30.04.2012: Jeg vil takke Harald Brauer & Egil W. Martinsen for en lærerik artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2012 om puerperalpsykose (1). Jeg savner strukturerte opplegg for spedbarnet og ektefellen (nattpasient) i sykehuset. Når barnet blir borte i dagevis, vil noen mødre tro de har drept det. Det blir et ekstra lidelsestrykk, noe som kanskje kan være en bidragende årsak til redusert virkning av nevroleptika (slik som i dette tilfellet)? Vi som har fulgt opp slike pasienter i flere måneder etter utskrivning, kjenner deres fortvilelse og frustrasjon i den nye morsrollen. Vi har også sett at de ikke har fått...

30.04.2012: Vi takker Carl S. Albretsen for viktig innspill til vår artikkel om behandling av en kvinne med postpartumpsykose (1). Det er dramatisk når moren til et spedbarn blir alvorlig syk. Helsearbeidere får plutselig ansvaret for ikke bare én pasient, men en hel familie. Slike situasjoner har ikke helsevesenet alltid taklet like godt. Det tok lang tid før kunnskapen om betydningen av kontinuitet i kontakten mellom barn og foreldre ble tatt på alvor, slik at foreldrene kunne være til stede når barna ble innlagt i sykehus. Likeledes har helsevesenet ikke alltid vært gode nok til å følge opp pasienters...

30.04.2012: I Tidsskriftet nr. 3/2012 står det om HUNT-undersøkelsen at «Flere enn 100 000 personer har samtykket til at anonymiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelige for godkjente forskningsprosjekter» (1). Jeg fant også samme formulering på HUNTs informasjonssider (2). Jeg antar at dette er feil ordbruk og at det skulle stått avidentifiserte istedenfor anonymiserte. Forvirring omkring avidentifiserte og anonymiserte er utbredt, men uheldig, siden regelverket er helt ulikt for de to opplysningstypene. Anonymiserte opplysninger er ikke lovregulerte og omtales heller normalt ikke som...

30.04.2012: Karl Bjørnar Alstadhaug & Søren Jacob Bakke hevder i Tidsskriftet nr. 3/2012 at synkron utladning fra nevronene i oliva inferior er årsak til palatal tremor (1). Undertegnede tror at de med dette har latt seg lure av en meget utbredt myte i nevrologisk litteratur. Oliva inferior er den viktigste precerebellære kjernen i medulla oblongata. Den mottar afferente fibre fra ryggmargen og mange deler av hjernen. Efferente fibre går utelukkende til lillehjernen. Toveisforbindelsene mellom oliva inferior og lillehjernen er organisert etter et spesielt sonemønster (2), men ikke slik at hele eller deler...

30.04.2012: Det er, som bemerket av Espen Dietrichs, en utbredt oppfatning at det er cellene i oliva inferior som genererer de 2 – 3 Hz rytmiske sammentrekningene i ganen som karakteriserer palatal tremor. Dietrichs argumenterer med tyngde og overbevisning for at denne årsaksforklaringen er feil, gir sin støtte til en alternativ teori av Kane & Thach fra 1989, og kan meget vel ha rett (1). Teorien tar imidlertid ikke i betraktning de okulære oscillasjonene (2) som også ofte ses ved hypertrofisk olivadegenerasjon (3). En amerikansk forskningsgruppe imøtegår samtlige av de klassiske argumentene som...

30.04.2012: Direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet hevder i Tidsskriftet nr. 7/2012 at svineinfluensavaksinen Pandemrix var klinisk testet og at min påstand i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 5/2012 om at den ikke var klinisk testet derfor er feil (1, 2). Jeg burde naturligvis ha uttrykt meg annerledes, for «ikke klinisk testet» er et svært upresist begrep. Jeg burde i stedet ha skrevet «ikke tilstrekkelig klinisk testet». Og ganske særlig ikke tilstrekkelig klinisk testet til å anbefale vaksinering av hele den norske befolkning. Det er poenget. Mye kan kalles klinisk testing av et...

30.04.2012: I kommentarer til den såkalte Tysse-saken (1) påstår Hemmersbach og medarbeidere at dopinganalysene står på trygg grunn og er feilfrie (2). Dette utsagnet er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning av at 94 uavhengige fageksperter, inkludert 45 professorer, har signert på at data fremskaffet ved WADA-laboratoriet i Roma ikke påviser CERA i Tysses urin. Se også tilsvar fra Waaler og medarbeidere (3). Av de to anvendte metoder har isoelektroforese (IEF)-metoden gitt resultater av svært dårlig kvalitet, hvilket gjør det vanskelig å tolke dataene. Disse har WADA forsøkt å forbedre ved å manipulere...

30.04.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 og nr. 3/2012 er det to underlige ledere av henholdsvis Stine Bjerkestrand (1) og Charlotte Haug (2). De to lederne har i beste fall en uklar agenda. De er skrevet på en måte som jeg oppfatter som diskreditering av forskere som har gjort en mønstergyldig studie som gir håp for tusenvis av pasienter. Denne blir satt opp mot en metaanalyse av Lillebeth Larun & Kirsti Malterud, som ble publisert i Tidsskriftet i 2011 (3). Sistnevnte er der faglig medarbeider. Bjerkestrands leder er allerede kommentert av flere. Hun er bekymret for at Larun & Malteruds studie ble møtt med...

30.04.2012: Stein Chr. Hexeberg hevder i Tidsskriftet nr. 6/2012 fortsatt at jeg burde ha omtalt «den omfattende vitenskapelige kritikk» av de såkalte Litauen-studiene og henviser på ny til SMM-rapporten om nakkeslengskade (1). Kritikken, som i hovedsak gjelder lav statistisk styrke, er ikke spesielt omfattende, og den er blitt besvart i to artikler (2, 3). Etter det er det, så vidt vites, ikke blitt publisert noen vitenskapelig funderte innvendinger mot studiene. Jeg mente det ikke var riktig å belemre Høyesterett med detaljer fra en vitenskapelig debatt som syntes avsluttet på grunn av mangel på innlegg...

17.04.2012: Lege Rolf Kirschner kommer i Tidsskriftet nr. 5/2012 med noen underlige utfall mot undertegnede (1). (Bakgrunnen er en kritisk kommentar om rituell omskjæring som jeg skrev sammen med Reidar Pedersen og Anne Hambro Alnæs (2)). For det første mener han at det er den lutherske teologen i meg som har tatt frem slåsshansken. Da overser han helt at mine to medforfattere, som er henholdsvis lege og filosof (Reidar Pedersen) og medisinsk antropolog (Anne Hambro Alnæs) også har bidratt til kommentaren. For det tredje glemmer han i farten å nevne at jeg ikke er praktiserende prest, verken i eller...

17.04.2012: I Tidsskriftet nr. 4/2012 skriver Ragnhild Ørstavik (1) om en ny tvillingstudie fra Stanford University, som viste at miljøet hadde en større betydning enn gener (2). Camilla Stoltenberg ved Nasjonalt Folkehelseinstitut er ifølge innlegget ikke enig med de amerikanske forskerne (1). Jeg synes derimot at studien høres plausibel ut. Allerede foreliggende studier viser at autister har skyhøye kvikksølvverdier målt i håret, en nedsatt evne til å skylle ut tungmetaller, og ofte positiv effekt av en kvikksølvutledende behandling (3, 4). Adams og medarbeidere (5) og Vojdani og medarbeidere (6) har...

17.04.2012: Charlotte Haug hevder i Tidsskriftet nr. 5/2012 at Folkehelseinstituttet 23.10. 2009 visste at vaksinen Pandemrix ikke var «klinisk testet», at «WHOs egen vaksinesikkerhetskomité hadde uttrykt bekymring» og at den nye influensaen var «ufarlig for de aller fleste» (1). Det er én feil, en delvis feil og én rett påstand. Vaksinen var klinisk testet. For det første var Pandemrix med et annet virus (fugleinfluensaviruset H5N1) testet på flere tusen personer. For det andre hadde flere tusen personer fått Pandemrix med A(H1N1)pdm09-viruset i kliniske studier, hvorav noen er omtalt i det europeiske...

17.04.2012: Jeg trodde Tidsskrift for Den norske legeforening var et vitenskapelig tidsskrift. Riktignok med takhøyde for ulike ytringer og meninger, men med en grunnleggende naturvitenskapelig retning. Jeg har også trodd at artiklene i Tidsskriftet ble kontrollert med henblikk på kvalitet, etterrettelighet og kildebruk. Nå er jeg ikke så sikker lenger. I Tidsskriftet nr. 3/2012 sto det nemlig en meget underlig kommentarartikkel av Iver Mysterud (1). Man skal ikke ha store fysikkunnskaper for å vite at jordoverflaten ikke har «overskudd av elektroner» som strømmer inn i kroppen når vi står på den (1), og...

27.03.2012: Lars Jacob Stovner er i et innlegg i Tidsskriftet nr. 1/2012 (1) uenig i min påstand i Tidsskriftet nr. 18/2011 (2) om at saken om nakkeskade ble ensidig belyst. For Høyesterett var det rettsoppnevnt to sakkyndige. Retten uttaler at det særlig er professor Stovner som viser til generell medisinsk forskning i sin sakkyndigerklæring. Jeg har gått gjennom hans erklæring for Høyesterett. Ved gjennomgang av Litauen-studiene nevnes ikke den omfattende vitenskapelige kritikken av studiene. Det er påfallende at Stovner neglisjerer flere studier som kritiserer Litauen-undersøkelsene (3). Jeg fastholder...

27.03.2012: Vi ser til vår fryd at vår bok Etikk – teori og praksis, utgitt på Cappelen Damm Akademisk i juni i fjor, får positiv omtale i Tidsskriftet nr. 2/2012 (1). Det gleder oss stort at anmelderen har funnet den både oversiktlig og interessant. Anmelderen har tydeligvis lest både godt og grundig, noe som også reflekteres i at han har oppdaget et par pinlige feil. At helsedirektøren får etternavnet Hansen i stedet for Larsen (s. 158), er en beklagelig miss som forfatterne fullt og helt tar på sin kappe. Vi har tidligere rødmet da en kollega gjorde oss oppmerksomme på at den nasjonale forskningsetiske...

27.03.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 mener Stine Bjerkestrand at bloggermakt og kampanjejournalistikk har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingen av forskningsmidler (1). Artikkelen tar utgangspunkt i kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Bjerkestrand hevder at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har «etablert seg som en pressgruppe» som «jevnlig [kommenterer] lenker til stoff om tilstanden» (1). Dette forstår jeg som en negativ holdning til at bloggere som selv har kronisk utmattelsessyndrom skal kunne gi uttrykk for...

27.03.2012: Annette Giljes respons i Tidsskriftet nr. 5/2012 (1) føyer seg inn i rekken av flere liknende reaksjoner jeg har fått i sosiale medier på lederartikkelen Maktskiftet (2). Mange ønsker å fortelle meg at gradert trening ikke virker, at jeg ikke lytter til pasientenes erfaringer og at jeg ikke anerkjenner Fluge og medarbeideres forskning. Jeg er ikke lege og tar derfor heller ikke i lederartikkelen stilling til behandling av kronisk utmattelsessyndrom (2). Jeg har kun pekt på at det finnes ulike alternativer, hvorav ett har fått svært mye oppmerksomhet i både sosiale og «tradisjonelle» medier, og...

27.03.2012: I Tidsskriftet nr. 1/2012 skriver Knut-Arne Wensaas en oppfølgingssak (1) til artikkelen som ble publisert i Gut i 2011 (2). Det slo meg at det ble hoppet bukk over en viktig årsaksfaktor til både irritabel tarmsykdom og kronisk utmattelse: Det ble ikke korrigert for terapien. Hvor er gruppen med påvist giardiainfeksjon som ikke fikk antibiotisk behandling eller som fikk restituert tarmfloraen med effektive, levende probiotika etter behandlingen (3)? I min 30-årige praksis har jeg sett veldig mange pasienter med diagnosen irritabel tarmsykdom og/eller kronisk utmattelse som hadde allergi mot...

06.03.2012: I en leder i Tidsskriftet nr. 1/2012 påpeker Torvid Kiserud at svangerskapets varighet er underlagt variasjon på linje med all annen biologisk variasjon. Svangerskapets lengde vil måtte bli et evig tema så lenge man tar utgangspunktet i siste menstruasjons første dag. Ultralydundersøkelser, som er kalibrert ut fra dette, vil måtte avsløre avvik. Eggløsningstidspunktet eller enda bedre, konsepsjonstidspunktet ville gi et bedre begrep om svangerskapets lengde. Et forhold er i hvert fall sikkert: Man er ikke gravid når man har menstruasjon; ovulasjonen finner sted to uker før menstruasjonen...

06.03.2012: Vi takker for at Pernille Nylehn har tatt seg bryet med å anmelde allmennlegesiden på Helsebiblioteket.no i Tidsskriftet nr. 2/2012 (1). Konstruktive innspill stimulerer til forandring, og enkelte av forslagene er allerede tatt til følge. Listen med skåringsverktøy er revidert, og vi har en løpende diskusjon i redaksjonen om vi bør lenke opp til Pasienthåndboka.no. Pasienthåndboka.no er reklamefinansiert, og dessverre vil pasienten få en utskrift med reklame på dersom legen tar utskrift. Dette har vi til nå ansett som uheldig, og har derfor valgt å unngå lenke til Pasienthåndboka.no. Målet med...

06.03.2012: Stine Bjerkestrand setter i Tidsskriftet nr. 2/2012 søkelys på hvorfor noen studier får stor oppmerksomhet, andre ikke (1). Internett-baserte responser fra pasienter viser sterke reaksjoner på innlegget. Grunnen er vel enkel: Forskningsartiklene Bjerkestrand har valgt for å belyse poenget, synes uegnet fordi de er så forskjellige. Det ene eksemplet er Fluge & Mellas intervensjonsstudie om behandling av kronisk utmattelsessyndrom med rituximab og det andre er Larun & Malteruds metaanalyse om treningsbehandling. Intervensjonsstudien handler om et helt nytt funn der bruk av immunmodulator...

06.03.2012: Stine Bjerkestrand trekker i Tidsskriftet nr. 2/2012 frem treningsbehandling, dvs. gradert (progressiv) opptrening, og insinuerer at det ikke er holdepunkter for at denne tilnærmingen er skadelig for personer med kronisk utmattelsessyndrom (1). Pasienterfaringer og forskning tyder på det motsatte (2, 3). Hun peker også på organiserte pressgruppers makt til å påvirke dagsorden i pressen. Om det her siktes til pasientforeningene, er ikke presisert. Pasientforeninger har et samfunnsmandat til å kjempe for bedre helsetjenester og ytelser for sine medlemmer. Når tilbakemeldinger vitner om store...

06.03.2012: Jeg tillater meg å berømme Stine Bjerkestrands leder i Tidsskriftet nr. 2/2011 med omtale av den massive PR for at kronisk utmattelsessyndrom er en autoimmun lidelse (1). Jeg har en annen forklaring og en annen behandling å foreslå. Dette er en lidelse som mest rammer aktive mennesker med mye trening. I Bergen ble det en epidemi etter at pasientene fikk en kraftig diaré på grunn av en parasitt i drikkevannet. Slike diareer gir tap av fosfat, og hos idrettsfolk med lavt fosfatinnhold vil fosfattapet bli så uttalt at det blir en tilstand som minner om den tilstand som man så hos...

06.03.2012: Professor i medisinsk etikk, teologen Jan Helge Solbakk og hans medforfattere, får en profilert plass til en kommentar om rituell omskjæring og helsehjelp i Tidsskriftet 2/2012 (1). Det er noe uklart om kommentaren står for seg selv eller samtidig er et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet. Uansett er jeg noe forbauset over at en høring fra myndighetene, der det bes om svar på om hvorvidt omskjæring av guttebarn bør inngå i et organisert og kostnadsdekket helsetilbud, med en gang gjenopptar diskusjonen om et forbud. Den medisinske argumentasjonen vil kunne besvares senere. Med hensyn...

06.03.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 argumenterer Jan Helge Solbakk og medarbeidere mot at omskjæring kan være sykdomsforebyggende (1). De viser til studier om forekomst av hiv i Afrika som har påvist at den lavere forekomsten av hiv i deler av Afrika der man praktiserer omskjæring, snarere skyldes strengere seksualmoral og sosial kontroll av seksualiteten hos muslimske menn og kvinner (1). Imidlertid finnes det dokumentasjon på at rituell omskjæring er forebyggende. Blant annet påviser flere studier sammenheng mellom humant papillomvirus (HPV) og omskjæring av menn. I Sør-Afrika har det vært vist at...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2011 spør Stine Bjerkestrand på lederplass hvorfor noen studier får stor medieoppmerksomhet, mens andre forbigås (1). Hun serverer konspirasjonsteorier til svar. Det handler om forskning rundt kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) og hva bloggere og journalister har vært opptatt av i høst. Jeg blir i artikkelen navngitt som blogger og deltaker i en «kampanje» ledet av en (ukjent) «strateg». Dette siste medfører ikke riktighet, og hentydningene oppleves som absurde. Hva jeg har vært opptatt av gjennom de siste to år er å dele kunnskap som ikke alltid spres like godt gjennom...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 spør Stine Bjerkestrand hvorfor noen studier får stor medieoppmerksomhet, mens andre vekker liten reaksjon (1). Dette gjør hun ved å sammenlikne responsen på en metaanalyse av tilpasset øvelsesbehandling (1) med oppmerksomheten rundt en randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert studie av B-lymfocyttdeplesjon hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (ME) (2). Responsforskjellen er påregnelig. Den første studien gjengir kjent stoff i en vidt definert pasientgruppe, mens intervensjonsstudien er den første som indikerer at en undergruppe av pasienter med kronisk...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 retter Stine Bjerkestrand en rekke grove beskyldninger mot TV 2s dekning av Øystein Fluge og Olav Mellas forskning på kronisk utmattelsessyndrom (ME) (1). De to Haukeland-legenes studie om rituximabs positive effekt på pasientene ble bredt omtalt på TV 2. Bjerkestrand mener at vi i TV 2 blant annet har vært ensidige, at vi systematisk har overtolket resultatene og unnlatt å stille kritiske spørsmål. Hun fremstiller oss som nyttige idioter for organiserte grupper som presser frem millionbevilgninger til forskerne. Undertegnede er en av journalistene som har jobbet med...

21.02.2012: Ja, det kan se ut som dette er konklusjonen i en artikkel (1) det refereres til i Tidsskriftet nr. 2/2012 (2). Riktignok synes det som om artikkelen egentlig har en annen konklusjon: Den nedsatte risiko for hjerteinfarkt hos moderate alkoholbrukere sammenliknet med avholdende skyldes ikke alkoholens mulige økning av konsentrasjonen av HDL-kolesterol. Men referatet angir klart at studien viser at alkohol beskytter mot hjerteinfarkt. Vil forfatterne være enige i det? Mange undersøkelser av sammenhengen mellom sykdom (av forskjellig slag) og alkohol viser nadir på kurven ved pluss/minus to glass...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 undres Stine Bjerkestrand i en interessant leder (1) hvorfor Larun & Malteruds artikkel om treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom (ME) (2) fikk så lite oppmerksomhet, mens Fluge og medarbeideres artikkel (3) om rituximabbehandling av pasienter med samme tilstand fikk svært stor medieoppmerksomhet. Hun er i den forbindelse også innom et TV2-intervju med meg i kjølvannet av Fluge og medarbeideres artikkel hvor jeg ber om at det blir gjort en granskning av den behandling pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har fått av det norske helsevesenet. Mine...