likevel galt å koble dette til det engelske ordet for tålmodig...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr. 12-13, 2013 reflekterer Alv A. Dahl over de rettspsykiatriske erklæringer og dommen i 22.juli-saken. Ved å påpeke det han mener er svakheter og mangler i dommen så vel som de rettspsykiatriske erklæringer, spesielt i Aspås og Tørrisens erklæring, er hans underliggende konklusjon at gjerningsmannen led av vrangforestillinger og at dommen derfor er feilaktig. Det skal ikke underslås at Dahl ikke er helt alene om å mene at gjerningsmannen var psykotisk 22. juli og at dennes handlinger var motivert av vrangforestillinger. Men det er også andre høyt kompetente fagfolk som har...

13.09.2016: I anmeldelsen påpeker jeg at jeg savner en presisering av om pasienthistoriene som refereres i boken er gjengitt med tillatelse. Pasienthistoriene presenteres i forfatterens personlige og daterte dagboknotater hvor hun blant annet forteller om hva hun har opplevd på jobben, og det er derfor ikke selvinnlysende at disse er fiksjon. Som leser ble jeg sittende igjen med en uvisshet rundt bakgrunnen for pasienthistoriene. Forfatteren kunne ha ryddet en slik uklarhet av veien ved å opplyse om at pasienthistoriene var oppdiktet.

13.09.2016: Et sentralt domstolsprinsipp er at saken skal opplyses best mulig. 22. juli-sakens alvor krevde best mulig presisjon angående psykose og tilregnelighet. Det er ikke noe prosessuelt til hinder for å be de sakkyndige i mandatet om å bruke DSM-IV, siden det er det mest valide klassifikasjonssystemet vi har. Særlig fordi alle de sakkyndige kjente systemet godt og på tross av mandatet valgte å bruke det DSM-IV-baserte SCID-verktøyet. Funnene derfra ble så med en rekke baklengs hallingkast oversatt til diagnosekriterier i «den grønne boken», ICD-10. Kjennskapet til denne boken med dens uvaliderte...

13.09.2016: Det er moro at Kjell Gisholt og andre lesere av tidsskriftet interesserer seg for syntaktiske petitesser, og det tema Gisholt lufter, er sannelig ikke barnemat - om vi forsøker å dykke ned i materien. "Eva fant legen liggende i sin seng" er struklurelt tvetydig, det innser alle. Enten er det Eva, eller også er det legen som ligger i senga.. Tvetydigheten oppløses hvis vi bytter ut det refleksive pronomen og setter "hennes". Da vil Eva få seg en overraskelse: "Eva fant legen liggende i hennes seng." Legen hadde altså krabbet opp i senga hennes. Så spør Gisholt: Sett at legen var en kvinne! Men...

13.09.2016: Det er flott at Tidsskriftet skriver en anmeldelse av denne nydelige, viktige boka. Og anmeldelsen begynner bra! Så går artikkelforfatteren rett i fella. T. L. Larsen skriver: "Flere av fortellingene skiller dårlig mellom egne psykoseopplevelser og det mer overordnede perspektivet som ser ut til å handle om å kritisere den etablerte psykiatrien. Flere gjentar en feilaktig påstand om at man i psykiatrien hevder at man ikke kan bli frisk av psykoselidelser. Det er ikke korrekt: Mange studier viser at opptil 30 % av de med alvorlig psykose har et svært godt forløp - et viktig faktum som ikke må...

13.09.2016: Det er interessant at du Merete viser en så bastant holdning om hva som er problemet i psykiatrien i Norge i dag. I alle andre land også da? Det er uttallige grunner til at folk havner i en psykosetilstand. Rusmidler, stress, ernæringsmangler, utviklingsforstyrrelser, mekaniske hjerneskader og genetiske faktorer samt ofte en blanding av flere av disse. De som får behandling tidlig har best prognose, er det en del forskning som tyder på. Det virker ikke som du vet hva forskning viser når du har et så enkelt syn på det. At du har samlet noe så lite som sju kvinners erfaring med psykose viser et...

13.09.2016: Takk til Gro Moen Skjøtt for nok en kommentar. Jeg er klar over at de to pensjonerte biologene ved Universitetet i Oslo avviser at de driver diagnostikk. «Vi rapporterer bare det vi ser på mikroskopiske bilder,» skriver de (1). Pasientene oppfatter det imidlertid som diagnoser, og det er kanskje ikke så rart. Ta for eksempel en kikk på e-brevet som Mysterud sendte til en pasient (2). Eller se TV-programmet (3) der Laane vifter med fotografier fra mikroskopet og møter Lars Monsen med ordene: «Jeg har diagnosen her!» At jeg omtaler dem som pensjonister, er ikke for å harselere, men for å peke på...

13.09.2016: Problemet som forfatteren tar opp i denne artikkelen (1) er dessverre ikke begrenset til kun afasi og hjerneslag. Ikke bare slagpasienter får afasi, men også bl.a. pasienter med hodeskader og nevrodegenerative sykdommer (2). Sykdommer og skader i sentralnervesystemet kan dessuten gi dysartri og dysfagi, som logopeder også behandler (3). De som lever med afasi utgjør dermed kun en andel av det totale antallet voksne personer med ervervede skader og behov for logoped, og for noen grupper haster det kanskje enda mer med å få tilstrekkelig intensiv og kontinuerlig oppfølging enn for dem med afasi...

13.09.2016: Sandli og medarbeidere kommer med et dristig innlegg med mange skjær i sjøen (1). Men, er tanken god? Ja, fra et helseperspektiv er den det. Regnestykket som presenteres som «the prevention paradox» er logisk. Friske menn og kvinner med bare alder som risikofaktor utgjør hovedandelen av dem som dør av hjerte- og karsykdommer, fordi de er så mange. Globalt er hypertensjon den største årsaken til sykdom og død som man kan forebygge (2). Økning i blodtrykksnivået fra 115/75 mm Hg er assosiert med både forekomst av kardiovaskulær død (3) og antall leveår med kardiovaskulær sykdom (4). En nylig...

13.09.2016: Når temaet er inneklima (1), er det rart at dere ikke setter fokus på hvordan ansatte forurenser inneluften selv med parfymer og parfymerte hygieneprodukter. Dette er ofte en veldig stor kilde til forurensning av inneluften på andre arbeidsplasser (2). Jeg har selv opplevd at det "stinker" parfyme av mange av de ansatte de gangene jeg har vært på sykehus. Selvfølgelig er det alvorlig med mugg og de andre årsakene til dårlig inneklima som beskrives i denne artikkelen, men det koster faktisk ingenting å bedre inneluften betraktelig, dersom de ansatte slutter med parfyme. I informasjonsskrivet...

13.09.2016: Takk til professor Vaglum for en flott artikkel (1). Som barnepsykiater lever jeg i dette dilemmaet daglig. Da jeg begynte i barne- og ungdomspsykiatrien for fem år siden, ble jeg forbauset og oppgitt over hvordan medisinering og somatisk oppfølging ble håndtert. Dette er noe vi diskuterer og frustreres over i kollegagruppen og på grunnkurs. Som snill konformist og straks spesialist, tenker jeg at hver og en må gjøre det beste ut av situasjonen, og under veiledning og sammen med kollegaer finne sin vei. Dette er en kjempeutfordring. Legene må være klar over at for hver eneste pasient man er...

13.09.2016: Alt dette er jeg enig i det. Men hva med alle de som må gå på feks. metadon pga. en periode i livet med mye smerter - som nå er friske, men trenger stoffet for å produsere endorfiner nok som følge av bruk av morfin?

13.09.2016: Etter at Ulvestad ikke klarte å bevise at helsemyndighetene ønsket å skremme folk til å vaksinere seg mot svineinfluensa, vil han nå heller diskutere om det var riktig å anbefale hele befolkningen vaksinering. Da må vi først rydde unna Ulvestads feilaktige forestillinger om anbefalingens grunnlag: Kom anbefalingen fordi norske helsemyndigheter overdrev den forventede effekten av pandemien? Nei, risikovurderingen var meget god og nesten lik med Ulvestads post hoc-vurdering, slik jeg har vist i tidligere innlegg i denne debatten. Kom anbefalingen fordi pandemiplanen (1) tilsa det? Nei...

13.09.2016: Ja, jeg sporer av. Jeg er mer glad i en debatt som går på prinsipper og løsninger snarere enn på personer, det var hensikten med innlegget. Ja, henvisningen til Ring 3 var et retorisk grep, og burde helt klart vært tatt av selvsensuren. Den bidro til å avspore, ikke til å heve debatten. Nei, jeg hevder ikke at det er en nødvendig motsetning mellom institusjonenes/fagmiljøenes autonomi og tilgjengelige ressurser. Tvert i mot reiser jeg som en problemstilling (uten å ha noe svar) i hvor stor grad beslutninger kan/skal/bør være (sentralt/desentralt) politisk/administrative/faglige. Nei, jeg sier...

13.09.2016: Så godt at det ikke bare er meg som hadde problemer med SAK, tross alt! Mine erfaringer fra prosessen med å søke autorisasjon som fysioterapeut resulterte i blogginnlegg: http://ruthcecilie.blogg.no/1413389800_advarsel_til_helsefag.html

13.09.2016: Jeg har med interesse lest ingressen til artikkel om "Til orientering" og "Til etterretning". Det går frem at det i grunnen ikke er noe forskjell og at uttrykket "Til orientering" ikke behøver å bli brukt. Jeg tillater meg å være "litt" uenig: Etter å ha vært gift med en politiker/byråkrat i 20 år, så har jeg lært at "Til orientering" betyr at man mottar et budskap uten å være enig: Det kan være en flertallsbeslutning der man som en del av mindretallet er nødt til å akseptere, eller en "ordre" som man må rette seg etter uten å være enig. Et eksempel kan være at en avdelingleder har innført en...

13.09.2016: Dette var en meget bra artikkel om et meget viktig tema (1). Dessverre er det en feil i den første setningen. Det står «Tradisjonelt har man skilt mellom «annen» som pronomen og «andre» som tallord.» Det skal være motsatt! Hvis dere får rettet dette vil artikkelen bli enda klarere. Litteratur 1) Hem E. Annen eller andre. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:436

13.09.2016: I en artikkel i Tidsskriftet (1) påviser forfatterne at den delen av befolkningen som har lavest utdannelse har høyest uttak av nesten alle typer medikamenter. En fellesnevner for en god del av disse medikamentene, er at de på en eller annen måte griper inn i inflammasjonsprosesser. Dette gjelder blant annet TNF-alfa-hemmere, midler mot obstruktiv lungesykdom, protonpumpehemmere og statiner. Forfatterne fant også høyere uttak av antidepressiva og sovemidler blant andelen med kortest utdannelse. Forfatterne diskuterer en rekke mulige årsaker til de forskjellene som er observert. En...

13.09.2016: Helene Pande skriver under overskriften «Omskjæring kun på medisinsk indikasjon» at «..mange krever nå forbud mot denne egentlig unødvendige operasjonen..». Det er oppsiktsvekkende med en medisinsk kommentarartikkel som til de grader er tuftet på personlige følelser og fantasier og så lite fakta og rasjonell argumentasjon. Pande skriver at gutteomskjæring i USA oppstod etter en artikkel i The Lancet i 1860 «som et effektivt middel mot onani». Det burde falle på sin egen urimelighet å påstå at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani eller fare for «sand...

13.09.2016: Tor Ole Klemsdal skriver i Tidsskriftet om "Kosthold, kolesterol og karbohydrater". Først må jeg innrømme at Klemsdal nå synes å være på rett vei i kostholdsdebatten. Flere av hans utsagn virker lovende. Han mener nå at et kosthold lavt på karbohydrater kan være like godt som et kosthold lavt på fett. (Dette er nye toner) Han mener også at effekten av å spise mindre fett, og da særlig mettet fett, synes noe overvurdert. I tillegg har man nå forstått at trening nesten ikke har effekt på vekten. Bra, dere er på rett vei. Men, dessverre er det langt igjen. Flere av påstandene til Klemsdal kan...

13.09.2016: Kjørstad og Fakvåg Haugen har en prisverdig oversiktsartikkel om HLR til kreftpasienter i palliativ fase, der hovedbudskapet er at overlevelse ved HLR faller mot null med økende omfang av kreftsykdom. Flaatten påpeker at iverksetting av HLR hos alvorlig kronisk syke bør være avklart i forkant, av lege, helst i samtale med pasient. Ofte er det ambulansepersonell som står alene i situasjoner der dette er aktuelt. Samhandling med den legen som kjenner pasienten er ofte ikke mulig. Spørsål som må besvares er: 1 Når får ambulansepersonell tilgang til denne dokumentasjonen? 2 Hva er og hvor ligger...

13.09.2016: Det gleder meg å lese at noen endelig tørr ta ett oppgjør med NPM, ett onde som vokser uten noen form for kontroll. Som pasient i dette systemet, og som aktiv på medisinens side i alternativdebatten er jeg enig i de som peker på at veksten i alternativ behandling kan stamme fra økende mistillit og fremmedgjøring blant pasienter. Den samme kreftsvulsten regjerer også i skoleverket, uten at enkeltlærere har spesielt stor mulighet til innflytelse. Det er på høy tid at vi snart får debatt om NPM i Norge, nettopp fordi det eksisterer en tverrpolitisk enighet rundt NPM og dens såkalte fordeler. Det...

13.09.2016: Dette var en veldig flott artikkel som gjorde meg veldig glad. Evidensbasert medisin også innen psykiatri! Det har allerede begynt litt, ikke bare med genforskning, men også littegran forskning på påvirkning på psyken av mikrofloraen, virus og betennelser som toxoplasmose, toscanavirus eller annet, dietten vår (kanskje via mikrofloraen?), vitaminmangel og miljøgifter. Jeg gleder meg stort til vi får masse ordentlig forskning og ikke bare forskning av typen: "Vi spurte alle pasientene om de følte seg bedre etter at de hadde kost med en katt, og alle sa ja."