12.01.2006: Jo Telje omtaler på vegne av Rådet for legeetikk igjen «rottegiftsaken» i Tidsskriftet nr. 22/2005 (1). Jeg kjenner meg igjen som hjertespesialisten, men finner ingen grunn til anonymitet. Saken fremstilles overfladisk, misvisende, feilaktig og så tatt ut av sin sammenheng at det er grunn til å påpeke hva som faktisk foregikk, og de formelle inhabilitetsproblemer ved rådets behandling. Dagbladets oppslag 11.2. 2004 om at tiazider var å oppfatte som rottegift var basert på et forutgående oppslag i Dagens Medisin. I Dagens Medisin ble tiazid sammenliknet med warfarin, dvs. rottegift. Dette var...

12.01.2006: Det var både trist og bekymringsfullt å lese Kjeldsens innlegg. Trist fordi han ikke har forstått vedtaket i Rådet for legeetikk, og bekymringsfullt fordi han bruker ord og uttrykk som han neppe har dekning for. Saken dreier seg ikke om faglig uenighet om bruk av tiazider i blodtrykksbehandlingen, men om kravet til saklighet i offentlig debatt mellom kolleger. Formuleringene i Dagbladets oppslag 11.2.2004 var svært sterke og egnet til å skape unødig frykt hos blodtrykkspasientene. Kjeldsen har selv i ettertid beklaget oppslaget, men burde altså ha sikret seg kontroll med hvorledes hans...

12.01.2006: Artikkelen av Tor Melberg og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 21/2005 (1) medførte store oppslag i mediene om diskriminering av hjertesyke kvinner (2) –  (4). Førsteforfatteren bekreftet i et intervju graverende kjønnsforskjeller og antydet at dette også kunne gjelde andre lidelser (2). Det er viktig å undersøke om kvinner og menn får ulik behandling og om dette i så fall skyldes kjønnsdiskriminering. Det er et generelt samfunnsproblem og en trussel mot kvinners helse om kvinner systematisk tilbys dårligere utredning og behandling enn menn. Artikkelen til Melberg og medarbeidere (1) bygger på...

12.01.2006: Vår artikkel i Tidsskriftet (1) utløste en mediestorm som vi ikke hadde mulighet til å kontrollere, ei heller korrigere. Vi vil derfor primært kommentere forhold som angår artikkelen i Tidsskriftet. Datainnsamlingen tilsvarte MONICA- og GRACE-studienes retrospektive metode, som både har sine styrker og svakheter (2). Vi har så langt som mulig fulgt de anbefalinger som gjelder for gjennomføring av registre og surveyundersøkelser (3). Ifølge Norsk pasientregister ( www.npr.no) ble 4 106 pasienter i Norge utskrevet med hjerteinfarktdiagnose (DRG 121, DRG 122 og DRG 123) i fjerde kvartal av 2000...

12.01.2006: Arne Høiseths kommentarartikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1) med kritikk av vår artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2005 (2) innholder dessverre mange feil og uklarheter omkring statistikk som fag, statistiske begreper og statistiske metoder. Høiseth starter innlegget med at «teoretisk matematikk og statistikk er ikke uten videre et anvendbart forskningsredskap i et praktisk fag som medisin» (1). Vi bestrider sterkt slike påstander og påpeker bare kort at statistikk er et helt sentralt redskap i medisinsk forskningsmetode. Uten en statistisk formulering og analyse av problemstillingene er det...

12.01.2006: Trinnprissystemet for generiske legemidler ble innført fra 1.1. 2005 etter enstemmig vedtak i Stortinget. Ordningen gjør at trygdens refusjonspriser kuttes kraftig straks patenttiden går ut og stabil generisk konkurranse er etablert, samtidig som legemiddelgrossistene i de vertikalt integrerte apotekkjedene garanterer at hele markedet får legemidler til trinnpris. Gjennom årene har myndighetene iverksatt ulike innsparingstiltak på legemiddelområdet. Disse har vært til dels omstridte og gitt beskjeden innsparingseffekt. Trinnprissystemet representerer noe nytt: Et innsparingstiltak som ikke er...

12.01.2006: I Tidsskriftet nr. 20/2005 har Moster og medarbeidere en meget leseverdig kronikk om fødselsomsorgen (1). Sjelden ser man en så saklig balansert omtale av dette emnet. Artikkelen bærer preg av at forfatterne har lang og omfattende klinisk erfaring. Representanter for Nasjonalt råd for fødselsomsorg har tidligere kommet med en del utsagn (2) som bør kommenteres, slik Moster og medarbeidere gjør. Udiskutabelt er fødselen en kritisk fase, selv om de fleste fødsler er ukompliserte. At fødselen bør foregå i trygge og rolige omgivelser, er det neppe uenighet om. Ett ankepunkt mot vanlige...

12.01.2006: Jeg takker for kommentaren til mitt leserinnlegg (1) fra Norges Apotekerforening og er glad for at apotekbransjen støtter mitt syn om at trinnprissystemets muligheter for å skyve pasientens egenandelsbetaling over på trygden bør stoppes.

12.01.2006: Odd Rognerud Jensen & Ditlev Fossen skriver: «Medlemmer av Nasjonalt råd for fødselsomsorg synes å velge en annen vei, nemlig å unngå intensiv overvåking ved å anbefale hjemmefødsel eller fødsel i fødestue.» Her viser de at de skjønner lite av hva vi driver med. Stortinget har bestemt, etter grundig utredning, at vi skal ha en desentralisert og differensiert fødselsomsorg som et alternativ til en sentralisering, slik man for eksempel har gjennomført i Sverige. Nasjonalt råds oppgave er rimeligvis å arbeide for at Stortingets vedtak gjennomføres. Driftsomlegging fra fødeavdeling til fødestue i...

12.01.2006: I Tidsskriftet nr. 23/2005 har Jon Magnussen en tankevekkende og interessant gjennomgang av produktivitetsmålenes muligheter og begrensninger og de utfordringene man står overfor (1). Det er imidlertid én stor utfordring som i for liten grad blir drøftet, nemlig forholdet mellom produktivitet og kvaliteten på tjenestene som ytes. For en amatør på helseøkonomiens område, men som til gjengjeld har mange års erfaring med hverdagen i helsevesenet, kan det se ut som om helseøkonomien som fag har et anstrengt forhold til dette med kvaliteten på tjenestene. Det kommer tydelig frem når produktivitet...

12.01.2006: Jeg tror nok ikke problemet nødvendigvis ligger i at helseøkonomien som fag har et anstrengt forhold til begrepet kvalitet. Utfordringen til nå har snarere vært mangel på gode data som kan benyttes sammen med aktivitets- og ressursbruksdata. Haugtomt nevner de nasjonale data som etter hvert foreligger om kvalitet. Undertegnede deltar i et arbeid, ledet av Sverre A. C. Kittelsen ved Frischsenteret/Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, hvor data om kvalitet nå forsøkes benyttet i analyser av sykehuseffektivitet. Vi er betingede optimister og lover å holde Tidsskriftets...

15.12.2005: På initiativ fra Aplf har Legeforeningen nylig utgitt en rapport om overgang til interkommunale legevakter (1). Det er bred enighet om at det må gjøres et løft for å forbedre legevakttjenesten for å sikre befolkningen en trygg helsetjeneste utenom legekontorenes åpningstid – fordi legevakttjeneste er en negativ rekrutteringsfaktor for allmennlegeyrket (2). Rapporten fra Legeforeningen postulerer at ordningen innebærer «betydelig reduksjon i antall vakter» (1). Samtidig viser rapporten til at vaktene blir mer arbeidskrevende, at man fortsatt vil trenge bakvakter i utkantdistriktene, og at det i...

15.12.2005: Det er ingen uenighet om at moderne medikamentell behandling av type 2-diabetes er multifaktoriell og inkluderer blodtrykkssenkende og lipidsenkende medikamenter i tillegg til acetylsalisylsyre og ev. ACE-hemmer til pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Men det var ikke temaet for innlegget vårt. Det vi påpekte var at insulinbehandling for det første ikke fører til økt kardiovaskulær sykdom, og for det andre kan senke blodglukosenivået hos de fleste pasienter med type 2-diabetes, når det er nødvendig. Det kan det være for å fjerne symptomer på hyperglykemi. Ofte er det den...

15.12.2005: Takk for engasjementet vedrørende interkommunal legevakt. Jeg vil gjerne få komme med et par kommentarer. Sentralstyret vedtok 3.10. 2005 at rapporten om interkommunal legevakt (IKL) skal danne grunnlaget for Legeforeningens videre arbeid med legevakt i kommunene. Temaene som tas opp i Bjørn Otterleis innlegg er omtalt i rapporten, men vil bli nærmere utdypet i forbindelse med forberedelsene til forhandlingene om særavtalen med Kommunenes Sentralforbund (KS) (1) og rammeavtalen om fastlegeordningen med Oslo kommune (2). Når legevaktene blir organisert i en godt utstyrt legevaktbase med...

15.12.2005: Frøen og medarbeidere presenterte i Tidsskriftet nr. 19/2005 nye retningslinjer for gravide (1). De skal få brosjyren Tell trivselen, inkludert et sparkeskjema, ved rutineultralydscreening, og motiveres til å kjenne etter fosteraktivitet hver dag i tredje trimester. I 2002 var den perinatale dødeligheten i Norge under 5 per 1 000 fødte, det betyr mer enn en halvering de siste 25 år. Den perinatale dødelighet i Norge er nå så lav at man ikke kan forvente noe særlig videre fall (2). Hvis vi skal gi anbefalinger til friske personer, bør vi være sikre på at det er mer til nytte enn til skade...

15.12.2005: Signe Flottorp gir oss anledning til å rette opp flere misforståelser. Dødfødsler kan forebygges. I Femina konkluderer rapporterende leger at fire tideler «kunne vært unngått». Omsorgssvikt er prevalent ved dødfødsler, deriblant ved «lite liv». Dødsfall, veksthemming, for tidlig fødsel og lite liv er sterkt assosiert. Svangerskapsomsorgen har her et stort forbedringspotensial. Å informere de gravide om fosterbevegelser, å anbefale dem å kjenne etter hver dag og å kontakte helsepersonell hvis det er lite liv og utredning av lite liv – intet av dette har støtte i randomiserte studier. Det...

15.12.2005: Med både bekymring og lettelse ser jeg at bilkjøring og slagpasienter er tema for to artikler i Tidsskriftet nr. 19/2005 (1, 2). I den ene skriver Sven-Mårten Samuelsson «Det var ibland tilfälligheter att en homonym hemianopsi upptäcktes, t.ex. vid undersökning hos optiker. Flera av patienterna med homonym hemianopsi körde bil flera månader, ibland mer än ett år, innan hemianopsin upptäctes» (2). Tilfeldig? Hvor mange har vi som optikere tilfeldig oppdaget med hemianopsier, diplopier eller for dårlig visus? Det mest utrerte eksemplet var den slagrammede mannen med afasi som ikke klarte å...

15.12.2005: Optiker Tone E. Walbergs utmärkta inlägg stärker min uppfattning att ett antal bilförare – av hälsomässiga skäl – inte borde köra bil. Dessa problem existerar troligen inte endast i Finnmark och Oppland utan även i många andra regioner i Norge. Pga. bristande rutiner fångas dessa bilförare inte upp inom akut- eller primärsjukvården. Min undersökning omfattade sjukdomsgruppen akut slagdrabbade. Men det finns troligen även många andra sjukdomsgrupper där körkortsfrågan missas inom akutsjukvården eller primärsjukvården, t ex demenssjukdomar. Slutligen, bilförare med exempelvis visusnedsättning...

15.12.2005: Artikkelen av Tor Melberg og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 21/2005 om behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom ved norske sykehus (1) har fått betydelig oppmerksomhet i mediene til tross for meget kjedelige svakheter. Jeg nevner her bare noen få. Utvalget av sykehus er sterkt skjevfordelt og antyder muligheten av betydelig utvalgsbias. Jeg savner for eksempel St. Olavs Hospital i Trondheim, Haukeland Universitetssjukehus og Akershus universitetssykehus. At 13 av 30 utvalgte sykehus ikke har deltatt, er i seg selv en alvorlig svakhet. Noen sykehus har «deltatt med liv og lyst», som...

15.12.2005: Jan Erikssen påpeker at utvalget av sykehus er sterkt skjevfordelt. Bortsett fra i Helse Øst mener vi at sammensetningen av sykehus er rimelig bra balansert både med hensyn til geografi, til forholdet mellom lokal- og sentralsykehus og til sykehus med og uten invasiv virksomhet. Ideelt sett skulle alle 30 forespurte sykehus deltatt. I multisenterundersøkelser vil ofte antall inkluderte pasienter fra de enkelte sentrene variere av ulike årsaker. Vi kan ikke se at dette er en alvorlig svakhet i forhold til det vi har undersøkt. Rollen til MSD Norge AS i denne studien er det detaljert gjort rede...

15.12.2005: Statens legemiddelverk omtaler på sin nettside den såkalte Seroxat-saken, som en privatperson hadde anlagt mot Legemiddelverket med krav om erstatning for helseskade påført ved Seroxat-bruk, med den begrunnelse at godkjennelsesprosedyren ikke hadde vært forsvarlig, herunder at det i preparatomtalen var utelatt viktige og alvorlige bivirkninger (1). Statens legemiddelverk skriver at saken nå er rettskraftig avgjort etter at anken ble trukket under ankeforhandlingen. Som prosessfullmektig for den skadede finner jeg det nødvendig å knytte noen bemerkninger til de opplysninger om sakens avslutning...

15.12.2005: Jeg har med interesse lest Christian Drevons nedsettende kritikk (1) av boken Sukker – en snikende fare (2) i Tidsskriftet nr. 15/2005. I samme nummer finnes også en liknende, men mindre ekstrem kritikk (3) av Fedon A. Lindbergs bok Sukkerbiten (4). Det er interessant at representanter for det bestående ernæringsetablissement velger å angripe bøker som beskriver et annet opplegg til løsning av vår tids livsstilssykdommer enn det de selv står ansvarlig for. De nevnte kritikerne er selv sterke eksponenter for et kostholdssyn som har vist seg å føre til økende sykelighet i befolkningen gjennom...

15.12.2005: Statens legemiddelverk vil påpeke at Edmund Asbølls klient tapte saken på alle punkter i dommen fra Oslo tingrett, og at Statens legemiddelverk ikke fikk noen kritikk for fremgangsmåten da Seroxat ble godkjent. Dommen fra Oslo tingrett er rettskraftig etter at Asbølls klient trakk anken i lagmannsretten og et senere kjæremål til Høyesterett ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Statens legemiddelverk gjennomgikk forut for godkjenningen av Seroxat all nødvendig dokumentasjon i søknaden. Den delen av dokumentasjonen som søkeren ikke sendte inn etter datidens regelverk og retningslinjer...

15.12.2005: I sin kritkk av våre anmeldelser av to bøker i Tidsskriftet nr. 15/2005 karakteriserer Karl Jensen oss som lysenkoister. Det argumentet lar vi ligge. Viktigere er det å gripe fatt i påstanden om at vi står for et kostholdssyn som er ansvarlig for økende hyppighet av «diabetes og fedme, men også (om) en rekke andre sykdommer, inklusive en vedvarende epidemi av hjerte- og karsykdommer …». Gjennom de siste 30 – 40 år har kostholdet gradvis endret seg i den retning som har vært anbefalt av norske helsemyndigheter og i tråd med tilsvarende anbefalinger fra alle land som har slike. Den totale...

15.12.2005: En psykiater og to psykologer er under etterforskning for attestfusk og korrupsjon. De har hatt tallrike oppdrag som sakkyndige i norsk rettsvesen i mange år. Min intensjon er på ingen måte å bidra til forhåndsdømming. Jeg vil fremme et betimelig spørsmål om hvorvidt samrøren mellom medisin, psykologi og rettspleie i seg selv representerer et rettssikkerhetsproblem. Er det på tide at Den norske lægeforening tar et initiativ til at bruken av sakkyndige i norsk rettspleie blir begrenset? Profesjonalisering og medikalisering av rettspleien oppfatter jeg som et fenomen som har fått utvikle seg...

15.12.2005: I Tidsskriftet nr. 16/2005 advarer Odd Erik Johansen & Kåre Birkeland mot skepsis i forhold til insulinbehandling ved type 2-diabetes (1). De har helt rett i at slik behandling reduserer mikrovaskulære komplikasjoner (2). De skriver: «Derfor innledes behandlingen med livsstilstiltak, deretter blir det gitt tabletter og senere insulin i kombinasjon med tabletter eller som eneste behandling. Det er imidlertid ikke noen entydig dokumentasjon for rekkefølgen på dette, og noen benytter sågar insulinpumpebehandling til type 2-diabetikere som førstevalgsterapi» (1). Et slikt perspektiv er mangelfullt...

01.12.2005: Den siste tiden har en svært aktiv reklamekampanje pågått i regi av Bayer AS, produsenten av medikamentet Levitra (vardenafil) mot erektil dysfunksjon. Under foregivende av (bare) å ville pasientenes beste, gjør Bayer legene til sine fotsoldater for å få Levitra inn på markedet. Vi urologer har fått stadige henvendelser med spørsmål om vi «ikke ønsker flere tilbakebetalingskort», som vi så skal gi våre pasienter i hånden – sammen med en Levitra-resept. Produsenten har nemlig lovet pasientene pengene (for en firepakning med tabletter) tilbake dersom medikamentet ikke virker, dvs. ikke gir...

01.12.2005: Takk for nyttig påminnelse om denne formen for markedsføring. Jeg er enig med Vatne i at leger ikke skal være mellommenn for utlevering av tilbakebetalingskort til pasientene. «No cure, no pay» kan i noen situasjoner være et greit markedsføringstiltak, men ikke en aktivitet legene skal delta i. Man kan ellers spørre seg hvorfor slik garantiinformasjon ikke legges inn i pakningen? Legeforeningen har hatt flere debatter, også på landsstyremøter, om forholdet til den farmasøytiske industri, og det er gjort landsstyrevedtak om temaet senest i Bergen i mai 2005. Legeforeningen har dog ikke...

01.12.2005: I høst satte Bayer Pharma i gang et nytt og innovativt prøveprosjekt. Pasienter som får forskrevet potenspillen Levitra, men som ikke får ereksjon, skal få pengene tilbake («Levitras løfte»). Før vi satte i gang prøveprosjektet, foretok vi en grundig juridisk vurdering av lovligheten av konseptet. Det ble konkludert med at løftet ikke strider mot gjeldende lov, og at dette ikke er å anse som reklame rettet mot allmennheten. Kampanjen har, som forventet, skapt engasjement. Både leger, myndigheter, konkurrenter og journalister har delte syn på saken. Vi har mottatt svært mange positive...

01.12.2005: I en artikkel i New England Journal of Medicine foreslår Verhagen og Sauer retningslinjer for medisinske drap på nyfødte (1). I Nederland var det i perioden 1997 – 2004 22 rapporterte tilfeller av medisinske drap på nyfødte. I alle tilfellene var barnet født med ryggmargsbrokk. Dette er bakgrunnen for at jeg som en voksen, født med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, reagerer. Jeg føler et behov for å korrigere oppfatningen av ryggmargsbrokk som en tilstand man helst burde slippe å leve med. Verhagen og Sauer hevder at et barn med den mest alvorlige formen for spina bifida vil ha en ekstremt...