25.06.2013: Ved MR-undersøkelse av ryggen ett år etter skiveprolaps kan man ikke skille mellom pasienter med og uten vedvarende eller residiverende isjias. Pasienter med vedvarende eller residiverende isjias blir gjerne henvist til gjentatte MR-undersøkelser av ryggen. En nederlandsk forskergruppe har undersøkt sammenhengen mellom funn ved MR-undersøkelse og isjiasplager hos 267 pasienter ett år etter at de fikk isjias med MR-påvist skiveprolaps. 224 pasienter (84 %) var da helt eller nesten helt kvitt sine plager. Skiveprolaps og nerverotaffeksjon ble påvist på MR like hyppig hos pasientene som var blitt...

25.06.2013: Bruk av sensitive analysemetoder for troponin hos pasienter med akutt koronarsyndrom gir bedre prediksjon av koronare stenoser ved angiografi enn tradisjonelle analysemetoder. Parallelt med innføringen av sensitive analysemetoder for måling av troponin har retningslinjene for diagnostikk av akutt hjerteinfarkt blitt endret flere ganger de siste årene. Sensitive analysemetoder for troponin skal ha en deteksjonsgrense som er under 99-prosentilen i en referansepopulasjon, med en variasjonskoeffisient under 10 % ved 99-prosentilen. Minst én troponinverdi over 99-prosentilen er en forutsetning for...

25.06.2013: Én konsultasjon hos leger eller sykepleiere som er kurset i motiverende intervjuteknikk, fører ikke til endret livsstil hos pasientene. Røyking, høyt alkoholforbruk, mangel på mosjon og usunt kosthold er de viktigste påvirkbare årsakene til sykelighet og død i den vestlige verden. En britisk forskergruppe har undersøkt om kurs i motiverende intervjuteknikk for ansatte i primærhelsetjenesten kan påvirke pasientenes livsførsel på disse fire områdene (1). Leger og sykepleiere ved 13 allmennlegekontorer ble kurset gjennom seminarer, e-læring og simulerte konsultasjoner. 831 pasienter som ut fra...

25.06.2013: Hypotesen om at antibiotika fører til danningen av reaktive oksygenforbindelser med baktericid effekt, får ikke støtte i ny studie. Studier det siste tiåret har reist hypotesen om at klassiske antibiotika dreper bakterier ved en felles, indirekte mekanisme, i tillegg til de kjente virkningsmekanismene. Ifølge denne hypotesen stimulerer antibiotika til danningen av reaktive oksygenforbindelser med baktericid effekt. To amerikanske forskergrupper har testet om dette er tilfellet (1, 2). I ulike eksperimenter med kinoloner, betalaktamer og aminoglykosider var den bakteriedrepende effekten den...

25.06.2013: Akutt lungeskade etter blodtransfusjon er den vanligste årsaken til transfusjonsrelaterte dødsfall i USA. Restriktiv bruk av blodprodukter er viktig for å unngå tilstanden. En oversiktsartikkel om transfusjonsrelatert akutt lungeskade er nylig publisert i The Lancet (1). Forekomsten varierer i ulike studier fra under 1 % til 15 %, og dødeligheten anslås til 5 – 10 %. Sykdomsbildet varierer mye, og det finnes ingen entydig definisjon av tilstanden. Kritisk syke pasienter har ofte flere risikofaktorer for akutt lungeskade, og det kan derfor være vanskelig å fastslå om transfusjonen er årsak til...

25.06.2013: Infestasjon av innvollsormer kan begrenses med massebehandling med albendazol eller med undervisning i temaet, viser to ferske studier. Den ene studien var designet for å se om albendazol påvirket mortalitet, men forskerne fant ikke holdepunkter for det. En tredel av verdens befolkning er infestert av en jordbåren helmint, hvorav innvollsormer er den største gruppen (1). I rurale strøk av lav- og mellominntektsland, der særlig mange barn er infisert, administreres ofte massebehandling med antihelmintika, som beskrevet i en studie fra den nordindiske provinsen Uttar Pradesh (2). 72 områder ble...

25.06.2013: Norske intensivavdelinger har en uorganisert praksis for vurdering av smerte, ubehag og forvirring hos kritisk syke pasienter. Mange av pasientene blir dermed for tungt sedert. Sykepleier Hilde Wøien har kartlagt smertelindring og sedasjonspraksis ved 54 norske intensivavdelinger og studert hva som legges til grunn når smerter, ubehag og forvirring skal vurderes og behandles. Legene og sykepleierne beskrev praksisen som uorganisert og usystematisk. – Intensivpersonell brukte ikke anbefalte vurderingsverktøy og hadde heller ingen andre faste rutiner for å vurdere pasientens smertetilstand...

25.06.2013: Ti års oppfølging etter første fase av psykose gir kunnskap om hvordan hallusinasjoner, apati og flat affekt påvirker suicidalitet, livskvalitet og sosial funksjon. Psykotiske lidelser utvikles gjennom flere episoder. Førstegangspsykose (first episode psychosis, FEP) er episoden hvor symptomene har utviklet seg til et visst nivå for så å holde seg der. – Studier som følger opp pasienter helt fra denne episoden, kan lære oss mye om hvordan symptomene utvikler seg over tid, sier Julie Horgen Evensen. Hun har studert symptomutvikling og symptomprofiler hos pasienter fra TIPS-studien (Tidlig...

25.06.2013: Norske forskere har funnet en sammenheng mellom signalsystemet Notch og inflammasjon i karendotel. Signalsystemet Notch ble første gang beskrevet for nesten 100 år siden. Thomas Hunt Morgan, en amerikansk genetiker, identifiserte da en mutert stamme av bananfluen (Drosophila) med hakk (notch) i vingene. Senere viste det seg at denne signalveien kontrollerer celledeling og cellemodning hos alle flercellede dyr og er sentral for utvikling av hjerte- og karsystemet. I en artikkel som nylig er publisert i tidsskriftet American Journal of Pathology har forskere ved Universitetet i Oslo vist at...

11.06.2013: Tidlig kirurgisk behandling gir mindre systemisk embolisering og bedre utfall ved infeksiøs endokarditt. Indikasjoner og tidspunkt for kirurgisk intervensjon ved infeksiøs endokarditt er omstridt. Koreanske forskere har gjennomført en randomisert studie for å sammenlikne utfall ved tidlig kirurgi og konvensjonell behandling (1). Studien omfattet pasienter med venstresidig infeksiøs endokarditt, alvorlig klaffepatologiske forandringer og vegetasjoner på over 10 mm. 37 pasienter ble randomisert til kirurgi innen 48 timer etter randomisering, mens 39 pasienter fikk konvensjonell behandling etter...

11.06.2013: Søvnmangel gir økt forbrenning, men energiinntaket øker mer enn forbrenningen. Dette funnet kan forklare assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme. I et nøye kontrollert laboratorieforsøk har forskere kartlagt mulige mekanismer bak assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme. Etter en tilpasningsperiode på tre døgn i laboratoriet, med anledning til å sove inntil ni timer om natten, fikk halvparten av deltakerne begrenset søvnvarigheten til fem timer per natt i fem døgn, mens resten fortsatte med inntil ni timers søvn (1). Deretter skiftet gruppene søvnregime. Søvnmangel økte energiforbruket, men...

11.06.2013: I januar 2013 ble det ikke rapportert et eneste tilfelle av guineaorm til WHO. Det er en historisk begivenhet. Den neglisjerte tropesykdommen guineaorm (dracunculiasis) skyldes infeksjon med parasitten Dracunculus medinensis. Omtrent ett år etter at en person har drukket vann som inneholder parasitten, begynner ormen å krype ut gjennom huden (1). I 1980 startet en global kampanje for å utrydde sykdommen. Tiltakene har bl.a. bestått i helseopplysning, rent vann til befolkningen, behandling og frivillig isolering av pasienter. Mens det var 3,5 millioner estimerte tilfeller i 20 afrikanske og...

11.06.2013: Kreft med ukjent utgangspunkt ble endelig kreftdiagnose hos en av 20 kreftpasienter for 20 år siden. Nå får cirka en av 100 denne diagnosen. Noen ganger kan man, til tross for grundig utredning, ikke konkludere med organspesifikt utgangspunkt etter at en kreftdiagnose er stilt, og diagnosen blir Cancer origo incerta – kreft med ukjent utgangspunkt. Dette medfører en dårligere prognose fordi behandlingen må gis på bakgrunn av antakelser om opphav. Vi har gjennomgått forekomst og beregnet overlevelse ved denne diagnosen i Norge fra 1971 til 2010 basert på tall fra Kreftregisteret, totalt 23 004...

11.06.2013: Kirurgiske randomiserte studier rapporteres med høyere kvalitet i medisinske tidsskrifter enn i kirurgiske. En gruppe nederlandske forskere har analysert 327 randomiserte studier med kirurgiske intervensjoner i årene 2007 – 12 (1). De vurderte om studiene var registrert som kliniske forsøk før oppstart, om de publiserte endepunktene var i samsvar med registrering i protokollene og om det ved endring av endepunktene oftere ble signifikante funn. I 75 av 152 studier (49 %) fant man avvik mellom registrerte og publiserte endepunkter, oftest i form av nytt primært endepunkt eller utelatt primært...

11.06.2013: Kvinner som har hatt blodpropp under eller kort tid etter svangerskapet, har høy risiko for kroniske plager i svært mange år fremover. Langtidskonsekvenser av blodpropp i svangerskapet er ikke kjent. I perioden 1990 – 2003 fikk 559 kvinner ved 18 norske sykehus diagnosen blodpropp i forbindelse med svangerskap. Disse ble identifisert ved hjelp av Norsk pasientregister og Medisinsk fødselsregister, og diagnosene ble validert ved hjelp av sykehusjournalene. En kontrollgruppe ble valgt ut fra Medisinsk fødselsregister. Et spørreskjema som inkluderte symptomer fra blodproppbeinet (såkalt...

11.06.2013: Målrettet strålebehandling med radioaktive stoffer koblet til herceptin viser lovende resultater i musemodeller. De fleste tilfeller av bryst- og eggstokkreft behandles med kirurgi, og en etterbehandling med stråleterapi og/eller medikamenter (kjemoterapi, hormonterapi og antistoff). – Radioimmunterapi er en ny type målrettet strålebehandling hvor målet er å drepe kreftcellene og redusere skade på omliggende vev: et radioaktivt stoff – nukleide – bindes kjemisk til målsøkende antistoffer som bindes selektivt til molekyler på overflaten av kreftceller. På denne måten kan nukleider med alfa-...

11.06.2013: En nyoppdaget signalvei for autoimmun nevroinflammasjon kan gi ny forståelse av hvordan multippel sklerose utvikles. Multippel sklerose skyldes en autoimmun inflammasjon i sentralnervesystemet. Dagens behandling er bare delvis effektiv, og for å utvikle nye medisiner er det behov for å øke forståelsen av den inflammatoriske prosessen bak sykdommen. Forskere ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen har sammen med en internasjonal forskergruppe publisert en studie hvor de har studert hvilke mekanismer som initierer den inflammatoriske prosessen ved multippel sklerose (1). De...

11.06.2013: Langdistansesjåfører som bruker koffeinholdige produkter har redusert risiko for å bli involvert i trafikkulykker. I Australia blir gods transportert over lange distanser i monotont landskap. Risikoen for å bli involvert i trafikkulykker øker med kjøretiden, og mange australske tungtransportsjåfører har brukt amfetaminer for å holde seg våkne. Nå har australske forskere undersøkt om koffeinbruk påvirker risikoen for trafikkulykker blant langdistansesjåfører (1). I studien deltok 530 sjåfører som nylig hadde vært involvert i trafikkulykker i jobbsammenheng, og 517 som ikke hadde vært innblandet...

28.05.2013: Én enkelt døgndose tobramycin gir like god effekt som tredelt dosering av midlet i behandling av febril nøytropeni hos pasienter med kreft. I Norge behandles pasienter med febril nøytropeni empirisk med aminoglykosid dosert tre ganger i døgnet, i kombinasjon med penicillin. Lege og forsker Dag Torfoss har i sitt doktorgradsarbeid oppsummert studiene omkring dette behandlingsregimet ved feber etter cellegiftbehandling. Sju studier, alle norske, finnes på området. Alle viser at penicillin og aminoglykosid er effektiv og sikker initial behandling til denne pasientgruppen, forutsatt at...

28.05.2013: Kvinner som har født et prematurt barn, gjør det ofte igjen. Selv når neste fødsel er til termin, er dødeligheten hos barnet økt. Dette viser en prospektiv studie ved et sykehus i Tanzania. 18 176 kvinner som fødte i årene 2000 – 08 ble fulgt frem til 2010 for å se hvordan det gikk i deres påfølgende svangerskap (1). I studieperioden fikk kvinnene totalt 3 867 nye barn, hvorav 578 hadde eldre søsken født før termin (< 37 fullgåtte svangerskapsuker). Av disse ble 17 % selv født for tidlig. Dette var 2,7 ganger (95 % KI 2,1 – 3,4) hyppigere enn blant de barna som hadde eldre søsken født til...

28.05.2013: Vannkanaler kan være et mulig utgangspunkt for nye behandlingsmetoder for å hindre malariainfeksjon i hjernen. Cerebral malaria er en alvorlig og potensielt dødelig nevrologisk manifestasjon ved infeksjon med malariaparasitten Plasmodium falciparum. Malaria er utbredt i tropiske og subtropiske strøk. Det er særlig barn under ti år som rammes av cerebral malaria. Forskere ved Universitetet i Oslo har i samarbeid med amerikanske forskere vist at hjernens vannkanaler beskytter mot cerebral malaria (1). I en musestudie hadde malariainfiserte mus færre akvaporin 4-kanaler (AQP4) i hjernen enn ikke...

28.05.2013: Kortisoninjeksjoner og fysioterapi ved tennisalbue har dårlig langtidseffekt. Kortisoninjeksjon mot tennisalbue – lateral epikondylitt – gir ofte residiv, og positiv langtidseffekt er ikke dokumentert. En australsk forskergruppe har nylig undersøkt langtidseffekten av kortisoninjeksjon og fysioterapi i kombinasjon (1). 165 pasienter ble randomisert i fire grupper. De fikk behandling med kortisoninjeksjon med eller uten fysioterapi eller placeboinjeksjon med eller uten fysioterapi. Færre i kortisongruppen fikk stor eller fullstendig forbedring etter ett år enn i placebogruppen (83 % mot 96 %, p...

28.05.2013: Mus med gener for Alzheimers sykdom er i noen grad beskyttet mot sykdomsutvikling hvis de mangler gener som fremmer inflammasjon. NLRP3-inflammasomet er et proteinkompleks som finnes i bl.a. makrofager og mikroglia. Det reagerer på ulike former for celleskade, bl.a. amyloid-β og presenilin-1, som akkumuleres i hjernen ved Alzheimers sykdom. Disse proteinene finnes også hos eldre transgene APP/PS1-mus, en mye brukt musemodell for Alzheimers sykdom (1). Stimulert NLRP-3-inflammasom aktiverer caspase-1-enzymet, som danner interleukin 1. Dette cytokinet spiller en viktig rolle i utviklingen av...

28.05.2013: Ved å spørre pårørende om de ønsker å være til stede under hjertelunge-redning ved hjertestans kan risikoen for posttraumatisk stress-syndrom reduseres. I en fransk studie om prehospital hjerte-lunge-redning har man studert pårørendes reaksjoner etter at deres nærmeste er forsøkt reddet etter hjertestans (1). Av 15 ambulansestasjoner ble åtte trukket ut til systematisk å spørre pårørende om de ønsket å være til stede ved hjerte-lunge-redningen. I intervensjonsgruppen var 79 % av de pårørende til stede, mot 43 % i kontrollgruppen. Totalt 570 pårørende ble inkludert. De ble telefonintervjuet tre...

28.05.2013: Immunsystemet forsøker å bekjempe kreftsvulster, men kan også bidra til å beskytte dem. Regulatoriske T-celler, en celletype som blokkerer autoimmune responser, er ofte anriket i kreftsvulster. Det antas at slike celler også forhindrer immunresponser rettet mot tumoren. Ved mange kreftformer er et høyt antall slike celler assosiert med dårlig prognose. Det har vært uklart hvordan disse cellene utvikles og hva slags antigener de gjenkjenner. Amerikanske forskere har nå studert utviklingen av regulatoriske T-celler i en musemodell som utvikler prostatakreft (1). Forskerne påviste...

28.05.2013: Det er ingen sammenheng mellom jobbstress og total kreftrisiko eller risiko for kreft i tykk- og endetarm, lunge, bryst og prostata. Dette viser en ny metaanalyse. Stress i arbeidslivet er forbundet med flere alvorlige helsetilstander, bl.a. hjertesykdom og depresjon. I studier av kreftrisikoen ved jobbstress har det ikke vært like konsistente funn. Nå har en internasjonal forskergruppe utført en metaanalyse for å undersøke om arbeidsrelatert stress kan påvirke den totale kreftrisikoen og risikoen for enkelte krefttyper (1). I analysen inngikk data fra mer enn 116 000 menn og kvinner uten...

28.05.2013: Selv om mange i den vestlige verden har sluttet å røyke, er fortsatt lungekreft årsaken til de fleste kreftdødsfall globalt. Moderne behandling av lungekreft er multimodal og består av kirurgi, strålebehandling og cellegift. På tross av dette er bare 10 % av norske pasienter med lungekreft i live fem år etter behandlingen. Det er i dag vist at det finnes normale stamceller i de fleste organer. Stamceller karakteriseres ved at de har evne til selvfornyelse og gir opphav til differensierte organspesifikke celler. I de senere årene er det postulert at det også finnes tumorstamceller i flere...

07.05.2013: Analyse av mitosemarkøren fosfohistone H3, registrering av nekroser, og analyse av proteinet nestin kan gi bedre prognosisk informasjon. Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft. De fleste som får behandling i tidlig stadium blir friske, men behandlingsmulighetene ved avansert sykdom er begrenset. Føflekkreft er årsak til nærmere 350 dødsfall per år. – Av kjente markører har vi: tykkelsen på svulsten som den viktigste prognostiske faktoren ved lokalisert sykdom, mikroskopisk sårdanning i svulstens overflate og høyt antall celledelinger – mitoser – som er assosiert med dårlig prognose...

07.05.2013: Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykktarmen kjennetegnet av gjentatte episoder med blodig diaré. Diettendring med tilskudd av marine produkter kan tenkes å redusere denne tarmbetennelsen. Sykdommen rammer hyppigst unge voksne i alderen 15 – 30 år. Arv, forstyrrelser i immunsystemet, tarmbakterieflora og miljøfaktorer synes viktige for sykdomsutviklingen. I sin avhandling har stipendiat og spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, Tore Grimstad, vist at diettilskudd med utvalgte marine ernæringsprodukter og en modifisert fettsyre kan redusere symptomer på kronisk...

07.05.2013: Bruk av folsyretilskudd tidlig i graviditeten gir lavere risiko for autisme hos barnet. Risikoen for nevralrørsdefekter hos barn reduseres når mor tar tilskudd av folsyre (vitamin B₉) i tiden før og omkring befruktningen. Fra 1998 har Helsedirektoratet anbefalt kvinner som planlegger graviditet å ta et tilskudd av 400 μg folsyre daglig fra én måned før starten av svangerskapet og til slutten av første trimester. Nå har norske forskere publisert en studie som tyder på at folsyretilskudd i tidlig graviditet også kan forebygge autisme hos barn (1). Studien er basert på The Autism Birth Cohort...