20.02.2000: Rett før jul innledet Bjørnstad et 12 måneders engasjement ved Green Lane Hospital i Auckland på New Zealand. Selve nyttårskvelden hadde han tilkallevakt. I parken utenfor huset der han bor, var det stor tusenårsfest. TV-dekningen gikk over hele verden. Den første soloppgangen i det nye millenniet ble vist fra Gisborne ved det østligste kapp. Nyfødt med hjertefeil Nyttårsfyrverkeriet i byen var gedigent. Men for Bjørnstad var festen over idet han ble oppringt klokken 0059 om et nyfødt barn med cyanotisk hjertefeil. Gutten ankom sykehuset ca. klokken 0200. Det viste seg å foreligge en...

10.02.2000: – Vi har ingen problemer med å fylle den avtalte tiden med Legeforeningen, sier leder Dag Lunde. Han kan konstatere at interessen for rådgivning har vært større enn for kursene og større enn hva man hadde forventet. 79 personer har søkt rådgivning ved senteret, mens i overkant av 60 har deltatt på kurs. De fleste legene som har søkt seg til senteret har vært under 50 år. Fordelingen mellom kjønn har vært jevn. 37 kvinner og 42 menn har benyttet seg av rådgivningstjenesten, 28 kvinnelige og 34 mannlige leger har deltatt på kursene. Hvorvidt legen arbeider i allmennpraksis, ved sykehus eller har...

10.02.2000: Brukerundersøkelsen omfatter over 4000 kreftpasienter, både inneliggende og polikliniske, og er den største som noensinne er gjennomført ved Radiumhospitalet. Pasientene har svart på over 100 spørsmål om alt fra pasientrettigheter og ventetid til informasjon og hvordan de har oppfattet kvaliteten på behandling og pleie, mat og renhold. Undersøkelsen viser at 91% av de innlagte og 92% av de polikliniske pasientene generelt sett er fornøyde med sykehusets tjenester. 95% har full tillit til legenes og sykepleiernes faglige dyktighet. Men undersøkelsen avslører også områder som kan forbedres. Det...

10.02.2000: Bruken av DNA-tester ved familiegjenforeningssaker bør stoppes inntil de etiske problemstillingene som kan reises i forbindelse med bruk av slike tester er nøye vurdert, mener Bioteknologinemnda. I tidsskriftet Genialt nr. 4/99 omtales noen alvorlige etiske problemstillinger som kan reises i forbindelse med DNA-testing i gjenforeningssaker: – Dersom det ikke er samsvar mellom DNA-testen og angitte familieforhold, kan det tenkes at man har tvunget frem kunnskap som kan føre til sterke menneskelige reaksjoner mellom de som berøres. – Ved DNA-testing risikerer man å gripe inn i personers...

10.02.2000: Som eneste sykehus i Norge tester Aker sykehus ut håndholdte datamaskiner som skal gjøre det mer effektivt å fylle ut blanketter som det finnes hopetall av ved sykehuset. Medisinsk og Kirurgisk klinikk er valgt ut til forsøket. Siden aktiviteten ved disse to klinikkene er svært forskjellig, får man testet løsningen på alle forhold. Mange muligheter Løsningen kan benyttes til alle typer blanketter, rekvisisjoner eller henvisninger til for eksempel blodprøver, røntgen, resepter, fysioterapi osv. – Det har vært et stort arbeid, medgir Elisabeth Bakken ved sykehusets IT-avdeling, som har vært...

10.02.2000: Mindre enn én av fem spesialister innen sykehusfagene indremedisin, kirurgi, anestesi og pediatri opplever at de har hatt regelmessig veiledning i utdanningstiden. Mindre enn 10 % av dem opplevde å ha tid til faglig fordypning. Bruker 8–9 år Rapporten fra Legeforeningens forskningsinstitutt viser resultatene av en spørreundersøkelse blant spesialister som fikk godkjenning i 1996–97 og som tok utdanningen i Norge (1). I alt 1 085 leger mottok et spørreskjema i desember 1998 og 86 % svarte. 41 av 43 mulige spesialiteter var representert i utvalget. 64 % av respondentene var spesialister som...

10.02.2000: I en artikkel i desembernummeret av Nature Medicine rapporterer amerikanske nevrologer om oppsiktsvekkende resultater med stamcelletransplantasjon hos rotter med ryggmargsskade (1). Innen en måned etter at paralyserte rotter hadde fått musestamceller transplantert til lesjonen i ryggmargen, var de i stand til å løfte på bakenden og halte med bakbeina. Migrasjon og differensiering Tidsskriftet Science omtaler resultatene som et viktig skritt i arbeidet for å finne frem til en transplantasjonsterapi for pasienter med ryggmargsskade (2). Det understrekes at forskningen er høyst eksperimentell og...

30.01.2000: I forbindelse med det eksperimentelle nummeret av BMJ 13. november 1999 som hadde som tema ny teknologi i medisinen og medisinske tidsskrifter, skrev redaktøren Richard Smith at de fleste tidsskrifter med forskningsartikler vil komme til å forsvinne. Forskning vil bli publisert i elektroniske databaser. De få tidsskrifter som vil overleve, vil ha som oppgave å sortere det som ligger i databasene for å formidle det viktigste til klinikere (1). I forbindelse med forslaget om et nytt Internett-basert publiseringsforum for vitenskapelige artikler, e-biomed, var reaksjonene fra de største...

30.01.2000: Katalogen er delt i tre deler: eksisterende grupper, metoder og verktøy og konkrete opplegg. Den finnes kun på Internett. – Smågrupper som mangler ideer eller som skal starte opp for første gang, vil ha stor nytte av en slik katalog, mener veilederkoordinatorene Bente Aschim og Sverre Lundevall. Sammen med Kristin Prestegaard og Peter Prydz har de stått for innsamling av stoffet og ideen til opplegget. Ved å fylle ut et skjema direkte på nettsiden kan man sende inn egne bidrag til katalogen. – Vi er svært interessert i å få vite om opplegg som egner seg for publisering i en slik katalog, sier...

30.01.2000: I en hovedoppgave i anvendt språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim har Janne Bromseth sammenliknet Eyr, som er allmennpraktikernes debattforum på Internett, med en politisk venstreradikal debattliste som hun har gitt pseudonymet Radikalt Forum. Blant spørsmålene hun har forsøkt å svare på er: Hva kjennetegner debattkulturen på Eyr, og hva synes allmennlegene selv er bra og dårlig debattkultur på denne e-postlisten? Bromseth sier til Tidsskriftet at kommunikasjonen på Eyr til tider har et intimt og personlig preg, samtidig som hvem som helst kan lese det:...

30.01.2000: Få har stayerevnen til ungareren Ignaz Semmelweis (1818–65) som for cirka 150 år siden møtte massiv motstand blant kolleger da han ropte varsku om sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Desto viktigere er det ifølge instituttsjef Bjørn Guldvog ved Stiftelse for helsetjenesteforskning, HELTEF, at helsevesenet bygger opp et tilfredsstillende system for å fange opp dem som varsler om fagfolk som svikter i helsevesenet. Regionale komiteer – Det hadde vært ønskelig om legene kunne ta opp kvalitetsforbedringer internt, men jeg tror denne...

30.01.2000: De fem sakkyndige som ble oppnevnt etter at det ble sådd tvil om habiliteten til seksjonsoverlege Stein Kaasa ved regionsykehuset i Trondheim, hadde frist på seg til 1. januar 2000 for å levere sine uttalelser. Til nå har Helsetilsynet imidlertid bare mottatt vurderinger fra to av de sakkyndige. De tre andre bad om utsettelse til månedsskiftet januar–februar 2000. Vurderingene skal forelegges partene i saken: legen som varslet om den påståtte malpraksisen, den påklagede legen og sykehusledelsen. – De involverte partene skal få lese igjennom og kommentere uttalelsene før Helsetilsynet avslutter...

30.01.2000: Først sju år etter at operasjonsresultatene til hjertekirurgene i staten New York i USA ble offentliggjort første gang i New York Newsday, er det nå gjennomført en studie av hvordan dette påvirker deres praksis (1). Samtlige 150 hjertekirurger ble tilsendt et spørreskjema, og svarprosenten var 69. 30 % mente at deres egen praksis var endret, og 37 % at andre kirurger hadde endret praksis. Manipulasjon av resultatene syntes å være hyppig forekommende, og dette har medført et helt nytt vokabular. Ved å beregne for høy risiko for pasienten på forhånd (gaming) kan resultatene fremstå bedre enn...

30.01.2000: Å gjøre offentligheten oppmerksom på helseskadelige forhold er på ingen måte begrenset til helsevesenets ansatte. I tobakksindustrien er det flere eksempler på ansatte som av sjelekvaler eller andre grunner har gjort offentligheten oppmerksom på det de har sett og hørt. Tobakksindustrien Et eksempel er Jeffrey Wigand. Han ble tilsatt som forskningssjef i den amerikanske tobakksgiganten Brown & Williamson i 1989. Målet hans var å utvikle en ny og mindre helsefarlig sigarett, men han kom raskt i konflikt med sin arbeidsgiver. Wigand reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte...

30.01.2000: I 1995 nedla Sosial- og helsedepartementet et generelt forbud mot bruken av hjertelaser i behandlingen av pasienter med angina pectoris. Forbudet ble begrunnet med at den prosedyrerelaterte dødeligheten var høy og at behandlingseffekten ikke var godt nok dokumentert. Departementets avgjørelse kom bare kort tid etter at Feiringklinikken hadde gått til innkjøp av en hjertelaser. Saken førte til opphetet debatt i både fagmiljøene og pressen. Det ble imidlertid gitt dispensasjon for bruk av hjertelaser i kliniske forsøksprotokoller. Mest kjent er den såkalte TMR-studien, et samarbeidsprosjekt...

30.01.2000: Sjeflege Kenneth Nordstrand ved Feiringklinikken gikk med planer om å selge klinikkens hjertelaserutstyr, da han fikk vite at forbudet mot hjertelaserbehandling blir opphevet. Nordstrand sier at departementets avgjørelse betyr at Feiringklinikken likevel vil beholde utstyret. – Etter at de siste pasientene i forsøksgruppen i TMR-studien ble behandlet i fjor, har vi rett og slett ikke hatt lov å tilby andre pasienter behandlingen. Derfor var vi i ferd med å selge laserutstyret, sier han. Han forteller om mange henvendelser fra pasienter med angina pectoris som ønsker å prøve behandlingsmetoden...

30.01.2000: – Det sentrale i helsetjenesten er møtet mellom pasient og behandler. Dette må bygge på respekt og nestekjærlighet, sa helseminister Dagfinn Høybråten da han presenterte Stortingsmelding nr. 26 (1999–2000). Om verdiar for den norske helsetenesta 22. desember 1999. Likeverdig tilgang Bildet av den barmhjertige samaritan på forsiden av meldingen avspeiler intensjonene om helsetjenesten som en solidarisk velferdsordning. Meldingen tar opp sentrale verdispørsmål knyttet til drift, organisering og planlegging av helsetjenesten. Den understreker prinsippet om at alle skal ha likeverdig tilgang til...

30.01.2000: I Odelstingsproposisjon nr. 25 (1999–2000) Om lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. fremgår det at et sykehusselskap skal være atskilt fra fylkeskommunen og være en selvstendig rettslig og økonomisk enhet. Levering av sykehustjenester skal baseres på kontrakter som fylkeskommunen inngår. Dermed kan fylkeskommunen også stille krav til sykehusets ytelser. Det er også fylkeskommunen som skal inngå tariffavtaler med de ansattes organisasjoner. Selskapets styre og en daglig leder får selvstendig ansvar for driften og resultatet ved sykehuset. Regjeringen foreslår imidlertid en rekke...

20.01.2000: – Ved å knytte seg til Ovid oppnår man etter min mening, ikke det beste informasjonstilbudet til legene, sier Jon Henrik Laake som sitter i en rådgivende komité for sykehusbiblioteket ved Sentralsjukehuset i Rogaland. – De fleste Internett-brukere har lært seg å bruke PubMed og har tilgang til Medline via denne. Tjenesten er gratis, har et intuitivt brukergrensesnitt og muliggjør søk i hele basen i en enkelt operasjon. Videre er referansene i PubMed lenket til et voksende antall elektroniske tidsskrifter, hvor High Wire Press dominerer med samlingen av «tunge» fagtidsskrifter, sier Laake...

20.01.2000: Olaf Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt og Jannecke Wiers-Jenssen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning tror at legestanden også i fremtiden vil bestå av ulike typer leger. – Fremtidens lege må kunne beherske flere roller, mener Aasland. Han ser for seg ulike legeroller på en skala med glidende overganger: som en kjøpmann som gir pasienten den behandling han ber om, en kombinasjon av kjøpmann og konsulent som gir råd dersom pasienten spør, forhandlerlegen som har en oppfatning av hva som er best for denne pasienten, men som også er åpen for å endre syn etter...

20.01.2000: Det er Pedagogisk avdeling i Legeforeningen som har koordinert utformingen av kursopplegget. Veilederutdanningen har til nå foregått som vanlige kurs over en til flere dager. Men det har vært vanskelig å nå ut til alle, og ikke alle leger kan ta seg tid til kurset i en stresset hverdag. – Ved å bruke video med veilederhefte og tekstbok tror vi at vi vil nå ut til flere, samtidig som dette kursopplegget blir mye mer fleksibelt, sier Bjørn Oscar Hoftvedt, leder av Pedagogisk avdeling. De har valgt å bruke video for å gjøre kursopplegget levende, samtidig som de tror at de fleste leger har...

20.01.2000: Siden 1990 er 3 000–4 000 pasienter blitt behandlet i mer enn 400 kliniske studier, de fleste i USA. Studiene er i hovedsak tidlige utprøvninger, med få pasienter og med varierende resultater. Forskningssjef Erlend B. Smeland ved Det norske Radiumhospital mener det likevel er god grunn til optimisme. Kreftforsøk i gang i Norge Utenlandske forsøk har kunnet demonstrere en tilbakegang av kreftsvulster ved bruk av direkte injeksjonsteknikk. I enkelte tilfeller har man observert komplette remisjoner. Innen hjerte- og karsykdommer er det gjort lovende forsøk med behandling av koronare restenoser...

20.01.2000: «I nordlige del av Tanzania driver norsk misjon sannsynligvis Afrikas beste sykehus,» skrev Øistein Ylvisaker, kirurg ved Vefsn sykehus, i et leserinnlegg i Tidsskriftet nr.10/1999 (1). Han var opptatt av den akutte tørke- og sultkrisen som Tanzania opplevde våren 1999. Denne førte til at pasienter ikke kunne betale for behandling og mange døde. 300 000 mennesker sokner til sykehuset. Ryktene går om den gode kvaliteten på behandlingen og pasienter strømmer til fra fjern og nær (2). Sykehuset som har 414 sengeplasser, hadde i 1998 11 000 innleggelser. Det ble utført over 3 000 operasjoner og...

20.01.2000: I fremtiden kan xenotransplantasjon bli et viktig supplement til allogen organtransplantasjon. Dermed vil også problemet med organmangel komme nærmere en løsning. For at xenotransplantasjon skal bli en realitet, må man kunne dempe de kraftige avstøtningsreaksjonene og eliminere trusselen om virusoverføring. De fysiologiske, metabolske og etiske konsekvensene av å bruke dyreorganer i mennesker må også avklares. Etter hvert som andelen av eldre i befolkningen øker, vokser antall pasienter med behov for transplantasjon med 5–20 % i året (1). Ventetiden for hjertetransplantasjon har gått opp fra...

20.01.2000: Kvalitet : Dersom man er heldig og har lunsj fra før klokken 1130, kan man få ciabatta med roastbiff istedenfor den tradisjonelle skinken og hvitosten. I disken er det stort sett hvitt brød, ulike typer bagetter og bagels, men pålegget er kjedelig. Når administrasjonen har spist lunsj, er utvalget i disken heller dårlig for leger som skal ha en matbit mellom visitt og nye gjøremål. Prisene er hårreisende: fra 8 kroner for rundstykker til 21 kroner for en ciabatta. Dersom man komponerer sitt eget pålegg, går prisen raskt ned, og man kan selv bestemme hva man vil blande i salaten. Det serveres...

20.01.2000: 2020: En diabetiker slipper å bruke fingertuppene som nåleputer for å måle blodsukkeret hver dag. I stedet kan hun avlese verdien fra en implantert «sukkersensor» på låret. Den er koplet til et insulinreservoar som justerer insulindosen. Blodsukkeret hennes er så godt regulert at legen mener det er usannsynlig at hun vil utvikle vaskulære komplikasjoner og diabetiske nevropatier. Ikke nok med det. Snart kan diabetikeren få den implanterte sensoren fjernet. En ny type biosensor, utformet som et armbåndsur, måler sukkerkonsentrasjonen i vevet og avgir riktig verdi på uret. En tilhørende effektor...

20.01.2000: – Vi ønsker oss en ny sterk pressgruppe for symptomlindrende behandling i Norge, opplyser tidligere leder for Omsorgsrådet, avdelingsoverlege Per Engstrand ved Telemark sentralsjukehus. I kjølvannet av at Nasjonal kreftplan og Livshjelputvalget for alvor har satt symptomlindrende behandling på det helsepolitiske sakskartet, ønsker Engstrand en ny organisasjon som kan fremstå som et faglig lokomotiv innen palliasjon (1–3). – Selv om Omsorgsrådet de senere årene er blitt brukt til offentlige høringer, har rådet manglet noe av den faglige legitimiteten som er viktig for å oppnå resultater. Dette...

20.01.2000: – Etablering av en kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse for personer med innvandrerbakgrunn er ikke lagt på is, forsikrer Finn Aasheim i Sosial- og helsedepartementet. Han viser til at startmidlene til enheten på om lag 1 million kroner ligger i statsbudsjettet for 2000. Han tør likevel ikke spå om snoren til kompetanseenheten kan klippes i løpet av neste år. – Vi er i gang. Sosial- og helsedepartementet har ikke noe ønske om å forsinke dette ytterligere, sier Aasheim. Ett år forsinket Fra politisk hold har det et par år vært ønske om å etablere en kompetanseenhet for somatisk og...

20.01.2000: Sykehuset i Trondheim har nylig ansatt en overlege i en kombinasjonsstilling, hvor halvparten av arbeidstiden er avsatt til klinisk arbeid, mens den andre halvpart benyttes til forskning og fordypning. Det er planer om å opprette flere kombinasjonsstillinger i tiden som kommer. Tid til doktorgrad – Foruten å sikre tilgangen på spesialister, tror vi at kombinasjonsstillingene vil styrke forskning og fagutvikling, sier Jon Helle, overlege og hovedtillitsvalgt ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus. Sykehuset har bestemt at 5–6 overlegestillinger kan disponeres som kombinasjonsstillinger i...

20.01.2000: Den sjette utgaven av Cytostatika – medikamentell behandling ble sendt til alle landets leger før jul (1). Boken er en praktisk veileder i medikamentell kreftbehandling og er nyttig både for primærleger i kontakten med sykehusene og som hjelpemiddel i det daglige praktiske arbeidet. Boken kom ut første gang i 1977 og revideres hvert femte år. Den nye utgaven er betydelig endret i forhold til forrige utgave. – Vi vet at boken brukes og at den er mer enn en «kokebok» for ulike behandlingsopplegg. Den tar også for seg behandlingsintensjon, effektmål og dokumentasjon, bivirkninger og...